Økonomi er viktig, og av vital betydning for at økonomien skal fungere er at individene i samfunnet har tillit til hverandre. Tillit, forventningen om at andre personer vil oppføre seg sannferdig, konstruktivt og forutsigbart, gjør også at samfunnet som helhet kan nyttiggjøre seg ressurser som ellers ikke er tilgjengelige.
Norge scorer i verdensmålestokk svært høyt når det gjelder tillit, og det er en av de ting som gjør det godt å være nordmann. Hva kan dette komme av og hvordan har det utviklet seg? Jeg har ikke noe fullstendig svar men jeg vil illustrere med konseptet budeie. Budeiene gjorde Norges enorme arealer med utmark til en økonomisk ressurs, mens de frigjorde menn til arbeide med fiske eller landbruk.
Gårdene var før i tiden små og familiene lutfattige. Sultedøden var realitet i Norge helt til poteten kom på midten av 1800-tallet. Alle hender måtte være i arbeid for å skaffe mat og ingen kunne ta jobber som var for lette. Og hvem var akkurat stor og sterk nok til å passe dyrene? Familiens større jentebarn og tenåringsdøtre - akkurat store nok til å kunne gjøre jobben. I tillegg var det en stor fordel om buskapen kunne beite på utmarken, basert på en seter som ofte lå langt fra gården. Så hvis bruken av budeier er attraktiv, hvorfor er det hovedsaklig i Norge dette lot seg gjøre? Bruken av budeier forutsetter imidlertid en kulturell utvikling som Norge har vært relativt alene om.
Som vi alle vet er en budeie en jente eller kvinne som holder til på en seter og har ansvaret for dyrene der. En seter er et sesongdrevet og gjerne noe avsidesliggende krypinn som tilhører en større gård hvor helårsdrift er mulig. Andre land har gjetere, altså gutter eller menn som passer dyr, Norge har budeier. I det gamle testamentet og de greske gudefortellinger finnes det mange gjetere, men ingen budeier. Ikke i de norrøne sagaene heller. I mange land er det vanlig at kvinner melker dyr så hva er spesielt med en budeie? Jo - budeia holder til ensom ute på en seter, ikke på en gård sammen med andre folk.
Det er flere forhold som må stemme før seterdrift med budeier blir mulig.
Det første er sikkerheten til både buskap og kvinner. I en bygd hvor det er grov kriminalitet i form av ættefeider eller lignende, må dyrene enten passes av menn eller så kan de ikke beite i utmarken i det hele tatt. Ergo må konfliktnivået i bygda være på et håndterbart nivå, helst i form av slåssing på kirkebakken eller enda fredligere som oppgjør med håndbak eller rævkrok. Skulle det likevel bli noe alvorlig, måtte ikke konflikten eskalere til å gå ut over kvinner eller dyr.
Tilliten og det noenlunde håndterbare konfliktnivået var også avhengig av et felles minste multiplum. Det nytter ikke at de aller fleste i bygda oppfører seg bra hvis det er noen som utgjør en overhengende fare for både budskap og budeier. Det gjaldt det å være sampratet for å kartlegge mulige overtredere.
Så hvis bygda kunne klare å bilegge tvister og ættefeider, og var i stand til å identifisere og irettesett mulige overtredere og i tillegg var isolert nok til at folk utenfra ikke kunne forstyrre situasjonen, så kunne bygda ta i bruk seterdrift med budeier, nyttegjøre seg utmarken som beiteplass og samtidig frigjøre menns arbeidskraft til andre oppgaver. Isolasjonen av endel norske bygder var nok også av stor betydning da den gjorde at bygda var lite påvirket av hendelser utenfor.
Hvis dette ikke lot seg gjøre så måtte kvinnene arbeide nærmere gården og utmarken overlates til mannlige gjetere som ellers kunne gjort andre ting. Det sier seg selv at bruken av budeier var økonomisk mer effektiv, og den spredte seg også over hele Norge. I tillegg til den økonomiske fordelen kom de kulturelle fordelene: at unge kvinner kunne være alene uten tilsyn ble allmenkunnskap, tilliten til at naboen eller andre nærmiljøet ikke vil dra fordel av hverken kvinner eller budskap ble gjengs holdning blandt nordmenn.
Så hvis du i dag lar din tenåringsdatter dra til et annet land på språkreise eller utveksling, eller overlater husnøkkelen til naboen når du drar på ferie så vet du kanskje litt om bakgrunnen.
Jeg håper dere lesere kan komme med andre eksempler på hvordan tradisjonell norsk livsførsel har bidratt til å bygge tillit mellom nordmenn opp gjennom tidene.
