Hans Rotmo er trolig ikke overrasket over reaksjonen på sangen “Vi fra andre”. Ingenting opphisser som humor. Den går nemlig inn uten at man kan verge seg mot den, og det er dette som provoserer mest.
De som kritiserer Rotmo mest lyder derfor oppblåste, selvhøytidelige og kjedelige. Folk tenker: Hva slags samfunn vil det bli hvis disse skal få bestemme?
Da heller litt rølpete humor.
Sanksjoner
Folk må få lov å uttrykke avsky så vel som humor, men det er alltid noen som ikke er fornøyd. De vil ha sanksjoner.
Leder for Trøndelag Teater reagerer som enkelte kristne reagerte på porno i gamle dager; man hisser seg voldsomt opp og man får mistanke om at det foreligger en dragning mot det forbudte.
Teatersjefen mener det ikke stemmer at ingen tør være politisk ukorrekt i Norge.
–Det flommer over av folk som hevder at de bare sier det alle egentlig mener.
Men Norge har kommet lenger, og har fått et mer avslappet forhold til hva man kan si. Men Parnasset har ikke registrert det. De er mer folkeforaktende enn noen gang. Offentligheten er stratifisert - inndelt - på en måte som vi må tilbake til borgerlighetens Kristiania for å finne maken til. Å gid’a meg.
Hvordan vil Seltun “bekjempe” grumset? Kunne vi få en oppskrift?
Teatersjef Seltun mener man i Norge bør bruke mer krefter på å bekjempe konspirasjonsteorier enn på å beskytte de fremmedfiendtliges rett til å ytre seg.
–Samfunnet må ta til motmæle mot konspirasjonsteoriene som sier at muslimene kommer til å overta Europa. Rotmo bruker denne typen retorikk.
«Grums» er ordet Seltun bruker om Rotmos tanker om innvandring. Han mener grumset nører opp under rasisme.
Retorikken minner om et bedehus:
–Vi har et stort rasismeproblem i Norge. Det merker man så snart man går på gata sammen med en innvandrer. Men vi snakker ikke om det. Vi er mer opptatt av å bevare ytringsfriheten enn å bekjempe diskriminering.
Og så setter Selhus støtet inn: han kan straffe Rotmo. Det er uaktuelt med oppsetninger av hans tekster i overskuelig fremtid. Da må han angre.
Seltun står der som en grosserer i en roman av Alexander Kielland, og hans forakt for vanlige folk er på samme nivå.
Han vil gjerne sanere urettferdigheten i verden, med innvandring til Norge.
–Jeg er enig i at det vil pågå en folkevandring de nærmeste årene. Den er et resultat av urettferdigheten i verden. Men vi må takle den på en politisk styrt og klok måte. Ikke med islamofobi og konspirasjonsteorier, sier Seltun.
Bedehus og fortapelse. En moderne svovelpredikant. Vi venter bare på djevelutdrivelse av Rotmo.