Forskere har igjen satt sitt søkelys på Groruddalen, og resultatet av arbeidet er utgitt som en bok, Den globale drabantbyen og Det nye Norge. Redaktørene for boken, professor i journalistikk Elisabeth Eide, professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen og sosiolog Sharam Alghasi uttaler seg om myter som er skapt om Groruddalen, og at det er kun de som bor der som virkelig vet hvor skoen trykker. Groruddalen ser ut til å skulle fremstå som hvilket som helst annet sted i Norge når Thomas Hylland Eriksen uttaler seg.
– Det nytter ikke for utenforstående å forstå et annet sted, slo Hylland Eriksen fast.
– De som bor der vet det utmerket godt selv. Men vi utenfor kan prøve å forstå, og da er det viktig at vi kommer i kontakt med lokalbefolkningen. De stilte opp. Uten den viljen vi møtte hadde det ikke vært mulig å skrive en slik bok.
– Groruddalen er full av myter skapt av mediene. Folk utenfra «kjenner» dalen fra hva de leser i riksmediene, ikke ved å bo i, jobbe i eller besøke området. Det blir som folk flest har inntrykk av Sørlandet som et sommerlig og idyllisk paradis. Det er ikke tilfellet. I Kragerø hvor jeg selv kommer fra er det arbeidsløsheten som opptar lokalbefolkningen. Fiskeren som ikke lenger får fisk ser ikke det paradiset andre ser utenfra. Lokale problemer finnes, men ofte finnes ikke det i hodet på politikere utenfra. Sentrale myndigheter får faktisk mistillit til lokalbefolkningen – for de vet at det er nettopp de som vet hvor skoen trykker. Derfor var det viktig for oss å gi Groruddalen og dens innbyggere sin egen stemme og mulighet til å snakke, påpeker Hylland Eriksen.
Det påpekes at bydel Alna i Groruddalen har sine særegenheter, men er hverken paradis eller helvete. Uansett så fremstår bydel Alna som et område preget av en større grad av utrygghet enn folk flest er vant med. Bare siste året har to menn blitt drept i området. I år har det vært to skyteepisoder, og i den ene ble en person alvorlig skadet. I fjor gikk leder i Alna Høyre, Grete Horntvedt ut og oppfordret folk til å stille opp som natteravner. Overfall og ran gjorde veien hjem utrygg om natten.
Boken presenterer en rekke fortellinger og analyser fra Bydel Alna. Redaktørene og flere bidragsytere skriver blant annet om livet i en flerkulturell barnehage, om vennskap, rase og etnisitet i skolen, om religion som kilde til både fellesskap og splittelse, om idrett og frivillighetsarbeid, om unge voksnes fremtidsvisjoner, om mediebilder og mediebruk og om beboernes forhold til naturen.
Til sammen viser boken at Alna har en særegen lokal identitet og at bydelen – i likhet med de fleste norske steder – verken er paradis eller helvete, men et lokalsamfunn med sine problemer og konflikter, som også kan være et godt sted å høre til.
Bokens redaktører burde kanskje også stille noen spørsmål til alle nordmennene som har forlatt Det Nye Norge.
Med en titt på forsiden på boken, så streifer det en tanke om at slike spørsmål er uinteressante. I den globale drabantbyen, Det Nye Norge, ser det ikke ut til å være plass til nordmannen .
http://www.groruddalen.no/bok-til-forstaaelse-av-den-globale-groruddalen.5056711-77747.html
