Mediene har ikke gitt opp å få overført ABBs egen forklaring i retten til uken, og har anket avslaget om direkte overføring til Høyesterett. Har de ikke registrert at hans budskap er skadelig?
Det er ikke riktig som flere, bla advokat Jon Wessel-Aas, skriver i Aftenposten, at vi må tåle å høre budskapet, hvor ubehagelig det enn er. “Vi vinner ikke som samfunn ved å sensurere det vonde og ubehagelige”, skriver Wessel-Aas.
Men poenget er at Anders Behring Breivik ikke har noe budskap. Hans budskap er mord og ondskap.
Pressen har sammenlignet med rettssaken mot Vidkun Quisling, men heller ikke han sto i retten og uttrykte anger over at de ikke rakk å drepe flere.
Det er dette som gjør ABBs sak så spesiell.
Pressen og publikum har beveget seg i stikk motsatt retning. Til å begynne med har pressen vært uhyre restriktiv med å gjengi hva ABB mener. Under det eneste fengslingsmøtet hvor han fikk lese opp fra en lapp, var det bare Dagbladet som gjenga innholdet, og kun på papir.
Nå er det mediene som vil ha ham live i alle kanaler.
Selv stornazistene benektet massemord, og forsøkte seg med bortforklaringer. ABB gjør det motsatte. Han har en mediestrategi, han er en politisk Hannibal Lecter. Er det riktig av mediene å gi ham maksimal uttelling? Er det riktig å gjøre offentligheten til en stor scene for noe som er patologisk og har vist seg dødelig? Vanlige anstendighetsgrenser blir overskredet. Hensynet til ofrene, pårørende burde tilsi at hans ord ikke skal kringkastes på direkten.
Det finnes 800 journalister som hører hva han sier. Det er ingen fare for at han ikke skal bli sitert. At han skulle ha noe politisk undertrykt budskap er i dag skjøvet helt i bakgrunnen. Megalomanien og ondskapen står igjen.
Det er paradoksalt at en ny psykiaterrapport tilregneliggjør en morder, hvis store prosjekt nettopp er medial eksponering, med massemord som springbrett.
Den tilbakeholdenhet som Oslo tingrett har lagt til grunn er både fornuftig og klok.
