Kringlen

Hans Rustad

Einar Kring­len “hel­om­ven­ding” i synet på Anders Behring Brei­viks til­reg­ne­lig­het var topp­opp­slag i NRKs mor­gen­sen­ding. Han har snudd. Nestoren.

Hører man etter hva Kring­len sier og leser inter­vjuet i Dag og Tid, vir­ker det sna­rere som han står bom stille på samme ideo­lo­giske plass.

Man må ha et sterkt ideo­lo­gisk utgangs­punkt for å beskrive Brei­vik slik Kring­len gjør. Det er lite psy­kia­tri i hans vurdering.

Kring­len har til­brakt to dager i ret­ten. Det får ham til å felle dom­men, og NRK videre­brin­ger vil­lig vekk. Kring­len har falt ned på rik­tig side:

– Er den fyrste rap­por­ten for dår­leg?
– Dei sak­kun­nige har etter mitt syn ikkje teke nok høgd for den ideo­lo­giske over­ty­dinga hans. Alt er tolka i ret­ning vrang­førestellingar. Men verds­biletet hans er ikkje utan kon­takt med denne verda. Dei sak­kun­nige i den fyrste rap­por­ten landa for lett ned på at førestelling­ane hans var bisarre, der andre kunne sett dei meir i saman­heng med det eks­treme poli­tiske synet hans.

Dette er blitt en kli­sje om den første rap­por­ten, men blir ikke mer rik­tig av å gjen­tas mange gan­ger. Husby/Sørheim tar Brei­viks fore­stil­lin­ger på dypeste alvor, men det er sam­men­stil­lin­gen av begre­pene og bru­ken av dem som får drag av uvirkelighet.

Det er typisk at for å kunne felle en dom over Husby/Sørheim må Kring­len “frisk­melde” Brei­viks opp­tre­den i retten.

Redak­tør Svein Gjerdå­ker er innom det vesent­ligste: Utøya og Brei­viks uimot­ta­ge­lig­het for hva han har gjort. Men han forbi­går dette punkt og spør i ste­det om Brei­vik vir­ke­lig kan spille nor­mal. Det er å snu ting på hodet. Brei­viks “nor­ma­li­tet” i ret­ten er i vir­ke­lig­he­ten bekref­tel­sen på at han ikke for­står hva han har gjort i men­nes­ke­lig for­stand. I ste­det ser Kring­len til­reg­ne­lig­het. Han tror ikke Brei­vik greier å spille. Men hvem sier han spil­ler? Han for­sø­ker å rømme unna de mest van­vit­tige tin­gene i Mani­fes­tet, men gjør dette på en måte som er avslørende.

Men ikke for Kringlen.

Då vil ein nok missa kon­trol­len og avsløra seg og koma med ytring­­ar som er ulo­giske, påfal­lande eller utan mei­ning. Eg høyrde ikkje éi slik ytring frå Brei­vik. I til­legg kan Brei­vik vera lett iro­nisk, verta irri­tert, men like­vel ha kon­troll. Og han tek omsyn til både akto­rat og dom­mar og til­pas­sar seg ynska deira. Alt dette talar mot psykose.

Hvor­dan det er mulig å si at Brei­vik ikke ytrer seg “ulo­gisk, påp­fal­lende og uten mening” er vans­ke­lig å for­stå. Da har man kom­met med en fer­dig­la­get opp­fat­ning. Den som lyt­ter hører Brei­viks kol­bøt­ter og logiske brudd.

Holo­caust

Kring­len vil ha større fokus på ideo­lo­gien, men det er nok Kring­lens ideo­logi det er snakk om. Han ser en paral­lell til Holocaust.

Han er ein av oss, men eks­trem. Han har hatt eitt over­ordna mål – kamp mot dei som han mei­ner vil leg­gja lan­det ope for mus­li­mar. For å hindra dette er alt til­late, òg drap av unge men­neske. Det er nær­lig­gjande å dra paral­lel­len til holo­caust. Det var ikkje berre Hit­ler og hans nær­aste med­ar­bei­da­rar som var ansvar­lege for drapa på seks mil­lio­nar jødar. Dei mange som var med, var ikkje galne i psy­kia­trisk for­stand, men trudde på det over­ordna målet om at jødane måtte utryd­dast. Det dei fleste var opp­tekne av, var kor­leis dette kunne gje­rast på enklaste vis teknisk.

– Holo­caust skjedde ikkje brått, men hadde utvikla seg frå byr­jinga av 1930-åra med «den ende­lege løy­singa» som kom i 1942. Slik òg med Brei­vik. Det var ikkje ei brå ter­ror­hand­ling som skjedde 22. juli 2011, men ein sjuk tanke som hadde mog­nast over lang tid.

Dette går over stokk og stein. Det er vans­ke­lig å for­stå at en pro­fes­sor eme­ri­tus kan dra slike paralleller.

Brei­vik har pre­sen­tert et ver­dens­bilde i ret­ten som har få til­hen­gere. Det er hans kate­go­ri­se­ring av men­nes­ker i A, B, C-kategorier som plas­se­rer ham i en egen kategori.

Mener Kring­len vir­ke­lig at dette er tan­ker som deles av mange, og at vi ser begyn­nel­sen på et nytt Holo­caust i Europa, denne gang på muslimer?

Det er nær­lig­gjande å dra paral­lel­len til holocaust.

Frem­stil­lin­gen av 30-årene og utvik­lin­gen av tan­ken om utryd­del­sen er rotete og frag­men­ta­risk. Nei, Endlösung-arkitektene var ikke gale, og mange var med, men hvor­dan kan dette ovefø­res på Brei­vik? Mener Kring­len vir­ke­lig at det er mange som ten­ker som Brei­vik, og at de for­be­re­der et nytt Holocaust?

Det er det han antyder.

Det var ikkje ei brå ter­ror­hand­ling som skjedde 22. juli 2011, men ein sjuk tanke som hadde mog­nast over lang tid.

Siden Kring­len så sterkt under­stre­ker at Holo­caust også var noe som hadde “mog­nast” over lang tid, kan kon­klu­sjo­nen bare bli at noen dyr­ker frem det samme idag.

Dette ser­ve­res lyt­terne uten mot­fore­stil­lin­ger i stats­ka­na­len. Kom­mer Odd Bjørn Fure, avtrop­pende leder av Holocaust-senteret, eller Bernt Hag­tvet til å rykke ut og si stopp!?

Eller er alle mid­ler til­latt i den gode saks tje­neste? Dette er uba­lan­sert. Erna Sol­berg brukte jøde­nes skjebne i fjor sommer.

Det er å spille det ster­keste kor­tet, som trum­fer alle andre. Nazisme. Nå Holo­caust. Hvor­dan skal noen kunne for­svare seg mot slike påstander?

Nå heter det plut­se­lig, etter lang tids utstøting:

– Han er ein av oss, men eks­trem


Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.