Statsminister Stoltenberg rykker nå ut med full støtte til utenriksminister Jonas Gahr Støre i Tschudi-saken. Dermed er det ikke lenger kun snakk om folks (og Stortingets) tillit til JGS, men tilliten til regjeringen og til AP. Saken har med dette fått en mer alvorlig dreining.
Flere har ment at JGS burde bedt om en ekstern vurdering av sin egen habilitet i forbindelse med en søknad om støtte til et prosjekt i regi av utenriksministerens venn Felix Tschudi. Seneste har et advokatfirma på oppdrag fra Dagbladet konkludert med at “Slik vi kjenner saken i dag ser det ut til at de enkelte vilkårene forvaltningsloven oppstiller for å konstatere inhabilitet er oppfylt,” skriver Lars Trygve Jenssen på vegne av Kvale Advokatfirma.
Så langt har ikke Stoltenberg kommentert saken. Men nå rykker han ut i et forsvar for JGS og uttaler til Dagbladet at han har full tillit til utenriksministeren. Stoltenberg mener JGS tross alt foretok en habilitetsvurdering. Selv om den ikke var i regi av en ekstern aktør men av ham selv, gjør dette saken annerledes enn i forhold til Lysbakken som ikke foretok en habilitetsvurdering i det hele, mener statsministeren.
Det er mulig at denne forskjellen har stor nok betydning til at Stortinget vil dempe kritikken og at saken gli over. Utenriksministeren er tross alt en langt mer betydningsfull og mektig politiker enn Lysbakken, og Stortingets kontrollkomité vil trolig tenke seg nøye om hvor langt de vil gå.
Men det kan være at JGS sin største utfordring nå ikke ligger i Stortinget men i Arbeiderpartiet. Når partileder og statsminister går god for JGS vil hans framtid i større grad være på statsministerens og partiets nåde og viktigst av alt, nå står det ikke lenger kun om tillit til Jonas Gahr Støre, men om tillit til Arbeiderpartiet og regjeringssjefen.
Det betyr at om vi får enda flere avsløringer i Tschudi-saken, om flere tunge kritikere melder seg på kritikken (om det finnes flere?) eller om det dukker opp enda en kritikkverdig tildeling i UD vil JGS bli en belastning for statsministeren og partiet. JGS vil da ikke ha flere høyere instanser å støtte seg på, tvert om vil AP bli nødt til å markere avstand til JGS ellers selv rammes.
Arbeiderpartiet har så langt som parti ikke blitt svertet av de ulike habilitetssakene slik som SV og SP. Tvert om har AP og Statsministeren trolig kommet relativt styrket ut av det. Når statsministeren nå tvinges til å rykke ut til støtte for JGS - hans gode kollega - er det et tegn på at den ellers suverene utenriksministeren trenger det. JGS er ikke en mann som normalt trenger hjelp. Dette må bety at JGS er urolig for hvordan saken kan utvikle seg.
Innsatsen i saken er nå betydelig høynet. Statsministeren kan ikke ha ønsket å involvere seg i en sak som knytter ham til det som nå framstår i media som ukultur og kameraderi. Blir det ytterligere spørsmål om JGSs habilitet eller troverdighet vil det kunne føre til langt mer enn kun en ripe i lakken.
For opposisjonen på Stortinget har saken fått en helt annen dimensjon når nå Stoltenberg stiller seg bak JGS i Tschudi-saken. Nå er det ikke lenger kun JGS det dreier seg om men regjeringen. Ved denne støtteerklæringen har serien av kritikkverdige tildelinger gått fra å være knyttet til enkeltstatsråder og enkelte departement til nå å omfatte regjeringen dersom saken ikke raskt parkeres.
