Anders Behring Breivik fortalte torsdag retten hvordan han gikk over til den militære delen, dvs. planla væpnede aksjoner. Det skjedde med en lidenskapsløshet som gjorde desto større inntrykk.
Brevik er ikke affisert, og det er dette som gir hans beskrivelse slik virkning.
Han forteller sakelig om hvordan han anskaffet det beste utstyret, og han kan finne på å si: Det holografiske kikkertsiktet er så bra at selv bestemor kan bli en skarpskytter.
Han er opptatt av utstyr og gir våpnene navn. Han må ha rustning, som han kaller det og må trene på å bruke den sammen med våpen. Han vet at han ikke kan trene med dette utstyret utendørs, og bruker heller ryggsekker fylt med murstein.
Breivik har en merkelig realitetssans. Det er noe han ser: han vet at han ikke må på PSTs radar. Han er slu og forsiktig. Og han har ingen problemer med å fortelle aktor Svein Holden hvordan han planla “operasjonene”.
Den operative fasen og detaljene kom frem under kartleggingen av da Breivik skrev Kompendiet.
Han skrev selv den tredje delen som er den militære: Her beskrives terror i detalj. Han påstår at dette var et oppdrag han fikk på møtet i London april 2002. Holden spurte: - Men hvorfor ga de et slikt oppdrag - å beskrive den militære delen - til en uerfaren 23-åring, hvis som du sier det var serbiske krigsveteraner i nettverket?
Det hadde ikke Breivik noe fullgodt svar på.
Aktoratets påstand synes å være at Breiviks konkrete mordplaner først oppsto under skrivingen av den militære delen, dvs. i 2009. Dette protesterte han heftig mot. Psykiaterne Husby og Sørheim siterer Breivik på dette, at tankene kom under skrivingen, men han kaller dem Asbjørnsen & Moe.
- Når oppsto planen om voldelig aksjon, spør Holden.
- Det var helt tilbake til tiden rundt 2001, svarte Breivik.
Han hadde en plan A: den inkluderte Regjeringskvartalet, det sto hele tiden på mållisten, og han rekognoserte 80 ganger i området. Nummer to var Aps partihovedkvarter på Youngstorget. Nummer tre var Aftenposten, etter å ha forkastet VG og NRK, eller Slottet.
Det var meningen å lage tre store bomber, to på 1 tonn og en på 500 kilo, etterfulgt av en skytehenrettelse.
Men tidsskjema sprakk. Breivik ble ikke ferdig med bombene til hverken SKUP-konferansen eller APs landsmøte. Han fikk problemer med fremstillingen og anskaffelse av kjemikalier. Han rakk en bombe, og den visste han skulle brukes mot Regjeringskvartalet. Skytehenrettelsene hadde han en liste på, og siden flere mål som SKUP var gått, falt han ned på Utøya. Det var et mål han holdt i reserve. Han trodde han skulle bli ferdig til fellesferien. Men rakk det ikke. Derfor ble det Utøya.
For de pårørende og etterlatte må det være spesielt å høre Breivik legge ut om sine planer, og at et var en grad av vilkårlighet i valg av terrormål. For Storting, Slottet og medieredaksjoner må det også være meget spesielt. Man hører at Breivik mener det han sier. Han ville gjort det hvis han kunne.
Han gjorde det på Utøya.
