Pinker

Hans Rustad

Ste­ven Pin­ker kom, så og vant. På en over­be­vi­sende måte demon­stre­rer han tesen om at ver­den aldri har vært mindre vol­de­lig. At vi siden 1945 har entret The Long Peace. Og det blir bare bedre og bedre.

Pin­ker greier å knytte evo­lu­sjons­psy­ko­logi, tek­no­logi og huma­nisme sam­men, til en høy­ere enhet: han demon­stre­rer en usyn­lig motor i en sivi­li­se­rings­pro­sess som idag omfat­ter hele klo­den. Glo­ba­li­se­ring = sam­men­kob­ling, inter­de­pen­dence, og der­for uvilje mot å gå til krig, og pro­ses­sen resul­te­rer i men­nes­ke­lig­gjø­ring. Grad­vis lærer vi og styr­ker de bedre siden i vår natur, de Pin­ker kal­ler “the bet­ter angels of our nature”, et sitat fra Abe Lincoln.

Det er de som har hind­ret men­nes­ke­he­ten fra å begå selv­mord. Nå har vi kom­met inn i en posi­tiv pro­sess der de gode kref­tene i oss styr­kes, og det omfat­ter større og større deler av menneskeheten.

Mye taler for at Pin­ker har rett. Han beskri­velse av dyna­mik­ken er intel­li­gent og over­be­vi­sende: Han bekref­ter Opp­lys­nings­ti­dens idea­ler, huma­ni­se­rin­gen som en pågå­ende pro­sess rett foran øynene våre. Den er så revo­lu­sjo­ne­rende at vi ikke ser den. Pin­ker har sam­let sam­men og bret­ter det ut. Slik kan han ved sine bøker bevisst­gjøre oss om hvor vik­tig og dyre­bart det er, det som skjer.

Det er mange tegn på at han har rett: Pin­ker nev­ner selv den ara­biske våren, Kina og Russ­land utgjør ikke noe seriøst auto­ri­tært alter­na­tiv. De må også ori­en­tere seg etter et inter­na­sjo­nalt mar­ked, pre­get av åpne grenser.

Og like­vel: noen mot­fore­stil­lin­ger mel­der seg. Er ikke dette frem­skritts­troen i ny drakt? Den som Ves­ten var gre­pet av før 1. ver­dens­krig? Da hadde Ves­ten en usvi­ke­lig tro på frem­skrit­tet. Ver­dens­kri­gen tap­pet Europa for kref­ter. Men den knek­ken land som Frank­rike, Tysk­land og Stor­bri­tan­nia fikk, bør kan­skje ikke for­veks­les med hele ver­den? Ver­den mar­sjerte videre, synes Pin­ker å si.

Han ser på ver­den sta­tis­tisk, og med et over­ord­net para­me­ter: vold, fysisk vold. Kur­vene fal­ler. Risi­koen for å lide en vol­de­lig død er mindre enn noen gang.

Pin­ker ville hel­ler ikke påstå at dette er hele sann­he­ten, at det er et uttøm­mende svar. Han snak­ket om de ukjente trus­lene, som kan dukke opp av intet.

Men også de syn­lige kata­stro­fene syn­tes å for­svinne i hans gra­fer. Når Holo­caust blir en mel­lom­stor kul på en graf, kun et spørs­mål om antall drepte i for­hold til stør­rel­sen på befolk­nin­gen, har man ikke da gått glipp av noe?

Det å være men­neske hand­ler om “mening”. Antall drepte er bare én fak­tor, den vik­tigste er “mening”. For jødene var Holo­caust en kata­strofe uten side­stykke. De ble nes­ten utslet­tet. Tre fire deler av jødene under tysk herre­dømme, ble drept eller omkom. Å sam­men­ligne dette med stør­rel­sen på befolk­nin­gen i ver­den som helht blir menings­løst. Ikke bare for jødene, men også for oss, men­nes­ker i Vesten.

Holo­caust var ikke bare et fysisk angrep på jødene. Det var også et angrep på kjer­nen i vest­lig kul­tur: det var et angrep på his­to­rien helt fra Abra­ham, på De ti bud. Nazis­te­nes bud lød: Du skal drepe.

Denne mening får man ikke tak på gjen­nom gra­fer, den får man bare ved å ta inn over seg “mening”, og hva det vil si å være men­neske, og det vil si et spe­si­elt men­neske, i en gitt situasjon.

Pin­ker er selv jøde, og burde vite.

Der­for har spørs­må­let om Iran skaf­fer seg atom­vå­pen betyd­ning langt ut over regio­nal makt­ba­lanse, eller den sik­ker­hets­po­li­tiske trus­sel mot Israel. Det hand­ler om de store ting: om ond­skap, om destruksjon.

Pin­ker inn­tar viten­skaps­man­nens, dvs. til­skue­rens rolle. Men vi er hele men­nes­ker, og spørs­må­let om Israel vs. Iran hand­ler ikke om to like­stilte par­ter. Det hand­ler om en dra­ma­tisk his­to­rie, om noen lange trå­der, fra Ur i Kal­dea til Adolf Hit­ler og ønsket å fjerne jødene fra ver­den, slik his­to­rien bak Purim for­tel­ler. Dette er his­to­rier jødene for­tel­ler for seg selv, for å minne om at en ny Haman all­tid er en mulig­het. Med Hit­ler friskt i minne er det ikke så vanskelig.

Men jødene ser at ver­den rundt dem ten­ker anner­le­des, og mener at det nå er de som er pro­ble­met. De hører utro­lige påstan­der og for­tolk­nin­ger, og de lurer på hva som skjer.

Pin­kers besnæ­rende frem­stil­ling bero­li­ger: det er bare vin­den som ras­ler i bladene. Faren du føler er innbilning.

Som vest­lig men­neske har man et ansvar for sin egen his­to­rie, og det vil si ansvar for jøde­nes skjebne. Dette ansvar hand­ler ikke først og fremst om jøde­nes fysiske over­le­velse, idag. Det er ikke den som er truet. Men det hand­ler om for­stå­el­sen av den indre sam­men­heng mel­lom jøder og Europa/Vesten.

Noen vil benekte at slike sam­men­hen­ger fin­nes. De insis­te­rer på en måte som nega­tivt bekref­ter at det er en slik sammenheng.

Denne trå­den fin­nes ikke i Pin­kers kur­ver. Det er den trå­den som gir våre liv mening. Andre har andre his­to­rier de bærer på og har ansvar for.

Glo­ba­li­se­ring vil si å for­stå disse store kul­tur­his­to­riene på deres egne pre­mis­ser. Den jødiske er sær­de­les dra­ma­tisk og spe­si­ell, og for­hol­det til Ves­ten ikke minst.

Det spe­si­elle er at andre deler av ver­den enten ikke aner­kjen­ner eller stil­ler seg fiendt­lig til denne For­tel­lin­gen. Og som ikke det var nok: ulike stem­mer innen Ves­ten angri­per også denne For­tel­lin­gen på en måte som fra­kjen­ner den legi­ti­mi­tet, sogar eksistens.

Dette dra­maet inn­går ikke i Pin­kers gra­fer. Men det er det som gjør oss til men­nes­ker, og med sin ånds­kraft er Pin­ker selv en bekref­telse på jøders krea­ti­vi­tet og vilje til uni­ver­sell kultur.

Man kan der­med la seg inspi­rere av Pin­kers frem­stil­ling, og like­vel vite at noe mang­ler. Det vik­tigste. Men­neske­hjer­tene for­and­rer seg ikke.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.