Pinker

Hans Rustad

Steven Pinker kom, så og vant. På en overbevisende måte demonstrerer han tesen om at verden aldri har vært mindre voldelig. At vi siden 1945 har entret The Long Peace. Og det blir bare bedre og bedre.

Pinker greier å knytte evolusjonspsykologi, teknologi og humanisme sammen, til en høyere enhet: han demonstrerer en usynlig motor i en siviliseringsprosess som idag omfatter hele kloden. Globalisering = sammenkobling, interdependence, og derfor uvilje mot å gå til krig, og prosessen resulterer i menneskeliggjøring. Gradvis lærer vi og styrker de bedre siden i vår natur, de Pinker kaller “the better angels of our nature”, et sitat fra Abe Lincoln.

Det er de som har hindret menneskeheten fra å begå selvmord. Nå har vi kommet inn i en positiv prosess der de gode kreftene i oss styrkes, og det omfatter større og større deler av menneskeheten.

Mye taler for at Pinker har rett. Han beskrivelse av dynamikken er intelligent og overbevisende: Han bekrefter Opplysningstidens idealer, humaniseringen som en pågående prosess rett foran øynene våre. Den er så revolusjonerende at vi ikke ser den. Pinker har samlet sammen og bretter det ut. Slik kan han ved sine bøker bevisstgjøre oss om hvor viktig og dyrebart det er, det som skjer.

Det er mange tegn på at han har rett: Pinker nevner selv den arabiske våren, Kina og Russland utgjør ikke noe seriøst autoritært alternativ. De må også orientere seg etter et internasjonalt marked, preget av åpne grenser.

Og likevel: noen motforestillinger melder seg. Er ikke dette fremskrittstroen i ny drakt? Den som Vesten var grepet av før 1. verdenskrig? Da hadde Vesten en usvikelig tro på fremskrittet. Verdenskrigen tappet Europa for krefter. Men den knekken land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia fikk, bør kanskje ikke forveksles med hele verden? Verden marsjerte videre, synes Pinker å si.

Han ser på verden statistisk, og med et overordnet parameter: vold, fysisk vold. Kurvene faller. Risikoen for å lide en voldelig død er mindre enn noen gang.

Pinker ville heller ikke påstå at dette er hele sannheten, at det er et uttømmende svar. Han snakket om de ukjente truslene, som kan dukke opp av intet.

Men også de synlige katastrofene syntes å forsvinne i hans grafer. Når Holocaust blir en mellomstor kul på en graf, kun et spørsmål om antall drepte i forhold til størrelsen på befolkningen, har man ikke da gått glipp av noe?

Det å være menneske handler om “mening”. Antall drepte er bare én faktor, den viktigste er “mening”. For jødene var Holocaust en katastrofe uten sidestykke. De ble nesten utslettet. Tre fire deler av jødene under tysk herredømme, ble drept eller omkom. Å sammenligne dette med størrelsen på befolkningen i verden som helht blir meningsløst. Ikke bare for jødene, men også for oss, mennesker i Vesten.

Holocaust var ikke bare et fysisk angrep på jødene. Det var også et angrep på kjernen i vestlig kultur: det var et angrep på historien helt fra Abraham, på De ti bud. Nazistenes bud lød: Du skal drepe.

Denne mening får man ikke tak på gjennom grafer, den får man bare ved å ta inn over seg “mening”, og hva det vil si å være menneske, og det vil si et spesielt menneske, i en gitt situasjon.

Pinker er selv jøde, og burde vite.

Derfor har spørsmålet om Iran skaffer seg atomvåpen betydning langt ut over regional maktbalanse, eller den sikkerhetspolitiske trussel mot Israel. Det handler om de store ting: om ondskap, om destruksjon.

Pinker inntar vitenskapsmannens, dvs. tilskuerens rolle. Men vi er hele mennesker, og spørsmålet om Israel vs. Iran handler ikke om to likestilte parter. Det handler om en dramatisk historie, om noen lange tråder, fra Ur i Kaldea til Adolf Hitler og ønsket å fjerne jødene fra verden, slik historien bak Purim forteller. Dette er historier jødene forteller for seg selv, for å minne om at en ny Haman alltid er en mulighet. Med Hitler friskt i minne er det ikke så vanskelig.

Men jødene ser at verden rundt dem tenker annerledes, og mener at det nå er de som er problemet. De hører utrolige påstander og fortolkninger, og de lurer på hva som skjer.

Pinkers besnærende fremstilling beroliger: det er bare vinden som rasler i bladene. Faren du føler er innbilning.

Som vestlig menneske har man et ansvar for sin egen historie, og det vil si ansvar for jødenes skjebne. Dette ansvar handler ikke først og fremst om jødenes fysiske overlevelse, idag. Det er ikke den som er truet. Men det handler om forståelsen av den indre sammenheng mellom jøder og Europa/Vesten.

Noen vil benekte at slike sammenhenger finnes. De insisterer på en måte som negativt bekrefter at det er en slik sammenheng.

Denne tråden finnes ikke i Pinkers kurver. Det er den tråden som gir våre liv mening. Andre har andre historier de bærer på og har ansvar for.

Globalisering vil si å forstå disse store kulturhistoriene på deres egne premisser. Den jødiske er særdeles dramatisk og spesiell, og forholdet til Vesten ikke minst.

Det spesielle er at andre deler av verden enten ikke anerkjenner eller stiller seg fiendtlig til denne Fortellingen. Og som ikke det var nok: ulike stemmer innen Vesten angriper også denne Fortellingen på en måte som frakjenner den legitimitet, sogar eksistens.

Dette dramaet inngår ikke i Pinkers grafer. Men det er det som gjør oss til mennesker, og med sin åndskraft er Pinker selv en bekreftelse på jøders kreativitet og vilje til universell kultur.

Man kan dermed la seg inspirere av Pinkers fremstilling, og likevel vite at noe mangler. Det viktigste. Menneskehjertene forandrer seg ikke.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.