Grunn til å feire?

Hans Rustad

Norge run­der fem mil­lio­ner inn­byg­gere idag, ifølge Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå. Fei­rin­gen synes dempet.

For­kla­rin­gen fin­ner vi i opp­føl­ge­ren: Om elleve år vil vi være seks mil­lio­ner. Alle for­står at et land ikke kan vokse i et slikt tempo.

Medie­nes og poli­ti­ker­nes smil er der­for noe stive. De aner uråd, og vet ikke hvor­dan de skal få skrudd igjen krana. De tør ikke en gang ta til orde for det. De tør knapt si det til seg selv.

Bruce Bawer skulle kalt boken sin The New Bigots. Bigot­ted er et godt engelsk uttrykk som dek­ker noe mer enn hyk­leri og dob­belt­kom­mu­ni­ka­sjon. Det rom­mer et ele­ment av selv­be­drag, av forstillelse.

Det er denne man­gel på åpen­het og ærlig­het som gjør folk alvor­lig bekym­ret for frem­ti­den. Hvor­dan kan man styre et slikt eks­pe­ri­ment hvis man ikke tør henge bjella på kat­ten? Det fin­nes alle­rede en masse infor­ma­sjon det leg­ges lokk på fordi den er for ube­ha­ge­lig. Jour­na­lis­tene er med på leken.

Prøve­klu­ter

Inn­fødte nord­menn er prøve­klu­ter i et gigan­tisk sosi­alt eks­pe­ri­ment. Sør­ge­lig nok er det alvor. Det går ikke an å sende folk hjem eller tro at det skal “gå over”. Folk har rea­gert med til­bake­trek­ning, både men­talt og fysisk.

SSB kan ikke helt ha for­stått hva de gjorde da de la ut frem­skriv­nin­gene som viste at nord­menn vil være i mindre­tall i hoved­sta­den om 28 år. Det spil­ler ingen rolle om det er bare Oslo og Dram­men som er på dette nivået. Nord­menn flest ser skrif­ten på veg­gen. De blir i mindre­tall. Om det skjer om 40 eller 60 år, spil­ler mindre rolle.

Det medier og poli­ti­kere har lat­ter­lig­gjort og mob­bet Frp’ere og andre for i årevis - at vi skulle bli i mindre­tall i vårt eget land - har fått en offi­si­ell god­kjen­ning. Sjok­ket kunne ikke vært større.

Høyre-byråd Stian Ber­ger Røs­land er glad, Aps inn­vand­rings­po­li­tiske tals­kvinne Lise Chris­tof­fer­sen er også glad.

Som for å kom­pen­sere og dreie opp­merk­som­he­ten over på noe annet vel­ger asyllob­byen å kjøre kam­panje for de 450 etio­piske barna som risi­ke­rer hjemsendelse.

Det sier noe om de men­tale pro­ses­sene: Man sva­rer på pro­gno­ser som viser at man blir i mindre­tall, med å kreve libe­ra­li­se­ring av reg­lene. Man vil at hen­sy­net til barna skal over­trumfe alle andre hen­syn. Uten motforestillinger.

Kjell Magne Bon­de­vik under­stre­ket at det i for­skrif­ten står at man skal ta hen­syn til barna, og at man kan ta inn­vand­rings­po­li­tiske hen­syn. Det er da ikke til å misforstå?

Nei, ikke hvis man er poli­tisk misjo­nær. Bon­de­vik kan med sin erfa­ring ikke påbe­rope seg uvitenhet.

I alle andre sam­men­hen­ger viser poli­ti­kere og jour­na­lis­ter til hva EU gjør: Norge har bare å bøye seg. Vi kan ikke føre en helt annen poli­tikk. Men i asyl­sa­ker ser man bort fra hva som skjer i res­ten av Europa. Der er det krise og inn­stram­min­ger, selv­føl­ge­lig også på asylområdet.

Det er en vesent­lig del av for­kla­rin­gen på at den rødgrønne regje­rin­gen har stram­met noe til. Ellers ville asyl­strøm­men til Norge vokst ukontrollert.

Asyllob­byen over­ser real­po­li­tiske hen­syn. Den vil bli frelst. I grun­nen er det hele en ego­tripp. Man over­ta­ler seg selv til å tro at støt­ten til barna er mas­siv. Stem­mer ikke fyl­kes­mø­tene til Ap mot Grete Fare­mos linje?

Hvor repre­sen­ta­tive er disse stem­mene? Er det men­nes­ker i offent­lig sek­tor, som ikke behø­ver bry seg om reg­nin­gen? Det er høyst tvil­somt om gras­rota er mot regje­rin­gen i denne saken. Ikke fordi folk er hjer­terå, men de har for­stått at Norge må ligge på noen­lunde samme linje som res­ten av Europa. De har hel­ler ikke noe ønske om å bli i mindre­tall i sitt eget land.

Medier og poli­ti­kere kan for­søke å putte katta til­bake i sek­ken så mye de bare vil. Den er ute.

 




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.