Hva det kommer an på

rubb

Nor­strands blad har under­søkt hva ung­dom­mene på Nord­strand mener om at nord­menn blir i mindre­tall i Oslo rundt 2040. De har også ønsket å finne ut hva ung­dom­mene leg­ger i ordet “inn­vand­rer.” Den så og si norske sko­len Nord­se­ter og den multi­kul­tu­relle sko­len Lofs­rud ble besøkt.

På Nord­se­ter skole kan man mel­lom lin­jene se at det er en skep­sis til utvik­lin­gen blant ele­vene. En beret­ti­get og sunn skep­sis skulle man tro at dette er, men lære­ren deres vir­ker mora­li­se­rende. Det pekes på at disse ele­vene lever i en liten boble. (Er det feil at norske barn går på skole med hoved­sak­lig andre norske barn i Oslo?)

9. klasse ved Nord­se­ter ung­doms­skole kom­mer til kon­klu­sjo­nen «det vil jo for­andre Norge, i så fall», etter en liten ord­veks­ling frem og til­bake rundt spørs­må­let «hva med en mørk­hudet stats­mi­nis­ter, kan vi ha det i Norge?».

«Det er jo ikke utse­en­det som tel­ler. Stol­ten­berg skal ikke bli valgt bare fordi han er hvit» og «Det kom­mer ikke an på hud­far­gen» er noen av svarene.

Noen andre svarer:

– Vi kan jo risi­kere å miste mye av stemme­ret­ten vår da …

Dis­ku­sjo­nen er i gang.

– De lever jo i en liten boble her oppe da, sier lærer Helle Ner­land, som er klar over at Nord­se­ter skole er over­re­pre­sen­tert av norsk­fødte barn med norsk­fødte foreldre.

På Lofs­rud skole får vi inn­sikt i noe mange mener å se. Man er ikke nød­ven­dig­vis norsk selvom man er født her. Poli­ti­kerne insis­te­rer på at “alle” er norske, men det er de ikke.

Å kalle en mørk­hudet for “pakkis” er pluk­ket av nord­men­nene, men hva de mørk­hud­ete kal­ler nord­men­nene er tyde­lig­vis ikke så nøye. Det er ihvert­fall ingen lærer som duk­ker opp med en mora­li­se­rende peke­fin­ger på denne skolen.

– Jeg er ikke født her i Norge, men kom hit som 3 måne­der gam­mel. Jeg føler meg mer som en soma­lier, enn som norsk, sier han og konstaterer:

– «Din stygge nors­king», ingen som kal­ler meg det for å si det sånn.

Uttryk­ket blir brukt som et skjells­ord på sko­len, og dif­fe­ren­sie­rer mel­lom de som er «brune» og de som er «norske».

En annen sier:

– Føler meg mer pakis­tansk. Men jeg er født her i Norge.

100 pro­sent rasistisk

På begge sko­lene snak­kes det om for­dom­mer. Og om «skattesnyterne»

– Det er mange som har for­dom­mer til uten­landske. Det at flere uten­landske kan komme inn på Stor­tin­get vil være en seier for like­stil­lin­gen. Folke­valgte repre­sen­tan­ter, de repre­sen­te­rer jo befolk­nin­gen. De sit­ter jo der fordi de er valgt, sier den soma­liske gut­ten Jaa­bir Abdilaahi Maha­muud (14).

– Enkelte kan jo mene at de som ikke er etnisk norske, ikke burde kunne styre lan­det, da, slen­ger en annen ut.

– Det er jo 100 pro­sent rasis­tisk å mene sånn, er motsvaret.

Dår­lig inte­gre­ring er et vik­tig tema. Inn­vand­rere har dår­lig rykte er hva Nord­se­ter­ele­vene sier..Er det bare for­dom­mer, eller har det noe med gene­rellt dår­lige språk­fer­dig­he­ter, mus­limske sær­reg­ler og vold og over­fall å gjøre? En etnisk norsk elev på multi­kul­tu­relle Lofs­rud skole mener at det ikke er noen for­skjell på ele­vene der. De er helt like, selvom det i artik­ke­len kom­mer frem at det er ulik­he­ter. Hvor­for er det nord­menn som er så poli­tisk kor­rekte at de nek­ter for for­skjel­ler som er syn­lige for alle?

– Det er dår­lig inte­gre­ring i Norge i dag. Det finns ste­der der det bare er inn­vand­rere og mot­satt. Dette burde bli bedre hvis pro­sent­an­de­len end­rer seg, sier Peder Tan­gen (15). Han er jo selv klar over at sko­len han går på er under­re­pre­sen­tert på sta­ti­stik­ken over antall inn­vand­rere. Og ung­dom­mene vet også at bolig­pri­sene i områ­dene er en av årsakene.

– Pro­ble­met er også at mange inn­vand­rere har fått et dår­lig rykte, sier han.

En annen jente, som er elev ved Lofs­rud skole, og av etnisk norsk opp­rin­nelse, kom­mer like­vel med en innrømmelse.

– Jeg kom hit fra en barne­skole hvor det ikke var så mange uten­landske, så det var litt uvant for meg i star­ten. Men nå er det helt greit. Jeg opp­fat­ter alle som helt like her, sier hun og leg­ger til:

– Ofte får men­nes­ker med uten­landsk bak­grunn gode karak­te­rer og dette har jo betyd­ning for hvil­ken skole du kom­mer inn på etter ung­doms­sko­len. Hvis man da i en jobb­si­tua­sjon set­ter den med uten­landsk bak­grunn ved siden av en etnisk norsk, og den uten­landske har bedre karak­te­rer, så tror jeg den uten­landske vil få job­ben. Men det er det jeg tror da.

http://dittoslo.no/nordstrands-blad/nyheter-nordstrands-blad/kommer-ikke-an-pa-hudfargen-1.7132636




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.