På Aftenpostens kultursider kan man tirsdag 14.februar lese en artikkel som omhandler filmskaper og forfatter Ulrik Imitiaz Rolfsen. Han er kjent for TV-serien “Taxi”, som handler om norsk-pakistanske Javar. Nå skriver han på en bok som også handler om Javar. En krimbok med tittelen “Gass.” Ulrik Imitiaz Rolfsen er selv halvt pakistansk, og kommer i artikkelen med opplysninger som viser at viljen til integrering er liten i det pakistanske miljøet. Ikke minst er synet på etnisk-norske kvinner svært nedsettende, noe som Antirasistisk senter aldri nevner. Hørte vi noen nevne hverdagsrasisme?
- Hvorfor vil mødrene at dette skal gjenta seg når døtrene blir store?
- De kvinnene som vokser opp her, betegnes som ødelagt. De er “walking disasters” og giftes nesten utelukkende bort til gutter som er oppvokst i Pakistan. De kvinnene som kommer hit, vet ikke bedre. De blir bare fortalt hvor forferdelige norske kvinner er.
- Og det går ikke over selv i tredjegenerasjons pakistanere i Norge?
- Ukulturen gjentas ved at det hele tiden importeres ektefeller som tar med den gamle kulturen. Nå er det tredje generasjon som arrangerer ufrie ekteskap. Disse ekteskapene kan kanskje fungere der nede, men de som er vokst opp her, har andre ønsker og drømmer.
Ulrik Imitiaz Rolfsen viser også hvordan pakistanerne konsekvent nekter å delta i vanlige aktiviteter på skolene. Han ønsker å innføre obligatorisk gym, dusj og leirskole. Man kan ane gode grunner for at etnisk-norske barnefamilier forlater områder hvor pakistanske og andre ikke-vestlige kulturer blir dominerende.
- Pakistanske barn får ikke lov å dusje i gymmen, de får ikke dra på leirskole, og de får ikke gå i bursdag. Slike sosiale settinger bygger nettverk. Det skaper en splid allerede i barndommen for dem som ikke får være med. Det blir oss og dem. De pakistanske barna blir lett ofre for kriminelle gjenger og fundamentalister.
Vi har innført retten til at alle barn skal gå på skole. Vi burde også si at i samfunnet Norge er det obligatorisk at alle har gym, dusjer og drar på leirskole. Hvis du ikke har råd, gir vi deg penger. Hvis du er redd for barna, må du heller være med og passe på dem.
Han har også klare meninger om hijab og arrangerte ekteskap. Det er ikke rett å organisere sine barns sexliv.
- Jeg mener hijab er 100 prosent undertrykkende i og med at det er en regel som bare gjelder for det ene kjønn. Vi forskjellsbehandler ikke kjønnene i Norge.
Hvis norske foreldre arrangerte ekteskap for barna, hadde vi reagert, påpeker filmregissøren og forfatteren.
- Hvis du hadde en kusine fra Namsos som skulle sendes tilbake dit og måtte gifte seg med en onkel som var tyve år eldre, ville du ringt barnevernet. Sånt skjer hver dag i pakistanske miljøer. Dette er ikke kultur. Det er brudd på menneskerettighetene. Å organisere ditt barns sexliv er et seksuelt overgrep.
Ulrik Imitiaz Rolfsen kjenner godt til holdningene i det pakistanske miljøet. Etter hans kritikk mot det pakistanske miljøet har han ikke hørt mye fra sin pakistanske familie.
Ulrik Rolfsen har i alle år hatt god kontakt med sin pakistanske familie i Oslo. Men når han går ut og kritiserer som han gjorde i Taxi og nå i Gass, reagerer de.
- Jeg har ikke hørt så mye fra dem i det siste. Det gjør vondt for meg. Men jeg ser jo at de turer frem, og ingen sier noe. Problemene bare vokser.
Ulrik Rolfsen har i alle år hatt god kontakt med sin pakistanske familie i Oslo. Men når han går ut og kritiserer som han gjorde i Taxi og nå i Gass, reagerer de.
http://www.aftenposten.no/kultur/Kulturkrasj-pa-timeplanen-6762314.html
