Navy Seals gjorde det igjen

Hans Rustad

25.01.2012 kl. 15.33

Samme natt som Barack Obama holder State of the Union-talen slår Navy Seals til mot banditter i Somalia, dreper alle og befrir amerikanske Jessica Buchanan og danske Poul Hagen.

Buchanan skal ha lidd av en alvorlig nyresykdom, det sto om livet. Begge ble tatt i oktober i fjor.

Obama scorer høyt på å vise handlekraft og motsi høyresidens bilde av ham som en wimp. Her beviste han at Abottabad ikke var en one-off.

Det holder også moralen oppe hos elitesoldatene at de får vist sine ferdigheter i den gode saks tjeneste. Ingen har sympati for bandittene.

Military helicopters ferried elite troops to the pirate camp in scrubland close to Haradheere, a major pirate base in central Somalia, Washington’s Germany-based Africa Command (AFRICOM) said in a statement.

“All nine captors were killed during the assault,” it said.

U.S. Defense Secretary Leon Panetta confirmed no American soldiers were killed in the operation.

The Danish Refugee Council said Buchanan and Thisted were now at a safe location. Media reports said they had been flown to neighboring Djibouti, home to the only U.S. military base in Africa and France’s largest base on the continent.

Somali pirate gangs typically seize ships in the Indian Ocean and Gulf of Aden and hold the crews until they receive a ransom. The kidnapping of the aid workers in Galkayo was an unusual case of a pirate gang being behind a seizure on land.

U.S. and French forces have intervened to rescue pirate hostages at sea, but attacks on pirate bases are very rare.

The U.S. raid was unlikely to deter pirates who rake in tens of millions of dollars each year in ransoms.

Danish Foreign Minister Villy Sovndal earlier said the poor health of one hostage had led Washington to take action and said the rescue operation did not necessarily pave the way for further copycat missions.

People involved with the hostages had said earlier this month Buchanan was suffering from a possible kidney infection.

“About 12 U.S. helicopters are now at Galkayo. We thank the United States. Pirates have spoilt the whole region’s peace and ethics. They are mafia,” Mohamed Ahmed Alim, leader of the Galmudug region, told Reuters.

He was speaking from Hobyo, a pirate base north of Haradheere, where he said he was negotiating the release of an American journalist seized on Saturday, also from Galkayo.

“GOOD JOB TONIGHT”

Pirates and local elders say the American journalist and a number of sailors from India, South Korea, the Philippines and Denmark are being held by pirate gangs.

A British tourist kidnapped from Kenya on September 11, 2011 is also still held captive in Somalia.

America’s NBC News, citing U.S. officials, said two teams of U.S. Navy SEALs (special forces) landed by helicopter and rescued the hostages after a gun battle with the kidnappers.

The freed hostages were then taken by helicopter to an undisclosed location.

Obama was overheard congratulating Panetta, apparently for the success of the operation, as Obama entered the House of Representatives chamber on Tuesday for his annual State of the Union speech.

“Leon. Good job tonight. Good job tonight,” Obama said.

U.S. commandos free two pirate hostages in Somalia

http://bencruachan.myopenid.com/ benc

Det er ting her som gjør at jeg på en eller annen måte kobler vold sammen med motvold: er det utenkelig at kontrollert bruk av vold, eller bare trusselen om bruk av det, kan forebygge vold?
Det her skjønner dem som er omringet av fiender, om det at hvis samtlige spillere viser vilje eller evne til å slå fra seg, vil det samlet sett føre til mindre forekomst av vold.
Derfor syns jeg pasifisme er den dårligste strategien. Fordi det funker så lenge alle parter går i takt. Men med det samme noen bryter ut av strategien og truer med bruk av vold, ser man lett at sistnevnte vil bli den dominerende spilleren.

Anonym

Svaret er enkelt: Forsvar er moralsk, angrep umoralsk. Absolutt pasifisme, som inkluderer Jesus’ snu det andre kinn, er, som du påpeker, ikke bærekraftig. Så kan man se tilbake på de siste 60 årene og se på hvem som angriper mest. Det er vel Iran, skal man tro tidens ånd.

Anonym

“Svaret er enkelt: Forsvar er moralsk, angrep umoralsk.”

Forsvar av hva da?
Hvilke størrelser er det legitimt å forsvare gjennom et angrep?
Kun terrotorialgrenser?
Er det umoralsk, for eksempel, å bryte inn i en borgerkrigssituasjon for å forsvare menneskerettighetene til de som bor der, selvom ingen av de indre partene truer den som intervenerer?

Buddy Ogilvy

Ikke forvent svar. Husk at formålet med dogmer er å slippe å tenke selv. ;-)
Anonym

Husk at alle, alle, angripere vil fremstille angrepet sitt som forsvar av noe (hvorfor kaller alle i disse dager militæret sitt for «forsvaret»?). Nazistene skulle forsvare Europa mot kommunisttrusselen fra øst og «jødetrusselen», amerikanerne angrep Irak for å forsvare verden mot en trussel mot verdensfreden, Sovjetunionen angrep Afghanistan for å forsvare det (i deres øyne) legitime sosialistiske regimet og det afghanske folket.

Så hva skal man da gjøre? Man må i det aller minste la være å ta angripernes erklæringer av gode intensjoner for god fisk. Man må selv bestemme hva man tror på. Så i de nevnte eksemplene over, tror vi på unnskyldningene? Nei, alle vet at de virkelige intensjonene til angriperne var imperialistiske.

Hvordan skal så vi vanlige folk, som ikke kan tankelese statsledere og blir bombardert av krigspropaganda gjennom media hver eneste dag, klare å skille mellom reellt forsvar og angrep fordekt som forsvar av noe annet? Vel, det fremstår for meg som at territorialgrenser (sic) er ett av de viktigste kriteriene vi kan bruke i en slik vurdering. Jeg sier ikke at det ikke er mulig å drive «just war» i et annet lands territorium uten å ha først blitt angrepet selv, men det er vanskelig å komme på noen eksempler. Siden andre verdenskrig har Vesten kriget mye, men ikke en eneste gang forsvar sitt eget territorium. Iran har forsvar sitt territorium, og er i ferd med å måtte gjøre det igjen.

Anonym

Hvorfor er det “imperialistisk” å befri noen som er bortført??
Anonym

Med «eksemplene over» refererte jeg til avsnittet over, ikke innlegget til Rustad. Beklager hvis det var uklart for noen.
Anonym

ok. :-)
Anonym

For øvrig er ideen om bare alternativet “reelt forsvar” versus “fordekt angrep” temmelig meningsløs; det som er viktigere er at vi utvikler en klar doktrine om når casus belli inntreffer, og vurderer, for eksempel:
1. Er kravene for VÅR casus belli inntruffet hos den som påberoper seg dette?
2. Hvis ikke, skyldes dette a) uvitenhet/feiltolkning hos den som påberober seg det, b) Er det løgnaktig, “fordekt” angrep?, eller er det c) Fullt i tråd med en ANNEN casus belli-tradisjon enn vår egen?
3. Og, i forbindelse med 2c), er det noe vi burde aksepere (ved utvidelse av vårt eget begrep), eller skal vi opponere mot den tradisjonen som strider mot vår egen?
Anonym

Nazismen skulle forsvare “den rene ariske rasen”, ikke “Europa”. Sovjet skulle “forsvare revolusjonen”, dvs. “proletariatets diktatur”.

Du skriver: “Svaret er enkelt: Forsvar er moralsk, angrep umoralsk.”

Poenget er nok at svaret aldri er enkelt. Man må sette seg inn i hver situasjon for seg og se på substansen. Men man må også ha en skala å vurdere etter så man kan dømme om det ene er riktig og det andre er galt. Uten et slikt verdimål ender man der du er, med en statisk formel. Plutselig blir det da nazistenes moralske rett å forsvare seg mot Vestmaktene, slik vi daglig hører at fascister for enhver pris må ha talens rett, ellers blir det ikke demokrati. Den statiske formelen driver de liberale over til fascistene og arbeider frivillig som deres nyttige hjelpere. Det er jo tross alt “det enkleste”.

Buddy Ogilvy

“Er det umoralsk, for eksempel, å bryte inn i en borgerkrigssituasjon for å forsvare menneskerettighetene til de som bor der, selvom ingen av de indre partene truer den som intervenerer?”
Juridisk er intervensjon ikke tillatt, folkeretten åpner ikke for denslags. FN og SI har vagt klart å retolke internasjonal rett til at intervensjon er OK under visse forutsetninger, men det er en nytolkning.

Men er intervensjon umoralsk? Tja. Hva er moral og hvor vidt favner den? ;-) Intervensjon for å hindre dødsfall medfører dødsfall, vi må regne med egne tap. Er det moralsk å ofre norske soldater i en fjern konflikt som ikke utgjør en trussel mot norske interesser?

Therion

Har du noe bedre forslag?

Og hva er ditt syn på pre-emptive strikes – som i 1967?!!!

Anonym

Aftenposten har muligens livene til piratene mest i fokus? Og får et kort, kontakt svar…:

- De to har det etter forholdene godt, sier kommunikasjonssjef Mik Steenberger i Dansk flygtningehjælp til Aftenposten.no.- Ni gisseltagere skal ha blitt drept. Har dere noen kommentar til at aksjonen kostet så mange menneskeliv?- Nei.http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Ni-drept-da-dansk-gissel-ble-frigjort-i-Somalia-6749018.html#.TyAsShwmwgs
Anonym

Aftenposten skriver like under bildet: “…
men aksjonen kostet mange menneskeliv. ” Men å opplyse at disse “menneskeliv” i virkeligheten var terrorister og gisseltakere, nei det er ikke så viktig. Videre så vektlegger aftenposten: “..
da gisseltagerne skal ha ligget i dyp søvn etter å ha tygget det lett narkotiske stoffet khat kvelden før”. Igjen det er rett det Aftenposten, skap et inntrykk av at de angrep en motstander som ikke kunne forsvare seg. At det er svært lite trolig at Navy Seals visste om dette, det er jo heller ikke så nødvendig å ta opp.

En gang i tiden var Aftenposten en bauta når det kom til seriøs journalistikk. De formidlet nyheter tilnærmet “straight up”. De prøvde hverken å legge noe til, eller trekke noe fra.

Det er lenge siden nå.
Anonym

Han var nok ikke noen proto-kommunist, nei. “Mitt rike er ikke av denne verden”, sa han som du vet. Kommunismen er, som all ideologi, et forsøk på å gjøre kristendommen immanent. I stedet for fullkommenhet etter døden skal det være perfeksjon i det dennesidige. I prosessen med å gjøre samfunnet perfekt blir alle som “står i veien” utryddet. Kristendommen er kort sagt “det største anslaget mot menneskeheten noensinne”, sier Hitler. På det punktet er det konsensus hos alle ideologier.

Når du skriver at “det er ingen annen måte å forstå …” så plasserer du deg trygt innenfor en ideologisk ramme; du foretar det man kaller en “koranisk” lesning, slik Calvin og senere Puritanistene gjorde. Kapitalismen og kristendommen er fulle av motsigelser, tvil, usikkerhet; alt det som friheten forutsetter. Dette tåler ikke puritanerne, de vil ha renhet og urokkelig sikker viten i ett og alt. Derfor fører ideologiene ustanselig krig mot sine omgivelser. Det du kaller “krigselskende kristne” vil mer presist være “frihetselskende kristne”. Friheten fra de puritanske ideologene vil det alltid være mange som er villige til å ofre alt for.
Anonym

Han var nok ikke noen proto-kommunist, nei. “Mitt rike er ikke av denne verden”, sa han som du vet. Kommunismen er, som all ideologi, et forsøk på å gjøre kristendommen immanent. I stedet for fullkommenhet etter døden skal det være perfeksjon i det dennesidige. I prosessen med å gjøre samfunnet perfekt blir alle som “står i veien” utryddet. Kristendommen er kort sagt “det største anslaget mot menneskeheten noensinne”, sier Hitler. På det punktet er det konsensus hos alle ideologier.

Når du skriver at “det er ingen annen måte å forstå …” så plasserer du deg trygt innenfor en ideologisk ramme; du foretar det man kaller en “koranisk” lesning, slik Calvin og senere Puritanistene gjorde. Kapitalismen og kristendommen er fulle av motsigelser, tvil, usikkerhet; alt det som friheten forutsetter. Dette tåler ikke puritanerne, de vil ha renhet og urokkelig sikker viten i ett og alt. Derfor fører ideologiene ustanselig krig mot sine omgivelser. Det du kaller “krigselskende kristne” vil mer presist være “frihetselskende kristne”. Friheten fra de puritanske ideologene vil det alltid være mange som er villige til å ofre alt for. Jeg tenker da ikke bare på 2. verdenskrig, men f.eks. kristne i sin tids Russland og i vår tids Nordkorea.

Therion

Apostlenes gjerninger, kap 4-5 antydet at den første menighet skal ha praktisert en form for felles (“communis”) økonomi – og at det gikk riktig ille med den som forsøkte å lure seg unna.

Så man har et visst belegg for å tale om en nytestamentlig proto-kommunisme. I alle fall dersom man legger teksten til grunn.

Anonym

Helt riktig, det gikk ille. Men årsaken var løgnen, ikke kun unnaluringen. Det skjedde i en periode hvor de hadde fått Den Hellige Ånds gaver, og løgn mot Den Hellige Ånd ble sett på med stort alvor. Liv stod på spill. Om det skjedde før eller etter Stefanus død husker jeg ikke,, men Guds kraft virket både til helbredelser og kraftgjerninger som ellers er nokså ukjent i vår sammenheng.

Therion

Veeel.

Teksten (kap. 4) sier kun at Ananias og frue gjemte en del av pengene, og overlot resten til menigheten. Det er ikke oppgitt hvor vidt han sa noe – og det er dermed heller ikke klart om han løy.

Men det foregående (kap. 3) kan nok forstås dithen at private midler skulle legges i felles-kassa, og at ekteparet dermed var syndere, og ble straffet.

Med andre ord – en slags kommunisme i bokstavelig forstand.

Stefanos steines først i det syvende kapitel.

Anonym

Kommunismens “økonomiske teori” er bare propaganda. Målet med kommunismen er å skape et nytt menneske. Dette har den felles med nazismen og i og for seg islamismen (omvendelse eller døden). Men faktisk også med Liberalismen, hvor de som ikke klarer seg i konkurransen skal bukke under. Alle ideologier er systemer som skal frembringe et Overmenneske som, fordi det er perfekt, avslutter Menneskets historie med et siste, globalt samfunn i evig fred. Veien dit går til gjengjeld gjennom evig krig, pussig nok. Kristendommen har faktisk ingenting med dette å gjøre, ettersom ideologi er deformert kristendom.

Therion

I dette tilfellet tok jeg kun utgangspunkt i hva jeg etter fattig evne mener å kunne lese ut fra Apostlenes gjerninger, kap. 4-5. Teksten er nå en gang gitt, og DNB 1930s gjengivelse er i og for seg utmerket i denne sammenheng.

Det antydes rimelig klart at den første menighet praktiserte en form for felles økonomi – og at betegnelsen “kommunistisk” i bokstavelig forstand (av latin “communis” – “felles/alminnelig” (jfr “common” eller “kommune”))i denne sammenheng lar seg forsvare.

Buddy Ogilvy

Du bør skille mellom nazistisk ideologi og nazistisk propaganda i krigstid. Nazisme som ideologi handlet fint lite om “europa”.

Anonym

Ja, og det er nettopp derfor jeg har snakket om propaganda hele tiden i denne tråden! Angriperne sier (i sin propaganda) alltid at de er forsvarere av et eller annet edelt.

Nazistene krigføring handlet fint like om å frigjøre Europa, russernes invasjon av Aghanistan handlet fint lite om å forsvare det afghanske folk, og USAs angrep på Irak handlet fint lite om å redde verden fra en WMD-trussel. I alle tre tilfeller fortalte propagandaen en annen og mye mer nobel historie.

Anonym

Det er akkurat slik den ideologiske deformeringen av virkeligheten skrider frem. Man tar en statisk formel og presser virkeligheten inn i den. Og voila, USA er forvandlet til det samme som Nazityskland og Sovjetunionen, sine erkefiender gjennom et århundre. Alle forskjeller utviskes i kraft av abstraksjonen. Ikke bare det: Alt som finnes i verden er drapsmaskiner som nazismen og kommunismen. Alt er ondt. Ingen er troverdige. Alt er manipulasjon. Denne pseudobevisstheten mener selv at den har “gjennomskuet tilværelsens barske realiteter”.

Et enkelt spørsmål melder seg: Hva tror Kristian_z at Hans Blix og FNs våpeninspektører drev med i årevis i Irak? Og hvordan kan det være at Sovjet og Nazityskland bukket under, og ikke USA, hvis de er det samme? Hvordan kan det være at USA, som et slags nazi-amerika, støtter Israel? Israel er også nazi, eller hva? Hva med de som støtter Israel dypt, så som Tyskland – nazi igjen, bare mer diskret? Til sist er det bare nazister overalt. La oss ikke rippe opp i hvem sitt verdenssyn det her begynner å ligne en tro kopi av.

Anonym

Til sist er det bare nazister overalt.

At man gjør sammenligninger og påpeker likheter og paralleller betyr ikke at alt er det samme, «alt er nazi». Du er litt for opptatt av å male i brede strøk for å dekke alt du ikke liker.

For hva det er verdt, i mine øyne er likhetene i de tre eksemplene åpenbare, samtidig som ulikhetene mellom Nazi-Tyskland, Sovjetunionen og USA også er åpenbare. Det er ingen grunn til å blande alt dette sammen og late som at jeg påstår at «alt er nazi», eller at det er konsekvensen av det jeg sier.

Den fundamentale likheten er maktkonsentrasjon. Institusjoner og personer i sentrum av slik maktkonsentrasjon vil prøve å styrke og utvide makten sin. Dette fremstår for meg som en ganske ukontroversiell påstand. Fysisk maktbruk og propaganda er to av verktøyene de bruker, og sistnevnte har vært spesielt viktig i det 20. århundre.

Buddy Ogilvy

Du har nok misforstått. Nazismen var helt klar vedr sitt formål: å skaffe Tyskland lebensraum i øst-europa. De skulle skape et storgermansk tredje rike og ta rotta på den jødisk-bolsjevistiske sammensvergelsen en gang for alle.

Europa-pratet var propaganda rettet mot allierte og/eller erobrede germanske folkegrupper, for å skaffe soldater og sympati. Meg bekjent brukte Tyskland aldri Europa som argument for å *starte* noen krig.

Anonym

Til det første:

Aber naturlich, men propaganda er jo … propaganda, ikke sant? Akkurat dér er det en ting som jeg tror forklarer mye av de siste 40 årenes aktivisme i Norge: Mange nordmenn, og spesielt humanister, er uten noe mentalt vern mot propaganda, eller har en helt særlig dragning mot det. De reagerer med sinne når noen viser dem hva som er bak de språklige kulissene. Hvorfor blir de ikke glade i stedet? Lettet over ikke lenger å bli bedratt? Men uansett: Sannheten om en ideologi ligger i dens indoktrinering, det den forteller til de innvidde. Og for sosialismens del – enten i tysk, russisk, kinesisk, asiatisk, afrikansk, sør-amerikansk fasong – består indoktrineringen i følgende: Hvem skal dø, når, og på hvilken måte. Ikke annet. Ideologi er statsorkestrert massemord.

Moralske prinsipper kan anlegges på geopolitikken, slik som du gjør. Men det tjener bare til å artikulere et resentiment, eller en misnøye forkledd som moral, også kalt moralisme. Det virker en anelse søkt å hevde at de 56 statene i OIC, for eksempel, føler seg forpliktet av judeo-kristen moral. Ikke minst når de avviser Menneskerettighetene med den begrunnelse at de er “kristen imperialisme”. Nei, i den optikken er det visst en hel del som skurrer, kristian_z.
Anonym

“Forsvar vs. angrep er ett slikt prinsipp.”

Nei. Det er fullstendig feilaktig.

Det korrekte prinsipp er at en sjelden gang kan angrepskrig være det moralsk riktige å gjennomføre fordi det som skal forsvares er så viktig at normal-regelen “kun forsvar” må settes til side..
Edvin Vik

Ayn Rand i The Virtue of Selfishness – Collectivized “Rights”:

Dictatorship nations are outlaws. Any free nation had the right to invade Nazi Germany and, today, has the right to invade Soviet Russia, Cuba or any other slave pen (skrevet i 1963). Whether a free nation chooses to do so or not is a matter of its own self-interest, not of respect for the nonexistent “rights” of gang rulers. It is not a free nation’s duty to liberate other nations at the price of self-sacrifice, but a free nation has the right to do it, when and if it so chooses.

This right, however, is conditional. Just as the suppresseion of crimes does not give the policeman the right to engage in criminal activities, so the invasion and destruction of a dictatorship does not give the invader the right to establish another variant of slave society in the conquered country.

A slave country has no national rights, but the individual rights of its citizens remain valid, even if unrecognized, and the conqueror has no right to violate them. Therefore, the invasion of an enslaved country is morally justified only when and if the conquerors establish a free social system, that is, a system based on the recognition of individual rights.

Since there is no fully free country today, since the socalled “Free World” consists of various “mixed economies”, it might be asked whether every country on earth is morally open to invasion by every other. The answer is: No. There is a difference between a country that recognizes the principle of individual rights, but does not implement it fully in practice, and a country that denies and flouts it explicitly.