Antisemittisme og rettslig dobbeltstandard

Christian Skaug

31.01.2012 kl. 11.33

Den kommunistiske avisen Il Manifesto trykket for en tid tilbake en giftig satirisk karikatur av den italienske parlamentarikeren Fiamma Nirenstein, for anledningen kalt Frankenstein — med påsydd jødestjerne, fascistmerke og partisymbol — og påført den velkjente kroknesen, uten at det fikk noen som helst konsekvenser for tegner eller avis.

Journalist Peppino Caldarola kritiserte tegningen med ramsalt satire tilbake, men ble nylig dømt til å betale tegneren 25.000 euro for bakvaskelse.

Moral: I dagens Europa kan du gjerne være antisemittisk, men nåde deg hvis du skulle finne på å påpeke noens antisemittisme.

Anonym

Mobbing av jøder øker også i Norge. Nå ser vi virkelig konsekvensene av 40 år med anti-Israel i media, særlig NRK. Hatet har slått rot og blitt kronisk, ironisk nok også blant “antirasister” langt ute på venstresiden.

I dag kan media fortelle om enda en norsk komiker som har dratt jødevitser. Greit nok at man ikke skal ta seg selv altfor høytidelig og alt det der, men er det ikke på tide at de slår vitser om andre? Eller tenker de at det alltid er best med ofre som ikke slår tilbake, for da risikerer man ikke noe?
Therion

I og for seg kunne man vel betrakte “Fiamma Frankenstein” som en noe fleipete kommentar.

Men bruken av Davidsstjerne OG fasces er et stykke utenfor det akseptable. Det gjøres et poeng av modellens jødiske bakgrunn (hvorfor?!!) – og det brukes et velkjent symbol fra en ubehagelig periode i italiensk historie.

We are not amused.
Anonym

Slik du fremstiller saken, dreier det seg helt klart om bruk av dobbeltstandard, noe som er både helt uakseptabelt og temmelig utbredt i dagens europeiske offentlighet. Jeg synes likevel du også burde ha vist den andre tegningen som førte til dom for “bakvaskelse” (jeg kjenner ikke til noen tidligere tilfeller av tegnere som er blitt dømt for det), så kunne man i hvert fall ha sammenlignet de to tegningene og sett om man i det hele tatt kunne forstå rettens anvendelse av injurieloven.

Christian Skaug

Det andre var en tekst, ikke en tegning. Og det kan godt hende den kommer.

Anonym

Takk for oppklaring – ved annen gangs lesning ser jeg at teksten din egentlig ikke rom for misforståelse.

Christian Skaug

Jeg klarer dessverre ikke å finne Caldarolas tekst i sin helhet, men det er en faksimile av en bit av den her. Det er dog intet mer juicy der enn frasen han ble dømt for, altså “tegningen hvor han kaller Fiamma Nirenstein en skitten jødinne” (med mindre det er i samme klasse å hevde at bestefaren til journalist Marco Travaglio er Dracula). Stridens, heh, eple er altså hvorvidt dette er en stråmann og i så fall en akseptabel sådan eller ei

Anonym

Denne framstillingen av “antisemittisme i Italia” blir kanskje for enkel? Document.no som kjemper for ytringsfrihet og mot lettvinte rasisme-anklager, er man ikke her for raske med å si “antisemitisme”?

En interessant sak, som tillater at man stiller noen prinsipielle spørsmål. Jeg har lest meg litt inn saken i den i italiensk presse og debatt, og håper at jeg har forstått rett – historien er ganskje komplisert. Utvalgte artikler nederst, og utvalgte avsnitt fra disse. Her noen kommentarer:1. Er denne tegningen virkelig antisemittisk? Hvis jeg forstår rett, er denne tegningen ikke brukt for å betegne en jøde eller jøder som sådan, som jøder, men står i en kontekst av politisk polemikk. Tegneren og tegningen kritiserer en politiker, en jødisk-italiensk kvinne, Nirenstein. Det henvises til dagens politiske kontekst i Italia, og dets fascistiske fortid. Symboler for dette partiet og fascismen figurerer på politikerens bryst. For Nirenstein er tilknyttet partiet Pdl, hvis representanter er deklarert nære til fascisme – hvis man skal tro artiklene. Man kan da argumentere at bruken av symboler for både jøde, fascisme og det aktuelle partiet i tegningen av “Frankenstein” er saklig i en polemisk, politisk kontekst.2. Mulig jeg her viser sviktende dømmekraft, men jeg er ikke uten videre enig at tegneren eller tegningen kan betegnes som “antisemittisk” (eller antijødisk), selv om valget av symboler for å karakterisere det jødiske kan diskuteres: her figurerer både karakteristisk kroknese og davidsstjerne. Selvfølgelig er det delikat å bruke disse symbolene som har vært knyttet noen av Europas mørkeste kapitler. Men gir dét anledning til å karakterisere en tegner eller en tegning som “antisemittisk”? 3. Document.no har “spesialisert seg” på kamp for ytringsfrihet, noe som er meget bra. Man har engasjert seg for Muhammedkarikaturister i Danmark (Jyllands-posten) og i Frankrike (Charlie Hebdo). Kanskje greit å følge samme prinsipielle linje for ytringsfrihet – tross alle religiøse hensyn – når en karikaturist kritiserer en jødisk politiker? Med andre ord: man kjemper for pressefrihet når det gjelder Islam. Men hva med pressefrihet når det gjelder Jødedom? Skal man ikke være konsekvent? Dette selv om antisemitismen generelt øker i Europa, og Islam representerer den største faren for ytringsfriheten i dagens Norge som ellers på kontinentet – begge deler like urovekkende. Jeg vil likevel hevde at Document.no vil bli mer troverdig som medium ved å være konsekvent, og konsekvent for ytringsfriheten. 4. Jeg blir enda mer skeptisk til koblingen mellom denne tegningen og “antisemittisme” når man ser på de ytringer som har vært ført mot tegneren i ettertid. Grove anklagelser. Giuseppe Caldarola som nå er dømt i italiensk rett konkluderte at tegningen i klartekst sier: “skitne jødiske kvinne”. Dommeren har utvilsomt sett at denne tolkningen ikke er nødvendig ut ifra tegningen selv, snarere tvertimot: tegneren blir stemplet som “antisemitt” og det representerer diffamasjon, derav bot. Tviler på at denne dommen derfor sier noe om doble standarder eller “antisemitisme i Italia”. 5. “Antisemitisk” er en alvorlig anklage. På Document.no leser man mye godt om hvor tvilsomt “rasisme”-begrepet brukes. Kanskje grunn til å være like skeptisk ovenfor begrepet “antisemitisme”? ”Antisemittisk” er et vanskelig ord å omgås, på ligne med “rasistisk” eller “nazistisk”, og framkaller spøkelser fra fortiden. Kanskje bedre å si farvel til fortiden, gravlegge følelsesladde begreper og heller analysere dagens politiske fenomener – og ytringer – med nøytrale begrep?
Dunque, tutto cominciò esattamente quattro anni fa, nel marzo del 2008, quando la Nirenstein, all’epoca editorialista ed inviata dal Medio Oriente per Il Giornale, confermò definitivamente la sua candidatura per il partito-carrozzone del Pdl, quello – per intenderci – che avrebbe vinto le elezioni in aprile. Una lista che comprendeva tra le sue fila diversi esponenti provenienti da una storia politica dichiaratamente vicina al fascismo, tra cui la stessa Alessandra Mussolini (la quale, è bene ricordarlo, ruppe i rapporti con An già nel 2003 e proprio a causa dello “storico” viaggio di Gianfranco Fini in Israele).

Giuseppe Caldarola, criticò ferocemente l’illustrazione satirica dalle colonne del quotidiano con cui collaborava, Il Riformista, condannandone l’intento discriminatorio e traducendo in parole, quello che a suo parere era il messaggio che si poteva dedurre guardando la simbologia del disegno: “Sporca ebrea”.

Alla vignetta seguirono, com’è purtroppo prevedibile in questi casi, mesi e mesi di alterchi. Riprendendo la veloce descrizione che della vicenda ne ha fatto Filippo Facci:Vauro fu accusato di antisemitismo senza mezze misure, e la sua vignetta fu additata come un’istigazione contro la candidata. Da New York intervenne l’Anti-Defamation League: “Vignetta indiscutibilmente antisemita”. La Nirenstein organizzò un incontro-stampa in cui fece intervenire un po’ di amici che le diedero manforte anche con articoli vari: l’editorialista Magdi Allam collegò la vignetta con certe acquiescienze che avevano riguardato Bin Laden; Riccardo Pacifici, portavoce degli ebrei romani, disse che una persona magari non antisemita come Vauro, ma che facesse vignette del genere, poteva essere peggiore di chi fosse intimamente antisemita. Anche Peppino Caldarola, ben otto mesi dopo, scrisse un articolo contro Vauro – che pure era stato suo amico e frequentatore – e scrisse così: “Vauro disegna una vignetta su Fiamma Nirenstein dove la definisce ‘sporca ebrea’”. Sporca ebrea.

http://www.mirorenzaglia.org/2012/01/vauro-vs-calderola-se-la-satira-ti-querela/http://www.loccidentale.it/node/113014

Christian Skaug

partiet Pdl, hvis representanter er deklarert nære til fascisme

Dette blir en voldsom overforenkling. PDL er landets største parti med en mainstream høyrepolitikk, og det ble dannet ved en fusjon av gamle partier. Det nest største av disse, AN, var post-fascistisk, i den forstand at det ble dannet på restene av MSI etter at de toneangivende personene der hadde tatt avstand fra fascismen. Og så var det et mindre parti, AS, ledet av Allessandra Mussolini, som ganske riktig ikke hadde tatt det samme oppgjøret, men som uansett fremmet kurante politiske synspunkter og i det store og hele var i folden av legitime politiske krefter. Det å bruke en håndfull personers historiske forbindelser til fascismen til å si at medlemmene av et digert parti hvor disse er et forsvinnene mindretall, er “deklarert nære til fascisme”, blir litt drøyt. Det er jo nettopp fordi PDL ikke er hverken antisemittisk eller fascistisk at Nirenstein finner seg til rette der.

Anonym

Mange takk for svar.
1. Jeg har ikke førstehånds kunnskap til italiensk politikk og støtter meg til det jeg kan lese meg til på italiensk nett. Det du skriver er sikkert rett. Merkelig da at tegneren suggerer denne forbindelsen da – hvis det ikke eksistere mer håndfaste bånd mellom fascistisk fortid og dagens parti. Man kan jo forutsette at tegner vil bli tatt på alvor av leser? (Hvis da denne “forbindelsen” er en del av “venstresidens” retorikk?)
2. Jeg mener likevel at det er for enkelt/uheldig å sette betegnelsen “antisemitisk” på tegningen – av mitt syn på ytringsfrihet som jeg har gjort rede for ovenfor, og at den fortjener “reaksjon”. Men jeg tipper at jeg er i mindretall her. Har tegningen/tegneren/avisen overhodet blitt anmeldt?
3. Fint om du gjør nermere rede for den tolkningen av tegningen som blir fordømt, og argumentene som retten anvender for å fordømme Caldarola.

Christian Skaug

Merkelig da at tegneren suggerer denne forbindelsen da – hvis det ikke
eksistere mer håndfaste bånd mellom fascistisk fortid og dagens parti.

Det er mer enn nok for en publikasjon på den andre enden av spekteret som sjelden gjør noe forsøk på å overbevise folk utenfor egne rekker. Det er et av utallige uttrykk for en sørgelig politisk polarisering som har vedvart i lang tid. Ikke noe eksempel til etterfølgelse.

Anonym

Mange takk for interessante opplysninger fra Italia som virker oppklarende.
Jeg er helt enig at begge må kunne ytre seg fritt, uten å bli dømt. Se mitt svar til “arildnordby” ovenfor på dette punkt. En “sporco” og lite aktverdig historie, med andre ord. Begge holder på sitt, trolig uten noen gang å møtes. Med konsept og stereotyper fra fortiden kommer ikke Europa seg videre!Forøvrig mange takk for gode og interessante artikler fra Italia, et sentralt europeisk land som altfor få i Norge har kjennskap til, også journalister.

Anonym

Caldarola “svarer” med samme mynt, kanskje for å påpeke det absurde i lenken mellom dagens politiske partier og fortiden. Tvilsom bakgrunn og ekstreme bevegelser har man jo hatt både til venstre og høyre.

Han skriver: “Lo Stato invocato da un signore che vive fra i cimeli dell’ex Armata rossa invece mi condanna” På norsk, omtrentlig: “Staten fordømmer meg, idet den blir påkalt av en person som lever blant den Røde Brigades vrakrester”

Caldarolas reaksjoner, med leserinnlegg:
http://www.linkiesta.it/blogs/mambo/ho-criticato-vauro-e-un-giudice-mi-ha-condannato
http://www.linkiesta.it/blogs/mambo/commenti-antisemiti-e-difese-di-vauro-le-mie-risposte-sul-caso-nirenstein

Anonym

Og tegningen er ikke defamerende av Niemerstein??

Og, ikke minst, det bør være straffbart å si at en tegner insinuerte “skitne, jødiske kvinne”?

Ser du ikke dobbelt-standarden her?

Therion

“Fiamma Frankenstein” er vel på et vis noe man kan leve med – men å gjøre et poeng av hennes jødiske bakgrunn, og insinuere fascisme er nok et stykke inn på den gale siden.

Offentlige personer må finne seg i en fleip av og til. Men her er det en uspiselig undertone av antisemittisme.

Og den som påtaler det, blir bøtelagt. (Man må vel være jurist for å få det til å henge i hop).

Anonym

Man kan være uenig om tegningene er utidige eller ikke. Prinsipielt er jeg for ekstrem frihet i ytring, i ord og tegning, uansett hvilken religion eller folkegruppe som blir rammet. Men jeg synes tegneren burde holdt seg for god til å gå til domstolen selv om politiske kommentatorer interpreterer tegning på en krass måte. Hvis han selv bruker virkemidler han vet vil provosere må han da regne med hugg i egen retning, og tåle det, ja endog begrunne egne valg skriftlig og offentlig.

Anonym

“Man kan være uenig om tegningene er utidige eller ikke”
Enig i at man kan være uenige på det punkt, er selv ikke sikker på om det klassifiserer som antisemittisme, men dårlig smak og ondsinnethet oppfatter jeg tegningen å være et utslag av. Er også enig i at det alene burde føre til påtale av tegneren.

Og, ja, det gode norske uttrykket å stille seg lagelig til for hugg er noe tegneren burde ha innsett.
Synes det er merkverdig at han har fått medhold i retten.

Anonym

Jeg kan ha uttrykt meg uklart: jeg mener at ikke noe av det tegneren har gjort gjør ham skyldig i rettslig forstand.

Dårlig smak og ondsinnethet? Helt umiddelbart er jeg enig med deg. Men etter ettertanke: Er det ikke plass for dette, både verbalt og i tegning?

Eller bedre: kanskje “dårlig smak” og “ondsinnethet” er estetiske og moralske dommer som ikke hjelper oss i å forstå den aktuelle ytringen? Det spiller ingen rolle hva vi mener. Det hjelper oss ikke i å forstå italiensk polemikk.Christian Skaug kommer nedenfor med opplysninger om sterile politiske fronter i Italia. Det bidrar til forståelsen av hvorfor både tegneren og journalisten kan uttrykke seg som de gjør. For oss kan det virke som “dårlig smak” og “ondsinnethet”. Men ikke nødvendigvis for dem selv. Journalisten Caldarola har etter dommen lenket tegneren til De røde brigader, på samme måten som tegneren Vauro har suggerert båndet mellom den jødiske politikeren og facismen. (Se et annet innlegg nedenfor) Hvis de er ondsinnede, gjelder det begge. I moralsk forstand. Men det gjelder dem ikke begge i juridisk forstand. Vauro har karakterisert “Frankenstein” med en karikatur. Mulig både ufint og ondsinnet, men trolig ikke juridisk angripbart. (Det er meg ikke bekjent om noen har anmeldt ham) Men Caldarola har tillagt Vauro og hans tegning intensjoner og betydning som den ikke har expressis verbis: “skitne jødinne” Han blir dømt for diffamasjon, trolig med rette etter italiensk rett. Retten har nok ikke tatt stilling til selve karikaturen.Men hva da med selvforståelsen? Jeg begrenser meg her til Vauro. I det følgende hans egen logikk. Jeg oversetter den siste setningen: “Det er hun [den jødiske politikeren Nirenstein] som har laget båndet mellom davidsstjernen og fascistsymbolet. Jeg har begrenset meg til å framstille dette”Sitat:Vauro nel 2008, quando si alzò il polverone, aveva replicato difendendo la sua vignetta e negando ogni accusa di antisemitismo: “Io antisemita? Ho portato a dieci anni mia figlia a Gerusalemme per farle visitare il museo della Shoah… Lei (Fiamma Nirenstein) annuncia querele, lo faccia pure. Non è colpa mia se si presenta nello stesso raggruppamento politico che candida Alessandra Mussolini, la quale non ha mai rinnegato le posizioni di suo nonno, e Ciarrapico, effigiato in molte fotografie dritto nel suo saluto romano. L’accostamento tra la stella di David e il fascio lo ha fatto lei. Io mi sono limitato a rappresentarlo”.
Sitat slutt.
http://www.blitzquotidiano.it/cronaca-italia/vauro-fiamma-nirenstein-peppino-caldarola-1093142/

Christian Skaug

“Det er hun [den jødiske politikeren Nirenstein] som har laget båndet mellom davidsstjernen og fascistsymbolet.

Jeg har vanskelig for å se at dette sitatet er noe mindre ufint enn det Caldarola ble dømt for.
Anonym

Ja jeg begriper ikke at slik sandkassekrig:
A: “Han tegna en tegning som fremstilte venninna mi som ei skitten jødinne!”
B: “NEIHEI! Det gjorde jeg IKKE, det så!!” har noe som helst i et rettslokale som foregir en VISS grad av seriøsitet og soberhet.

Nå er italienere kjent for å være temperamentsfulle, men dog.

Det alvorlige er ikke, slik jeg ser det, de temmelig usmakelige utfallene disse herrer bedrev; men at en av partene blir straffedømt, snarere enn at hele saken forkastes som under rettens verdighet.

Anonym

Skulle være ..”IKKE burde føre til påtale..”