Tsjekkoslovakias siste og Den tsjekkiske republikkens første president Václav Havel er død, 75 år gammel. Med det er ikke bare en politiker, dramatiker, skribent og menneskerettighetsaktivist borte, men også et av de moralske referansepunktene i etterkrigstidens Europa.
Som dissident under kommunismen befant Havel seg langt borte fra maktens sirkler mesteparten av sitt liv -- herunder flere år i fengsel. Etter den brutale avslutningen på Praha-våren i 1968 ble hans skuespill forbudt i Tsjekkoslovakia, og han var tvunget til å ta enkelt og manuelt arbeid. Samtidig ble han mer politisk aktiv enn tidligere, og han skulle bli en av grunnleggerne av Charta 77, som arbeidet for ytringsfrihet i landet og blant annet spredde samizdat-litteratur.
Havel vil for alltid mest av alt bli forbundet med den såkalte fløyelsrevolsjonen i Tsjekkoslovakia, kort tid etter Berlinmurens fall.
I motsetning til f.eks. Romania ble ikke kommunistregimets opphør i Tsjekkoslovakia ledsaget av blodsutgydelse. En måned med demonstrasjoner, streiker, offentlige arrangementer og oppfordringer til kommunistpartiet om å si fra seg makten, svekket langsomt men sikkert styrets legitimitet. Samtidig tok folk mot til seg, og i rette øyeblikk dannet Havel og andre fra Charta 77 et forum som på folkets vegne krevde regimets avgang. Det ble etterhvert klart at hæren ikke ville bli satt inn mot protestene, og ikke lenge etterpå gikk Gustáv Husák av som president, for siden å bli avløst av Havel i embedet. Seks måneder senere avholdt landet frie valg.
Det hele var et forbilledlig eksempel på en elegant maktovertagelse, forestått av personer som etter mange vanskelige år i en ydmyk tilværelse som dissidenter hadde betydelig moralsk kapital. Og fremst blant disse var altså Václav Havel, som ble selve symbolet på den fredelige revolusjonen. Det skal godt gjøres å skaffe seg et bedre ettermæle.
