Hellas og Italia må lære om igjen

Hans Rustad

Kor­rup­sjon, van­styre og byrå­krati pre­ger både Hel­las og Ita­lia. Det hul­let lan­dene har gravd seg ned i er så dypt at lan­dene må lære om igjen hvis de skal ha noe håp om å komme opp igjen.

Det snak­kes om sjan­sene for at ara­ber­lan­dene skal klare å bygge et fun­ge­rende demo­krati, men man kan san­ne­lig begynne med lan­dene som nå syn­ker sør for Alpene. Pro­blem­stil­lin­gen er noe av den samme: bor­gerne vil ikke betale skatt, loja­li­te­ten til sta­ten er mini­mal, men det gjel­der også de som repre­sen­te­rer sta­ten! Deres pri­vi­le­gier og sine­ky­rer er så store og mange at det gjør selv ærlige bor­gere kyniske.

Dagens Nærings­liv hadde 7 novem­ber artik­ke­len: Et hav av tapt skatt, av Stig Arild Pettersen.

Ifølge en mye omtalt blogg­post av en gransk bank­an­satt gjen­gitt i Finan­cial Times ifjor, var det kun seks gre­kere som oppga en inn­tekt året før på mer enn én mil­lion euro, eller nær­mere åtte mil­lio­ner kro­ner. Bare 85 gre­kere tje­ner mer enn en halv mil­lion euro. Den bank­an­satte stus­set over at det der­med tils­syne­la­tende var flere med mil­lion­inn­tekt på ban­kens eget meg­ler­gulv enn i hele Hel­las tilsammen.

Med andre ord har begge land en stor svart økonomi.

Myn­dig­he­tene er klar over at store beløp unn­dras skatt. De for­søkte tid­li­gere i år å kart­legge svømme­bas­seng i Athen. Det er luk­ses­skatt på svømme­bas­seng. I et av byens rikeste områ­der var det offi­si­elt 324 bas­seng. Fly­foto avslørte at det var 10.000.

Skatte­sys­te­met er håp­løst gam­mel­dags. Hvis det ileg­ges til­leggs­skatt kan san­ken ankes, og den tar ti år å behandle. For tiden skal det være en back­log på 300.000 slike saker.

Ita­lia har noe av de samme pro­ble­mene. Ett stort pro­blem er at jobb­mar­ke­det er luk­ket: det avhen­ger av for­bin­del­ser å komme seg inn. Akku­rat som med skatte­svin­del avfø­der dette kyniske, og for ung­dom­mens del - hjerne­flukt. Alle lan­dene sør for Alpene opp­le­ver nå en braind­rain som kan få alvor­lige føl­ger på lang sikt.

Kaka er større i Ita­lia, og der­med også for poli­ti­kerne som besty­rer den. Ita­lia har 30.000 tjenste­bi­ler til en kostad av 16 mil­li­ar­der kro­ner i året.

Sys­te­met vil måtte leg­ges helt om. Men hvem skal gjøre det? og hvor dyp må kri­sen bli før fun­da­men­tale end­rin­ger tvin­ger seg frem?

Det fun­da­men­tale pro­ble­met er man­gel på til­lit, mel­lom de som sty­rer og de som blir styrt.

The country’s dis­mally low growth is a con­se­quence of cor­rup­tion, a bloated bure­au­cracy, an over­paid and cos­seted poli­ti­cal class, stifling bure­au­cracy, low pro­duc­ti­vity and a third-rate edu­ca­tio­nal system.

On almost all those indices, the pro­blems in the “Mezzogi­orno”, the sun-baked, Mafia-plagued south of Italy, are much more acute than in the wealthy north, high­ligh­ting a regio­nal divide that has exi­sted since uni­fi­ca­tion in 1861, threate­ning to split the nation.

Of the world’s top 200 uni­ver­sities, only one is Ita­lian – Bologna Uni­ver­sity in the north, one of the oldest in Europe.
Italy also per­forms poorly in glo­bal ran­kings of trans­pa­rency and competitiveness.

Italy’s Natio­nal Sta­ti­s­tics Agency has esti­mated that the “black” eco­nomy makes up at least 16 per cent of GDP.

Tax eva­sion is almost a natio­nal sport. Ita­li­ans resent pay­ing high taxes when they feel they get little in return – stre­ets are pot­holed, hos­pi­tals are over­crow­ded, play­grounds for child­ren are often smashed up and covered in graf­fiti and pub­lic trans­port is fre­quently shabby and outdated.

And they have been set a ter­rible example – among the plet­hora of accu­sa­tions that Mr Ber­lus­coni has faced in his many tri­als are those of tax fraud and false accounting.

How do you expect Ita­li­ans to respect the rules when the law is ignored by our poli­ti­ci­ans?” said Ales­sio, 42, who sells T-shirts and sou­ve­nirs to tou­rists from a shop over­look­ing the Trevi Foun­tain, one of Rome’s most popu­lar tou­rist spots. “But the pro­blem is not just Ber­lus­coni. We’ve had these issues for 30 or 40 years and no one has done any­thing about them. Now the hole is too deep. I see very little hope.”

Get­ting a well-paid job in Italy often depends not on merit but “racco­man­dazioni” or con­nec­tions – in other words, it’s not what, but who you know. While mil­lions of older Ita­li­ans have jobs for life, their child­ren scram­ble from one short-term con­tract to anot­her and often work for nothing.

The unemp­loy­ment rate for young people between the ages of 15 and 24 is close to 30 per cent.

The youth are locked out of work by a closed-shop sys­tem that affects dozens of tra­des and pro­fes­sions, from phar­macists and nota­ries to taxi dri­vers and licensed tou­rist guides.
See­ing no pro­s­pects at home, young Ita­li­ans are lea­ving in dro­ves to seek bet­ter opport­u­nities in Bri­tain, the US, Aust­ra­lia and the Gulf, in an acce­le­ra­ting brain drain that will deprive the coun­try of much-needed entre­preneu­rial talent.

Many of my fri­ends have left the coun­try in search of a bet­ter life,” said Anto­nio Lardo, 28, a gra­duate who had dreams of becoming a teacher but instead sells sket­ches in a cobbled lane. “There’s no decent work here.”

Italy’s fat cat poli­ti­ci­ans are also a drain on the pub­lic purse. The 945 mem­bers of the Senate and the Cham­ber of Depu­ties earn an average annual salary of €140,000 – almost twice as much as Bri­tish MPs and more even than MEPs.

They are chauffeu­red around in expen­sive Alfa Romeos, Mase­ra­tis and Audis with tinted windows.

There are a stag­gering 30,000 of these exe­cutive cars and they cost the Ita­lian tax­payer an esti­mated €2 bil­lion a year.

Their sala­ries need to be cut imme­dia­tely,” said Luisa Cal­vanese, 40, who runs a pho­to­grap­hic shop a few stre­ets away from par­lia­ment.
“Both sides of poli­tics, the Left and the Right, make cuts which affect ordi­nary people, but never themselves.”

Italy’s debt cri­sis: doo­med by cor­rup­tion, bloated bure­au­cracy and poor pro­duc­ti­vity
Deca­des of tur­ning a blind eye to ende­mic tax eva­sion, cor­rup­tion, and dis­mal eco­no­mic growth has sent Italy care­e­ring into its pre­sent crisis.


Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.