En ny bølge av personran på åpen gate har hjemsøkt Oslo i høst. Politiet har gjort seg sine tanker om hvem det er som begår disse gateranene, men overlater til forskere å finne ut hvem ranerne er, opplyser opplyser politioverbetjent Inge Sundeng på Grønland politistasjon.
I løpet av de ti siste årene er det skjedd 11.000 personran i Norge, og 8.000 av dem er utført i Oslo, mesteparten, 6.000, i områdene til Grønland og Sentrum politistasjon. Til nå i år har disse politistasjonene fått 558 ransanmeldelser. For Sentrum politistasjon er økningen sammenlignet med fjoråret på 13 prosent. Ved utgangen av september hadde Grønland politistasjon registeret flere gateran enn i hele fjoråret til sammmen.
Ransøkningen har ført til at Grønland politistasjon har gjenopprettet sin innsatsgruppe mot gateran, noe som har ført til at to gjenger på til sammen 12 unge menn er pågrepet. Politiet har siktet åtte unge menn for en serie med pistolran i september. Ranerne har opptrådt minst to i lag, og politiet utelukker ikke at de åtte siktede kan ha opptrådt i samlet flokk enkelte ganger.
I avhør har rans-ofre fortalt at ranerne har truet dem til å oppgi boligadressene sine for å skremme dem fra å melde ranene til politiet. Sike trusler kan ha skremt andre ransofre fra å melde fra om ugjerningene til politiet, slik at det kan være mørketall bak de offisielle tallene fra politiet.
Aftenposten gjenga søndag en samtale med et prototypisk ransoffer, Andreas (31), som en kald lørdagsnatt i januar i fjor var på vei alene hjem etter en fest sammen med kolleger. Han tok en snarvei over gravlunden i Gamlebyen da det dukket opp fire menn som rettet to kniver mot halsen hans. En av ranere truet med å stikke, og Andreas ble slått i hodet. Han var redd for å bli drept. Ranerne tvang ham til å gi fra seg bankkort med pin-kode slik at de kunne ta ut 21.000 kroner fra bankkontoen hans.
Politiet har gjort seg sine tanker om hvem ransgjengene er som terroriserer Oslos sentrumsgater. Men de spiller ballen over til forskere i håp om at de kan finne ut av ”gåten”.
-Dette er kjempeinteressant, sier forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen.
I mellomtiden må Aftenpostens lesere ta fantasien til hjelp for å finne ut av denne ”gåten”. Politiet har nok den oversikten de trenger for å komme med de nødvendige opplysningene, men de vil ikke det av frykt for å stemple grupper og av frykt for å fyre opp under diverse fobier som de mener plager vanlige folk og den jevne leser av Aftenposten. Den samme frykt deler trolig Aftenpostens journalister som mener at leserne ikke er myndige nok til bli stilt overfor virkeligheten. Politiet og Aftenposten behandler altså leserne og opinionen som små barn som må beskyttes mot den fæle virkeligheten i Oslos gater. Begge svikter sin plikt til å gi opinionen opplysninger som er vesentlig for å forstå denne sakens karakter. Dette er det åpne norske ”demokratiet” anno oktober 2011.