Mange etnisk norske groruddøler har gjennom årenes løp flyttet til de landlige kommunene som omgir Oslo. Den multikulturelle skolesituasjonen ser ut til å være en svært viktig faktor for flyttingen ut av Groruddalen. Dette er en prosess som har pågått noen tiår, og multikulturen brer om seg også i deler av disse områdene. Valget om å flytte ut av Groruddalen var lett for undertegnede, og med utviklingen i nærområdene til Groruddalen virket det mest fornuftig å flytte langt unna Oslo.
Nå når min familie er bosatt et par timers biltur unna Oslo, så blir man klar over at det er flere som har tenkt den samme tanken. Vi er ikke alene om å ha forlatt Oslo og nærmeste omegn. Men det ser ut til at de som flytter såpass langt ofte har en tilknytning til stedet man flytter til, noe vi ikke har.
En vanlig uttalelse er: -Vi kunne ikke bli boende i Oslo. Barna kan ikke vokse opp og gå på skole i det miljøet der. Vi valgte å flytte tilbake igjen.
Andre går mer rett på sak og forteller ting som gjør at tiltroen til det multikulturelle prosjektet ikke blir større: - Før skolestart har vi forhørt oss med etnisk norske foreldre som har barn på den lokale skolen. Flere har planer om å flytte. Språkproblemer og nedtoning av norske tradisjoner er en ting, men det som gjør ting spesielt vanskelig er historier om at gutter som ikke er fra kulturer hvor man blir omskjært, blir mobbet nettopp på grunn av det.
En annen familie hadde lenge vært i tvil om hva de skulle gjøre, men en dag de var på landsbygda på en lekeplass, sa et av deres barn: - Her var det mange hvite barn. Her er det sikkert stille i klasserommene.
Man kan lure på hvilke erfaringer enkelte barn gjør seg rundt om i klasserommene i de mulikulturelle sonene. For som foreldrene sa, dette har han ikke lært hjemme, og undervisningen på skolen bygger ikke opp om slike holdninger. Svaret måtte være erfaringer.
Noen prater rett og slett om kulturforrvirrede barn. Det er vanskelig å få en forankring i sin egen identitet når man er minoritet, og det ser ut til at etnisk norske har vanskelig med å finne seg til rette som minoritet i eget land. Alternativet blir å flytte dit nordmenn bor, og landsbygda er fristende.
Det ser ut fra mitt ståsted ut som om folk med negative erfaringer med de ekstremt multikulturelle områdene i Oslo, og som samtidig har muligheten til å skape en relativt stor avstand til Oslo, velger å gjøre nettopp det.
Hvis Groruddalen er Det Nye Norge, så er landsbygda kanskje det nye Gamle Norge?
