Egypt advarer USA mot å kreve demokrati for pengene

Anders Ulstein

Et lov­for­slag i det ame­ri­kanske Sena­tet vil kreve at økono­misk bistand til Egypt hol­des til­bake om ikke lan­det hol­der frie valg og inn­fø­rer ytrings­fri­het innen 2012.

Dette har fått Egypts uten­riks­mi­nis­ter til å rea­gere, skri­ver Wash­ing­ton Post.

We cal­led on them to inter­vene,” said a senior Egyp­tian offi­cial, speak­ing on the con­dition of ano­ny­mity to discuss diplo­ma­tic exchan­ges. Those U.S. offi­ci­als “know the value of the part­nership between the Uni­ted Sta­tes and Egypt and how much such con­ditions and lan­guage would be detri­men­tal to future cooperation.”

Egypt has been the second-largest reci­pi­ent of U.S. aid since it sig­ned a peace treaty with Israel in 1979, and the mili­tary assi­stance has been viewed as near-sacrosanct. But the Senate move shows the poten­tial chan­ges afoot in the rela­tion­ship in the wake of the February upri­sing that topp­led Pre­si­dent Hosni Mubarak.”

Pro­blem­stil­lin­gen er inter­es­sant fordi den set­ter idea­lisme opp mot rea­lisme i ame­ri­kansk uten­riks­po­li­tikk. Å finan­siere et regime som viser for­rakt for grunn­leg­gende demo­kra­tiske ret­tig­he­ter er selv­sagt pro­ble­ma­tisk. Sam­ti­dig vil slike krav og en even­tu­ell avvik­ling av økono­misk bistand svekke USAs inn­fly­telse hos Egypt og der­med i hele Midt-Østen. Det vil også kunne bidra til at Egypt beve­ger seg enda mer i anti-vestlig retning. Saken viser en demo­kra­tisk super­makts dilemma.

Den viser dess­uten nok en gang siden pre­si­dent Bush, at repub­li­ka­nerne i sta­dig større grad er idea­lis­tene mens demo­kra­tene i ste­det er rea­lis­tene. Siden pre­si­dent Woo­drow Wil­sons dager har demo­kra­tene tra­di­sjo­nelt sett vært idea­lis­tene mens repub­li­ka­nerne har vært de kjø­lige rea­lis­tene med uten­riks­mi­nis­ter Henry Kis­sin­ger som selve erke­rea­lis­ten i nyere historie.

Etter 9/11 har dette end­ret seg. Pre­si­dent Bush med sin “free­dom agenda” og det repub­li­kanske par­ti­ets ori­en­te­ring de siste årene i ret­ning av mer verdi­ba­sert poli­tikk - både hjemme og ute - skjer sam­ti­dig med at demo­kra­tene leg­ger vekt på diplo­mati, dia­log, til­pas­ning osv som er en mer real­po­li­tisk tilnærming.

I vir­ke­lig­he­ten trengs selv­sagt både rea­lisme og idea­lisme. Og en over­ser lett sam­spil­let. Selv om pre­si­dent Obama er i mot Sena­tets steile krav om ‘mer demo­krati for pen­gene’ er de nok for­nøyd med at Egypt ser at pen­gene kan ta slutt. Slik kan Egyp­terne bli mer imø­te­kom­mende og lyd­høre over­for USA.

Det er like­vel rime­lig at USA revur­de­rer sin støtte til Egypt. Situa­sjo­nen etter Muba­rak er ikke som før. Siden Camp David (1978) har Egypt vært en av de største mot­ta­gerne av støtte fra USA. Men til gjen­gjeld har avta­len med Israel holdt og Egypt har vært en sta­bi­li­se­rende kraft i Midt-Østen. Gren­sen mel­lom Israel og Egypt har vært fre­de­lig og trygg.

Denne sta­bi­li­te­ten er det nå grunn til å stille spørs­måls­tegn ved. Egypts økonomi er i rui­ner. Egypts nye regime sat­ser på at Ves­ten reg­ner dem som en garan­tist mot kaos og fun­da­men­ta­lisme. Dette er gode for­set­ter, men slike garan­tier må være tro­ver­dige. Vel­ger Egypt på nytt pan-arabisme, opport­u­nisme  og utford­ring av Israel kan de ikke vente at penge­strøm­men fra Wash­ing­ton skal fortsette.

Sist ukes angrep på den isra­elske ambas­sa­den i Kairo er et tegn på at regi­met spil­ler høyt. Flere obser­va­tø­rer har pekt på at regi­met må ha aksep­tert, ja kan­skje orga­ni­sert mob­ben som angrep ambas­sa­den. I siste øyeblikk gri­per egyp­tisk politi inn og fram­stil­ler seg selv som ambas­sa­dens red­nings­menn og beskyt­ter. Dette er lite troverdig.

Sam­men med mili­tante isla­mis­ters økte akti­vi­tet inne på Sinai og ikke minst angre­pet på de isra­elske bus­sene på Isra­els side av gren­sen i august vit­ner om at Egypt enten ikke ønsker sta­bi­li­tet eller ikke mak­ter hånd­heve det. Deler av angre­pet som kos­tet 8 israe­lere livet kom fra egyp­tisk side av grensen.

Siste eksem­pel er regi­mets for­føl­gelse av media. Vi er nå til­bake til en situa­sjon en hadde  under Muba­rak. Jour­na­lis­ter kan  arres­te­res og hol­des i vare­tekt uten noen dom og på ube­stemt tid, skri­ver avi­sen al Masry al Youm.

Dette er der­for rett tid å legge press på Egypts nye mili­tære junta.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.