Egypt advarer USA mot å kreve demokrati for pengene

Anders Ulstein

Et lovforslag i det amerikanske Senatet vil kreve at økonomisk bistand til Egypt holdes tilbake om ikke landet holder frie valg og innfører ytringsfrihet innen 2012.

Dette har fått Egypts utenriksminister til å reagere, skriver Washington Post.

“We called on them to intervene,” said a senior Egyptian official, speaking on the condition of anonymity to discuss diplomatic exchanges. Those U.S. officials “know the value of the partnership between the United States and Egypt and how much such conditions and language would be detrimental to future cooperation.”

Egypt has been the second-largest recipient of U.S. aid since it signed a peace treaty with Israel in 1979, and the military assistance has been viewed as near-sacrosanct. But the Senate move shows the potential changes afoot in the relationship in the wake of the February uprising that toppled President Hosni Mubarak.”

Problemstillingen er interessant fordi den setter idealisme opp mot realisme i amerikansk utenrikspolitikk. Å finansiere et regime som viser forrakt for grunnleggende demokratiske rettigheter er selvsagt problematisk. Samtidig vil slike krav og en eventuell avvikling av økonomisk bistand svekke USAs innflytelse hos Egypt og dermed i hele Midt-Østen. Det vil også kunne bidra til at Egypt beveger seg enda mer i anti-vestlig retning. Saken viser en demokratisk supermakts dilemma.

Den viser dessuten nok en gang siden president Bush, at republikanerne i stadig større grad er idealistene mens demokratene i stedet er realistene. Siden president Woodrow Wilsons dager har demokratene tradisjonelt sett vært idealistene mens republikanerne har vært de kjølige realistene med utenriksminister Henry Kissinger som selve erkerealisten i nyere historie.

Etter 9/11 har dette endret seg. President Bush med sin “freedom agenda” og det republikanske partiets orientering de siste årene i retning av mer verdibasert politikk – både hjemme og ute – skjer samtidig med at demokratene legger vekt på diplomati, dialog, tilpasning osv som er en mer realpolitisk tilnærming.

I virkeligheten trengs selvsagt både realisme og idealisme. Og en overser lett samspillet. Selv om president Obama er i mot Senatets steile krav om ‘mer demokrati for pengene’ er de nok fornøyd med at Egypt ser at pengene kan ta slutt. Slik kan Egypterne bli mer imøtekommende og lydhøre overfor USA.

Det er likevel rimelig at USA revurderer sin støtte til Egypt. Situasjonen etter Mubarak er ikke som før. Siden Camp David (1978) har Egypt vært en av de største mottagerne av støtte fra USA. Men til gjengjeld har avtalen med Israel holdt og Egypt har vært en stabiliserende kraft i Midt-Østen. Grensen mellom Israel og Egypt har vært fredelig og trygg.

Denne stabiliteten er det nå grunn til å stille spørsmålstegn ved. Egypts økonomi er i ruiner. Egypts nye regime satser på at Vesten regner dem som en garantist mot kaos og fundamentalisme. Dette er gode forsetter, men slike garantier må være troverdige. Velger Egypt på nytt pan-arabisme, opportunisme  og utfordring av Israel kan de ikke vente at pengestrømmen fra Washington skal fortsette.

Sist ukes angrep på den israelske ambassaden i Kairo er et tegn på at regimet spiller høyt. Flere observatører har pekt på at regimet må ha akseptert, ja kanskje organisert mobben som angrep ambassaden. I siste øyeblikk griper egyptisk politi inn og framstiller seg selv som ambassadens redningsmenn og beskytter. Dette er lite troverdig.

Sammen med militante islamisters økte aktivitet inne på Sinai og ikke minst angrepet på de israelske bussene på Israels side av grensen i august vitner om at Egypt enten ikke ønsker stabilitet eller ikke makter håndheve det. Deler av angrepet som kostet 8 israelere livet kom fra egyptisk side av grensen.

Siste eksempel er regimets forfølgelse av media. Vi er nå tilbake til en situasjon en hadde  under Mubarak. Journalister kan  arresteres og holdes i varetekt uten noen dom og på ubestemt tid, skriver avisen al Masry al Youm.

Dette er derfor rett tid å legge press på Egypts nye militære junta.





Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.