I en artikkel i Aftenposten går forsker Jorunn Sem Fure oppsiktsvekkende skarpt i rette med Høyre-leder Erna Solberg for å ha sammenlignet muslimenes situasjon i Europa med jødenes i mellomkrigstiden: grov forenkling og misbruk av historien, er Sem Fures dom.
Det er en hard dom fra en fagperson. Sem Fure er dessuten gift med leder av Holocaust-senteret, Odd Bjørn Fure.
Samme dag intervjuet med Solberg sto i VG, deltok hun Dagsnytt Atten der hun forsvarte sammenligningen. Hun vendte det døve øret til Mona Levin som forsøkte å forklare at norske jøder blir urolige over å bli trukket inn også i debatten rundt 22/7. Men Solberg mente at såpass må norske jøder tåle. De burde heller ta det opp i beste mening. Hun kunne ikke forstå at Levin reagerte, og sa jøder nå reagerte vel sårt.
Akkurat denne avfeiingen var noe av det mest spesielle med innslaget. Det tydet på at Solberg hverken forsto eller lyttet.
Nå rykker Sem Fure ut og nærmest pulveriserer Solbergs sammenligning. Det er pinlig for Høyre-lederen.
Hun påpeker jødenes sentrale posisjon i vestlig sivilisasjon, som strekker seg over 2.500 år. Jødene har levert uvurderlige bidrag til det moderne samfunns utvikling, også i Tyskland. Det var dette bidrag og denne arven nazistene gikk inn for å knuse, med ubotelig skade som resultat, også for det tyske samfunn. Det å forsvare jødene hadde en høy pris. I Norge var det få som forsvarte jødene, selv før 9. april 1940.
Da antisemittismen ble statsdoktrine og grunnlag for en i siste instans morderisk handlingsstrategi i Tyskland etter 1933, fantes det omtrent ingen mothaker. Etter at rettsstat, demokrati og ytringsfriheten var satt ut av kraft etter den tyske okkupasjon av Norge, var det heller ikke her sterke motkrefter mot de morderiske anslag mot norske jøder.
Hvilke trekk i dette bildet ligner på muslimenes situasjon i Europa i dag?
Med en enkelt setning punkterer Sem Fure Solbergs resonnement. Hun minner om realitetene:
I løpet av de årene hvor muslimske minoriteter har etablert seg i vesteuropeiske land har de ikke vært utsatt for statlig diskriminering, slik jøder ble i flere autoritære stater i mellomkrigstiden. De har ikke vært ilagt statlig forordnede yrkesforbud, utdanningsforbud, ekteskapsrestriksjoner eller restriksjoner på bosetting, slik jødene var utsatt for.
Anti-rasismen er statsideologi og er fulgt opp og beskyttet av en rekke tiltak og ordninger:
I Norge bekjenner staten seg til en antidiskrimineringspolitikk, og det er etablert en rekke juridiske instanser hvor man kan klage på opplevd diskriminering. Antirasisme er et uttrykt ideal i store deler av det sivile samfunn, og ligger til grunn for utbredt virksomhet innenfor idrett, kulturliv og ungdomsarbeid.
Jødene hadde ingen stat i ryggen, ingen internasjonal instans de kunne vende seg til. De sto helt alene og var tilsvarende sårbare.
Jøder la vinn på å demonstrere nasjonal lojalitet, og deltok feks med bred oppslutning første verdenskrig. Ett av de alvorlige varsler om hva som skulle komme var den såkalte “jødetelling” som ble foretatt sent i krigen, etter rykter om at jøder unndro seg tjenste. Det viste seg å være tøv, jøder var overrepresentert. Men tellingen røpet mistenktsomhet og utstøting. Det motsatte av hva som er problemet med integrering i dagens Europa.
Sem Fure er vel kategorisk i å slå fast at de fleste muslimer er fredelige og tar fullstendig avstand fra vold. Meningsmålinger viser feks et problematisk forhold til religion og ytringsfrihet, og feks. i Storbritannia går 40 prosent inn for sharia.
En forskjell som i seg selv gjør sammenligningen jøder/muslimer meningsløs er tallene. Jøder var en bitteliten minoritet - 0,6 % av Tysklands befolkning før krigen.
Den muslimske minoriteten har historisk kort erfaring med å leve som minoritet og har kommet til Norge og andre steder med en majoritetsidentitet. De har i utgangspunktet tilknytning til og ofte lojalitet til et annet land, noe som er med på å gjøre deler av integreringen vanskelig. Samtidig kommer de med rettighetsforventninger til et rettighetsland.
Sem Fure feller en knusende dom over Høyres leder når hun skriver:
Likevel konstrueres likhetsforestillinger for å forklare islamfrykt.
Om selve sammenligningen mener Sem Fure at den bygger på
grov forenkling av virkeligheten og misbruk av historisk erfaring.
Det er imidlertid ikke første gang ledende Høyre-politikere drar frem nazi-kortet. Per Kristian Foss gjorde det mot Siv Jensen etter utspillet om snikislamisering.
Det man kan konstatere er at Høyre kjører frem det tyngste skytset for å ramme politiske motstandere - i dette tilfelle store deler av det norske folk.
Nå har Solberg fått det røde kortet av forsker ved Forum for universitetshistorie.
Grov forenkling
JORUNN SEM FURE- forsker, Forum for universitetshistorie
