- Voldtekt trigges først og fremst av et ønske om seksuell tilfredsstillelse

Nina Hjerpset-Østlie

Poli­tiet i Trond­heim er bekym­ret etter fem uopp­klarte over­falls­vold­tek­ter eller for­søk på samme siden 1. april. I tre av de fem sakene er det flere gjer­nings­menn, og alle disse beskri­ves som afri­ka­nere eller menn fra Midt­østen. Poli­tiet tror at vold­tek­tene har vært plan­lagt på forhånd.

Retts­psy­kia­ter og poli­ti­ker Michael Sets­aas mener det er vik­tig å foku­sere på at vold­tekt først og fremst er styrt av sek­su­ell drift og ønsket om sek­su­ell tilfredsstillelse:

- En vold­tekt kan aldri for­sva­res eller for­kla­res av trau­mer fra krig, eller fra kul­tur­for­skjel­ler. Vold­tekt er trig­get av et ønske om sek­su­ell til­freds­stil­lelse, sier Setsaas.

- En del av vold­tekts­men­nene er alvor­lig psy­kisk syke, og asyl­sø­kere og flykt­nin­ger kan ha psy­kiske pla­ger som til en viss grad kan være med­vir­kende årsak. Men det er vik­tig å foku­sere på at en vold­tekt først og fremst er styrt av sek­su­ell drift og ønsket om en sek­su­ell til­freds­stil­lelse. Den er ikke styrt av en psy­kisk syk­dom, sier Michael Setsaas.

- Da er det mer snakk om at gjer­nings­men­nene kan ha psy­kiske lidel­ser i til­legg, noen av dem også alvor­lige sinns­li­del­ser, men det er ganske få.

Rett­psy­kia­te­ren mener imid­ler­tid at kul­tur­for­skjel­ler kan for­klare gjeng­vold­tek­ter. Mange menn har et kul­tu­relt basert kvinne­syn som pre­ges av fra­vær av respekt for kvin­ner, og som gjør at de tror at de kan til­late seg hva som helst over­for kvin­ner, sier Setsaas:

- Mange har en helt annen kul­tu­rell bak­grunn, de har et helt annet syn på kvin­ner og like­stil­ling enn vi har her. Vi kan snakke om nær­mest et fra­vær av respekt for kvin­ner. Der­nest kan rus og rus­på­virk­ning være en fak­tor, og så er det noe med å hisse opp hver­andre - i dob­bel for­stand. I retts­psy­kia­trisk arbeid opp­over årene har jeg sett at en del av disse har store pro­ble­mer med å for­holde seg til norske, kul­tu­relle nor­mer. De har nær­mest et eier­for­hold til kvin­ner, som gjør at de tror de kan til­late seg nær­mest hva som helst. Enten de er alene eller sam­men med andre, sier han.

Sets­aas for­kla­rer at mange fra krigs­her­jede områ­der kan ha pro­ble­mer med impuls­kon­troll, noe som gjør at de let­tere begår bla vold­tekt uten å føle empati, ansvar eller anger i etter­tid. Han adva­rer like­vel om at det er for enkelt å tro at en slik bak­grunn for­kla­rer voldtekt:

Retts­psy­kia­te­ren og poli­ti­ke­ren Sets­aas mener det gjø­res alt­for lite for asyl­sø­kere og flykt­nin­ger som sli­ter med inte­gra­sjon. Og han fryk­ter en smitteeffekt.

- På gene­relt grunn­lag vet vi at innen­for litt mer luk­kete miljø, f. eks. et asyl­mot­tak, er det stor grunn til bekym­ring for smitte­ef­fek­ten av slike vold­tek­ter. Mange av de som bor her sli­ter med å for­holde seg til norsk lov­verk og til norsk kul­tur. Vi har alt­for mange tik­kende bom­ber, enten det gjel­der draps­menn, vold­tekts­menn eller alvor­lige volds­for­bry­tere gående i våre asyl­mot­tak, under betin­gel­ser som er så kri­tikk­ver­dige at noe av pri­sen vi beta­ler er slike saker. Vi burde ha gjort mye mer for å få inte­grert de som skal ha oppholds- og arbeids­til­la­telse hos oss. Og vi burde ha gjort mye mer for å få sendt ut de som er her ulov­lig og som har fått avslag på sine søk­na­der. Det er den eneste løs­nin­gen for å komme noe av dette til livs, mener Setsaas.

Ifølge volds­fors­ker Ragn­hild Bjørne­bekk ved Politi­høy­sko­len i Oslo har gruppe­vold­tek­ter his­to­risk sett vært helt uvan­lig i Norge og i Nor­den, men har økt som feno­men siden 1997. Når flere er sam­men om vold­tek­ten, blir vol­den ofte grovere:

– Per­sonene bifal­ler hver­andre og kom­mu­ni­se­rer på en måte som gjør at vol­den kan bli gro­vere. Man dri­ver hver­andre fram, og i noen sam­men­hen­ger kan det ende med drap, sier hun.

Over­falls­vold­tek­ter er ofte plan­lagt, selv om ideen om å gjøre det kan være impul­siv, og per­sonene som vold­tar har en kynisk hold­ning til kvinner.

– De ser på vold­tekt som spen­nende, og opp­fat­ter det ikke som galt i for­hold til seg selv, sier forskeren.

Bjørne­bekk sier at gruppe­vold­tek­ter til­hø­rer krigs­si­tua­sjo­ner, men at feno­me­net er blitt over­ført til det sivile sam­fun­net som en følge av at per­soner med erfa­ring fra krig flytter.

Tall fra Oslo­po­li­tiet viser at samt­lige over­falls­vold­tek­ter de siste årene er begått av ikke-vestlige inn­vand­rere, mens ofrene typisk er norske kvin­ner med “etnisk nor­disk utse­ende”. Også i Stav­an­ger er ikke-vestlige menn over­re­pre­sen­tert når det gjel­der over­falls­vold­tek­ter eller for­søk på samme. I løpet av 2008 og til novem­ber 2009 mot­tok Stav­an­ger­po­li­tiet 17 anmel­del­ser for over­falls­vold­tek­ter eller for­søk på over­falls­vold­tekt, de seks såkalte taxi-voldtektene inklu­dert. I 16 av de 17 sakene ble gjer­nings­men­nene beskre­vet som ikke-vestlige.

Oslo-politiets nye vold­tekts­rap­port viser for øvrig at ikke-vestlige gjer­nings­menn er bety­de­lig over­re­pre­sen­tert i alle kate­go­rier voldtekter.

Like­vel adva­rer poli­tiet mot “kul­tu­relle årsaks­for­kla­rin­ger” i rapporten:

Især har dette vært hyp­pig med hen­syn til varia­be­len ”etnisk bakgrunn”/”landbakgrunn”, som har gitt uhel­dig kraft til en for­stå­else om at kul­tu­rell bak­grunn fra andre ste­der enn Norge skulle inn­e­bære en økt vold­tekts­fare i seg selv.

Sam­ti­dig vel­ger man å under­streke at det er etniske nord­menn som sta­dig utgjør den største grup­pen gjer­nings­menn. I rap­por­tens kapit­tel om Stats­bor­ger­skap og land­bak­grunn – gjer­nings­per­son (s. 52) heter det føl­ge­lig at:

Den etniske pro­fi­len varie­rer innen­for de ulike vold­tekts­ty­pene, men for samt­lige unn­tatt over­falls­vold­tekt er norske gjer­nings­per­soner den største gruppen.

Dette er ikke sær­lig opp­sikts­vek­kende mtp at nord­menn uten inn­vand­rings­bak­grunn utgjør omlag sytti pro­sent av hoved­sta­dens befolk­ning, selv om den ande­len nok er blitt endel lavere i de alders­grup­pene som nor­malt er involvert i vold­tek­ter. Etniske nord­menn er fort­satt den suve­rent største enkelt­na­sjo­na­li­te­ten i byen, og de vil for­bli det lenge etter at de mis­ter fler­tal­let i befolkningen.

Det man behen­dig unn­la­ter å snakke om, er den sta­tis­tiske over­re­pre­sen­ta­sjo­nen hos per­soner med ikke-vestlig bakgrunn.

Ifølge tall fra Oslo kom­mune over inn­vand­rere og norsk­fødte med inn­vand­rer­for­eldre bosatt i Oslo i 2011, var det 30.080 per­soner med bak­grunn fra Afrika og 4.413 per­soner med bak­grunn fra Asia. Det er i alt 104.493 per­soner av totalt 599.230 inn­byg­gere i hoved­sta­den, eller ca. 17,4% av folketallet.

Sam­ti­dig sier rap­por­ten fra Oslo politi­dis­trikt at tal­lene for 2010 viser at 19,7% av vold­tekts­men­nene hadde bak­grunn fra Afrika, 15,1% fra Midt­østen og 14,1% fra Asia. Siden Midt­østen dels lig­ger i Afrika og dels i Asia, betyr det at 48,9% av vold­tek­tene hadde gjer­nings­mann fra en av disse to verdensdelene.

17,4% av befolk­nin­gen står altså for 48,9% av vold­tek­tene, hvil­ket er en vold­som over­re­pre­sen­ta­sjon: Vold­tekts­hyp­pig­he­ten er mel­lom fire og fem gan­ger større hos grup­pen av per­soner fra Afrika og Asia enn hos befolk­nin­gen forøvrig.

Rett­psy­kia­ter Michael Sets­aas er da hel­ler ikke alene om å mene at kul­tur­for­skjel­ler kan for­klare ikke-vestlige menns over­re­pre­sen­ta­sjon på voldtektsstatistikken:

I 2009 lan­serte Utlen­dings­di­rek­to­ra­tet (UDI) et nytt pro­sjekt der unge asyl­sø­kere skulle lære om norsk kvinne­syn og vest­lig syn på sek­su­ali­tet gjen­nom opp­lys­nings­fil­men “Min kropp”. UDI tok ini­tia­tiv til å lage fil­men, som skal hjelpe unge asyl­sø­kere med kvinne­syn, sek­su­ali­tet og pre­ven­sjon. Bak­grun­nen for UDIs til­tak var Oslo­po­li­ti­ets rap­port som viste at asyl­sø­kere var over­re­pre­sen­tert hva gjel­der sær­lig overfallsvoldtekter:

Region­di­rek­tør i region indre øst, Siv Kjelds­trup mener at det er vik­tig å sette fokus på denne problematikken.

- Det er nød­ven­dig at barn og unge i mot­tak får en for­stå­else av hvilke nor­mer som eksis­te­rer i Norge, sier hun.

- Vi har plikt til å lære ung­dom­mene hvor­dan vi opp­fø­rer oss mot det andre kjønn her i lan­det. Forsk­ning og erfa­ring omkring dette emnet viser at asyl­sø­kerne har mye å lære. Vi tror at slik lær­dom for­mid­les best visu­elt, for­kla­rer Kjeldstrup.

I for­bin­delse med taxi-voldtektene i Stav­an­ger gikk reli­gions­fors­ker med islam som spe­sial­felt, Jan Opsal ved Misjons­høg­sko­len i Stav­an­ger, ut med kraf­tig kri­tikk av hvor­dan asyl­sø­kere blir intro­du­sert for det norske sam­fun­net. Også Opsal er av den for­me­ning at den eks­treme over­re­pre­sen­ta­sjo­nen del­vis skyl­des kul­tur­bak­grunn og kvinnesyn:

- Hele mot­taks­ap­pa­ra­tet og asyl­mot­ta­kene må ta mer på alvor å gi asyl­sø­kere som kom­mer til Norge bedre intro­duk­sjons­kurs om det norske sam­funn og hvor­dan norske kvin­ner ter seg, sier Opsal til NRK.

Reli­gions­fors­ke­ren mener de mange over­falls­vold­tek­tene i Stav­an­ger den siste tiden viser at dagens intro­duk­sjons­kurs for asyl­sø­kere ikke kan være gode nok.

- Målet må være at asyl­sø­kere lærer å se for­skjell på den kjønns­tra­di­sjon de kom­mer fra og den de kom­mer til. De må lære seg at norske kvin­ner ikke er dår­li­gere enn mus­limske kvin­ner og er fritt vilt, selv om de opp­fø­rer seg anner­le­des enn det de er vant til, sier Opsal.

Reli­gion­fors­ker Jan Opsal for­kla­rer mus­limske menn sitt syn på kvin­ner på denne måten.

- Kvin­ner som er ugift hører til i barn­doms­hjem­met fram til hun fin­ner en ekte­mann, og skal som oftest ikke fer­des alene i det offent­lige rom. Kvin­nen skal beskytte sin ære med tanke på et fram­ti­dig ekte­skap. Bry­ter hun disse gren­sene, så betyr det at hun også bry­ter med sin egen respekt, og der­med også med sitt krav på å holde på gren­sene rundt seg selv, for­kla­rer Opsal.

Opsal sier at en mus­lim ut fra islamsk etikk ikke har rett til å for­gripe seg på en kvinne, men når dette like­vel skjer har reli­gions­fors­ke­ren denne forklaringen.

- En ens­lig mus­limsk asyl­sø­ker som kom­mer fra et sam­funn med strenge restrik­sjo­ner på hvor­dan kvin­ner klar seg og fer­des i det offent­lige rom, vil tolke adfer­den til norske kvin­ner som en invi­ta­sjon til å prøve seg. Når han da blir avvist kan dette få utslag av frust­ra­sjon og sinne, sier reli­gions­fors­ker Jan Opsal.

Opsal og Sets­aas støt­tes av politi­over­be­tjent og spe­sia­list på etter­forsk­ning av sek­su­elle over­grep, Tor Erik Riska Thor­sen i Roga­land politi­dis­trikt, som også gir uttrykk for at ikke-vestlige menns over­re­pre­sen­ta­sjon når det gjel­der vold­tekt skyl­des bak­grunn i kul­tu­rer med urgam­melt kvinne­syn og lite åpen­het om seksualitet:

Mange av inn­vand­rerne i Roga­land kom­mer fra utkant­strøk hvor et for­his­to­risk kvinne­syn lever godt, for­kla­rer Thor­sen. Dette synet tar menn med seg til andre land.

– Når en lett­kledd, beru­set kvinne set­ter seg alene inn i en taxi, har hun i utgangs­punk­tet syn­det alle­rede. En mus­limsk kvinne kan ikke gjøre det. De som over­falt og vold­tok kvin­ner på gata, har ment at de har vært i sin fulle rett. De har sett en beru­set kvinne uten følge. Hun blir da reg­net som fritt vilt i noen mus­limske mil­jøer. Og etter egen opp­fat­ning har men­nene en fore­stil­ling om at kvin­nene ikke har noen verdi som vitne i en straffe­sak, sier Thorsen.

Adressa: - Vold­tekt sty­res av seksualdrift




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.