Finnes det noen strategi for Norge?

Hans Rustad

Skal et land sty­res må det ha en stra­tegi, dvs. viten om hvor­dan man iva­re­tar lan­dets og fol­kets inter­es­ser. Noen gan­ger kre­ver det tøffe avgjørelser.

Men dagens Norge sty­res ikke bare som en stat med inter­es­ser. Det sty­res i stor grad som et huma­ni­tært pro­sjekt som lever altru­is­tisk, for andre. Denne huma­ni­tære siden truer med å spise opp og for­trenge den som byg­ger på stats-raison. De er ikke koor­di­nert og sam­kjørt, de er ikke en gang erkjent som mot­stri­dende. Dvs.: Vi har både et styrings- og et erkjennelsesproblem.

Poli­tikk og sam­funn har noen tabuer hen­gende over hodet som Damok­les­sverd. Det er ikke lov å stille spørs­mål ved for­plik­tel­sen til å redde andre. Den er kate­go­risk. Liv­bå­tene skal fyl­les, om det så betyr at de blir over­be­las­tet og alle drukner.

(Et tanke­kors: Men­nes­ker kan være enga­sjert i miljø­be­ve­gel­sen og der snakke om bære­kraft, men de samme men­nes­kene ser ingen slike skran­ker når det gjel­der sosiale og kul­tu­relle res­sur­ser. Som om de men­nes­ke­lige og kul­tu­relle res­sur­ser var uut­tøm­me­lige. Den omsor­gen man har for mil­jøet, gjel­der under­lig nok ikke det sam­funn man selv lever i og er avhen­gig av. Det er en form for eks­trem indi­vi­dua­lisme, en fri­kob­ling fra det sosiale fel­les­skap, som er frap­pe­rende. I hvilke perio­der av his­to­rien har et slikt over­mot overlevd?)

Vei­skille

Nå er his­to­rien “løs” og rører på seg. Det er ikke len­ger Europa som avgjør hva som skjer. Revo­lu­sjo­nen i den mus­limske ver­den stil­ler pro­blem­stil­lin­gen i reli­eff: stra­tegi eller humanitet.

Mye tyder på at Europa står ved et vei­skille. Det begyn­ner å gå opp for sta­dig flere at den ikke-vestlige inn­vand­rin­gen ikke er bære­kraf­tig. Gjelds­kri­sen har tvun­get frem en slik erkjen­nelse. Selv dagens poli­ti­kere har for­stått at man ikke kan impor­tere fat­tige men­nes­ker når bud­sjet­tene må skjæ­res ned, i noen land til bei­net. Det får holde med at man red­der bankene.

Den norske stat har finan­si­elle musk­ler til å betale seg ut av alle pro­ble­mer. Men hel­ler ikke Stol­ten­berg og sosial­de­mo­kra­tiet kan se på at olje­for­muen for­svin­ner i trygd til ikke-vestlige.

Selve asyl­in­du­strien begyn­ner å bli en kost­bar affære. Aften­pos­ten kunne nylig doku­men­tere at utgif­tene til direkte asyl­sø­ker­be­hand­ling har ste­get fra 6,7 til 13,7 mil­li­ar­der på bare fire år.

Aften­pos­ten i dag kan legge frem tall som viser at den rødgrønne regje­rin­gens utgif­ter til inn­vand­ring og inte­gre­ring har økt med 109 pro­sent fra 2007 til 2011.

Hoved­for­kla­rin­gen er at Norge de siste årene har opp­levd tide­nes største innvandring.

Hundre­vis av nye saks­be­hand­lere, et kom­pli­sert lov­verk og økte kost­na­der til alt fra språk­opp­læ­ring og tol­ker, til tvangs­re­tur med fly og asyl­mot­tak, gjør at kost­na­dene sti­ger rett til værs:

Utlen­dings­nemnda er mer enn doblet.

Utgif­tene til asyl­mot­ta­kene er tre­dob­let til 2,7 mil­li­ar­der kro­ner siden i 2007.

Barne­vern­ut­gif­tene til ens­lige mindre­årige asyl­sø­kere er mer enn doblet.

Poli­ti­ets utlen­dings­ut­gif­ter er økt fra 266 til 461 mil­lio­ner. Totalt økte kost­na­dene til inte­gre­ring og inn­vand­ring fra 6,7 mil­li­ar­der kro­ner til 13,7 mil­li­ar­der kro­ner i denne perioden.

Jour­na­list Per Anders Johan­sen burde hatt med i regne­styk­ket at hans egen avis har vært blant pådri­verne for en slik utvik­ling. Mediene har kon­se­kvent arbei­det for asyl­sø­ker­nes sak, for høy­ere stan­dard, større gene­rø­si­tet, for papirløse.

Huma­ni­te­ten har ingen gren­ser, for det er ingen som beta­ler for den. Eller?

Nå ven­ter en ny bølge:

Revo­lu­sjo­nene i Midt­østen og Nord-Afrika begyn­ner å slå inn over Europa.

Asyllob­byen mener at Norge skal ta sin del - Aften­pos­tens uttrykk på leder­plass - også av denne migrantstrømmen.

Ved Poli­ti­ets utlen­dings­en­het i Oslo er det uvan­lig travle dager, til å være så tid­lig på som­meren. I mai søkte 859 per­soner asyl, en økning på 33 pro­sent fra måne­den før. I et grense­løst Europa er det ikke uvan­lig at strøm­men varie­rer. Men sam­ti­dig er dette ett av de høy­este asyl­tal­lene for mai måned – med unn­tak av rekord­året 2009.

De fleste har over­levd en livs­far­lig over­fart over Mid­del­ha­vet. Nå søker de en frem­tid i Norge.
- De fleste er fra Soma­lia og Eri­trea, sier UDI-sjef Ida Bør­re­sen.
..
- Det vi ser nå er at strøm­men fra Nord-Afrika begyn­ner å nå Norge, sier gene­ral­sek­re­tær i NOAS Ann-Magrit Austenå.

Aus­tenå er blant de edle rid­derne som mener at det all­tid er plass, all­tid pen­ger, og at nord­menn pent får dele med andre.

Nå er 42 % av barna i grunn­sko­len i Oslo fler­kul­tu­relle. Det har vært fokus på sta­dig flere sko­ler der ande­len er opp mot 90 pro­sent. Det har vært pre­sen­tert som et pro­blem, for når det blir så mange, flyt­ter de norske.

Men hvis den åpne dørs poli­tikk skal fort­sette, vil hele Oslo få en uten­landsk majo­ri­tet i løpet av ganske få år.

Like­vel sier ikke medier og poli­ti­kere stopp. De vil ikke en gang dis­ku­tere en galop­pe­rende utvik­ling som end­rer befolk­nings­samme­set­nin­gen radi­kalt på noen få tiår.

Det synes som om selve fore­stil­lin­gen om en grense er tabu og utenkelig.

Man stir­rer seg blind på vel­stan­den, og ser ikke at det alle­rede kna­ker i de sosiale sam­men­føy­nin­gene. Når man kjen­ner de demo­gra­fiske pro­gno­sene for Midt­østen - en vekst på 60 % i løpet av få år - for­står man at den strøm­men vi nå ser, bare er begynnelsen.

Moral

Men druk­ner ikke folk? Er det ikke en moralsk for­plik­telse å redde dem?

Noen blant de mest ideo­lo­giske - bl.a. innen kir­ken - mener åpen­bart at det er bedre å drukne i flokk enn at noen over­le­ver hvis andre dør.

Per­spek­ti­vet er fug­lens, for går man ned på bak­ken, blir val­gene snart vans­ke­li­gere. Alle­rede nå druk­ner folk, pga spe­ku­la­tive men­neske­smug­lere som nett­opp ikke bryr seg om liv. Skal man være kon­se­kvent, burde mari­nen plukke opp alle “båt­flykt­nin­gene”. Men da ville man bli still­tiende med­spil­ler med en smug­ler­ma­fia og diverse regi­mer som er glad for å få lands­menn i Europa som kan sende pen­ger tilbake.

I denne ver­den har god­he­ten en høy pris.

De gode men­nes­kene har pro­ble­mer med å innse at gode hand­lin­ger kan få dår­lige konsekvenser.

De er uti­li­ta­ris­tiske og mora­lis­tiske, en dår­lig kom­bi­na­sjon: Fordi vi tek­no­lo­gisk og res­surs­mes­sig har mulig­het til å redde alle, bør vi gjøre det. Selv om liv­bå­tene - dvs. de euro­pe­iske nasjo­nal­sta­tene - skulle gå nedenom.

Lærde og kir­ken har tra­di­sjo­nelt bevart kunn­ska­pen om at ond­skap kan følge av gode hand­lin­ger, at man ofte står over­for dår­lige valg, og at vi ikke kan vite.

Disse men­nes­kene skulle gi våre ledere styrke til å ta vare på norske inter­es­ser, men­nes­kene i Norge, norsk kul­tur. Hvis de blir mer opp­tatt av men­nes­ker i fjerne land, er noe fun­da­men­talt galt.

Mora­lisme som luk­sus bare en olje­na­sjon kan til­late seg. Men moral hand­ler til syv­ende og sist ikke om pen­ger. Det tror bare den som mener at alt kan løses med penger.

Men vil det ikke gjøre noe med oss hvis vi lar dem drukne? Det gjør alle­rede noe med oss. Vi ser gru­fulle skjeb­ner. Men det er en form for stor­manns­gal­skap å tro at vi kan gjøre noe for alt og alle. I første rekke er de ansva­ret til lan­dene de kom­mer fra.

Vi blir klar over at ver­den krym­per. Men et mini­mum av rea­lisme til­sier at Europa ikke kan ta imot alle som vil hit. De må red­des, men sen­des til­bake. Vek­ten må være på utvik­ling av lan­dene de kom­mer fra.

Å hevde noe annet - at det er plass til dem i Europa - er en falsk huma­nisme. Det er å omgjøre sam­fun­net til en huma­ni­tær kon­voi som pluk­ker opp alle - inn­til båten forliser.

Norge og store deler av Europa har alle­rede så store pro­ble­mer at de synes å vokse ut av kon­troll. Å hevde at Europa er for­plik­tet til å ta imot strøm­men fra Midt­østen, er det samme som å insis­tere på at båten skal gå ned. Folk flest er ikke selv­mor­de­riske. Det lig­ger et ganske stort ele­ment av over­le­vel­ses­instinkt og barsk rea­lisme i mot­stan­den mot en grense­løs humanitet.

Nå kom­mer den nye asyl­bøl­gen
Sta­tens utgif­ter til inn­vand­ring og inte­gre­ring har eks­plo­dert på fire år – fra 6,7 mil­li­ar­der til 13,7 mil­li­ar­der kro­ner. Nå øker asyl­strøm­men igjen kraf­tig – bøl­gen fra Afrika er i ferd med å nå Norge.

 




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.