Så kom nazi-kortet

Hans Rustad

Bak alle poli­tisk kor­rekte utspill lig­ger nazi-kortet og ven­ter. Nå er det kom­met på bor­det i spørs­må­let om Telemark-bataljonens strids­mo­ral. Det er - typisk nok - en felt­prost Alf Pet­ter Hage­sæt­her som spil­ler det ut, uten å ta ansvar. Der­med posi­sjo­ne­rer han seg der den norske kirke idag befin­ner seg: pasi­fis­tisk og fari­se­isk. Man snak­ker høyt og lenge om “ver­dier”, men det er ver­dier uten kon­se­kven­ser. Det er ver­dier for “de andre”, det er tera­peu­tiske ver­dier, ikke ver­dier for en bru­tal verden.

Gutta i Afgha­ni­stan har opp­da­get at ting har kon­se­kven­ser: i en krig må man slåss, i en krig vil fien­den skape sam­hold, i en krig er det “oss” mot “dem”.

Oss” mot “dem” er det store tabuet i det fler­kul­tu­relle Norge. Det er liten eller ingen tvil om at det er en sam­men­heng mel­lom ver­di­ene som hyl­les i Det nye Norge, og de vold­somme reak­sjo­nene på de norske sol­da­te­nes uttalelser.

Over-jeget - som kon­trol­le­rer hva som er lov å si - sit­ter på top­pen av sam­funns­py­ra­mi­den - i ledel­sen for stat, for­svar, kirke, forsk­ning. Det slår ned på alt som sma­ker av “oss” og “dem”, rett og slett fordi det truer deres ver­dens­bilde: den nye fler­kul­tu­relle idyl­len. Alt blir bra, hvis det ikke blir bra er det fordi noen er slemme og ødeleg­ger. Der­for må grum­set på hjemme­bane hol­des nede, og alle tenden­ser til macho-kultur ute slås ned.

Men her er en inter­es­sant meka­nisme: de samme pres­tene, med og uten krage, er de som all­tid trek­ker opp nazi-kortet. Det gjør det nær­mest med en sadis­tisk vel­lyst. Det kan nær­mest se ut som de selv har et idio­syn­kra­tisk for­hold til swas­ti­kaen, når de igjen og igjen må spikre andre men­nes­ker til det. Nær­mest som en korsfestelse.

Grum­set lig­ger ikke i folke­dy­pet, det lig­ger hos eli­ten, som igjen og igjen ødeleg­ger sunne og nor­male debat­ter ved å dra frem swastikaen.

Det er verdt å merke seg at VG-journalistene Rune Tho­mas Ege, Gunn Kari Heg­vik, Mads A. Ander­sen og Mari­anne Johan­sen ikke gjør noe for­søk på å se saken fra en annen vin­kel. Tvert imot. De dri­ver Hage­sæ­ter frem langs nazi-vinkelen, uten å pre­sen­tere en eneste mot­forest­lling. Ikke at han tren­ger å bli jaget på.

Det er nær­mest blitt noe ritu­elt over denne jour­na­lis­tik­ken: man ser ut til å bli sek­su­elt ruset på nazi-symbolikken. Det ene tar det andre, og man beve­ger seg bare len­ger og len­ger ut.

VG bru­ker kamp­ro­pet “Til Val­hall!” som spring­brett. Det kan man gjøre mye ut av.

- Jeg har luf­tet disse tan­kene med flere, og de som har levd en stund, drar lin­jene til nazis­men og Quisling-styrets bruk av slike sym­bo­ler, sier Hagesæther.

- Tror du det lig­ger nazis­tiske sym­pa­tier bak?

- Nei, det har jeg ingen for­me­ning om. Poen­get er at de bru­ker sym­bo­ler som kan dra lin­jene til nazis­men. Jeg tror ikke de er bevisst det. Men jeg har hel­ler ikke fått noen for­kla­ring på hvor­for de bru­ker disse sym­bo­lene, sier han.

Men kan­skje det er feil å spørre men­nes­ker som har “levd en stund” om hva disse ordene betyr. Da vil Val­hall for all­tid være kom­pro­mit­tert. NS-bruken av disse ordene er gått ut på dato. Men man kan bruke dem til å ramme men­nes­ker. Det er det Hage­sæt­her gjør, uten å ville ta ansvar.

Den nye sje­fen for Telemark-bataljonen, Lars Ler­vik, får pro­ble­mer. Det poli­tisk kor­rekte språ­ket er en felle: hvis noen bru­ker et ord som kan knyt­tes til høyre­ori­en­terte eller høyre­eks­treme, sit­ter ved­kom­mende i saksa. Da er det opp til spørs­måls­stil­le­ren hvor mange omdrei­nin­ger tomme­skruen skal dras til. Det poli­tisk kor­rekte språ­ket er et utpressingsspråk.

- Men for­står du at folk uten­for kan få asso­sia­sjo­ner til nazis­tiske holdninger?

- Jeg skjøn­ner det, og dette går litt på hvil­ken hold­ning man har til rol­len som sol­dat. Sym­bo­lene vi bru­ker, må reflek­tere hvem vi er og ønsker å være. Vi er sta­tens makt­ap­pa­rat og må for­holde oss til det, sier Lervik.

Felt­prost Hage­sæt­her later som om han ser en for­skjell på NS-bruken av Val­hall, og norske sol­da­ters. Men så gjør han det ikke like­vel: å bruke Val­hall i minne­stun­den er å “dra en direkte linje til nazis­men”, sier han. Men hvor­dan kan Hage­sæt­her vite det? At man bru­ker ordet nazisme og ikke Nasjo­nal Sam­ling er hel­ler ikke til­fel­dig. NS har ikke samme effekt.

- Nei. Det som er vans­ke­lig er bru­ken av refe­ran­sen til Val­hall i minne­stun­den. Ved å bruke det uttryk­ket, dras en direkte linje til nazis­mens bruk av ordet, sier Hage­sæt­her og viser til en epi­sode fra slut­ten av andre verdenskrig:

- Da en tysk jager­fly­ger gikk tom for ammu­ni­sjon, styr­tet han flyet inn i et fiendt­lig mål. På vei ned ropte pilo­ten ut på ete­ren: Vi sees i Val­hall. Dette gjør meg betenkt, sier Hagesæther.

Før han ryk­ker til­bake og reser­ve­rer seg.

- Jeg kan ikke påstå at bru­ken av Val­hall i et kamp­rop byg­ger på dette. Men jeg er betenkt.

Hage­sæt­her avslø­rer seg som en poli­tisk tende­niøs prest. Det er ikke en prest som tar utgangs­punkt i Jesu ord, men hele tiden avslø­rer en poli­tisk kor­rekt­het, og avslø­rende for poli­tisk kor­rekt­het er anti­vest­lige hold­nin­ger, også mot vår egen kultur.

Hage­sæt­her asso­si­e­rer Valhall-ropet til nazisme, og Punisher-merket til latin­ame­ri­kanske døds­skvad­ro­ner og Abu Ghraib. Der­med avslø­rer han hvor han hører poli­tisk hjemme.

- For­sva­ret står ikke inne for bru­ken av dette sym­bo­let til uni­for­men. Sym­bo­let gir asso­sia­sjo­ner til sør­ame­ri­kanske døds­skvad­ro­ner, og det gir uttrykk for hevn. Det repre­sen­te­rer hold­nin­ger som ikke er over­ens med For­sva­rets verdi­grunn­lag, sier Hagesæther

..
- Har dette ført til uøns­kede hendelser?

- Det kan vi ikke ute­lukke. Men det kan lede til det, og det er bekym­rings­fullt. Fiende­for­akt kan lede til tra­kas­se­ring, i ver­ste fall kren­kel­ser slik vi så i Abu Ghraib. Det kan også føre til mis­bruk av mili­tær­makt, brudd på folke­ret­ten og Geneve-konvensjonen, sier Hagesæther.

Den poli­tiske kor­rekt­he­ten er en pudding-ideologi, dvs. den kast­re­rer både Gud og vår egen kul­tur. Den er per defi­ni­sjon mot at “vi” skal ha lov til å for­svare oss mot “dem”. Der­med er den helt ueg­net til strid. Sol­da­ter i kamp har ikke råd til å følge en slik ideo­logi. De har der­for fun­net frem til sin egen. Nå har det nådd ledel­sens ører og de rea­ge­rer kraf­tig. Det er helt for­ståe­lig, for det disse sol­da­tene står for er stikk mot­satt det Grete Farremo og Hage­sæt­her står for. De vil ha i pose og sekk. De vil ha noe for ikke noe. I krig er det fak­tisk ikke mulig. De ender man opp død eller beseiret.

Det andre per­spek­ti­vet på dette er at Norge i dag sty­res av en elite som er mer defai­tis­tisk enn de som styrte lan­det før 9. april. Men sol­da­tene i Afgha­ni­stan opp­da­ger at i denne ver­den må man for­svare seg. Det er en far­lig inn­sikt, en som sol­da­tene kan komme til å ta med seg hjem. Det må for­hind­res for enhver pris, der­for gjel­der denne saken ikke bare kri­gen i Afgha­ni­stan, men også kul­tur­kam­pen her hjemme. Da er alle mid­ler til­latt, og nazi-kortet kom­mer frem.

Det hører med til det poli­tisk kor­rekte at den ser­vi­li­tet og ikke-voldslinje man viser over­for “andre”, ven­des til aggre­sjon mot ens egne. Slik er denne freu­di­anske dyna­mik­ken. Den er ganske gjen­nom­skue­lig, hvis man først for­føl­ger den til sin ytterste konsekvens.

Avvi­ser nazi-koblinger i Tele­mark batal­jon
Flere Afghanistan-offiserer har sendt bekymringsmeldinger




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.