Så kom nazi-kortet

Hans Rustad

Bak alle politisk korrekte utspill ligger nazi-kortet og venter. Nå er det kommet på bordet i spørsmålet om Telemark-bataljonens stridsmoral. Det er – typisk nok – en feltprost Alf Petter Hagesæther som spiller det ut, uten å ta ansvar. Dermed posisjonerer han seg der den norske kirke idag befinner seg: pasifistisk og fariseisk. Man snakker høyt og lenge om “verdier”, men det er verdier uten konsekvenser. Det er verdier for “de andre”, det er terapeutiske verdier, ikke verdier for en brutal verden.

Gutta i Afghanistan har oppdaget at ting har konsekvenser: i en krig må man slåss, i en krig vil fienden skape samhold, i en krig er det “oss” mot “dem”.

“Oss” mot “dem” er det store tabuet i det flerkulturelle Norge. Det er liten eller ingen tvil om at det er en sammenheng mellom verdiene som hylles i Det nye Norge, og de voldsomme reaksjonene på de norske soldatenes uttalelser.

Over-jeget – som kontrollerer hva som er lov å si – sitter på toppen av samfunnspyramiden – i ledelsen for stat, forsvar, kirke, forskning. Det slår ned på alt som smaker av “oss” og “dem”, rett og slett fordi det truer deres verdensbilde: den nye flerkulturelle idyllen. Alt blir bra, hvis det ikke blir bra er det fordi noen er slemme og ødelegger. Derfor må grumset på hjemmebane holdes nede, og alle tendenser til macho-kultur ute slås ned.

Men her er en interessant mekanisme: de samme prestene, med og uten krage, er de som alltid trekker opp nazi-kortet. Det gjør det nærmest med en sadistisk vellyst. Det kan nærmest se ut som de selv har et idiosynkratisk forhold til swastikaen, når de igjen og igjen må spikre andre mennesker til det. Nærmest som en korsfestelse.

Grumset ligger ikke i folkedypet, det ligger hos eliten, som igjen og igjen ødelegger sunne og normale debatter ved å dra frem swastikaen.

Det er verdt å merke seg at VG-journalistene Rune Thomas Ege, Gunn Kari Hegvik, Mads A. Andersen og Marianne Johansen ikke gjør noe forsøk på å se saken fra en annen vinkel. Tvert imot. De driver Hagesæter frem langs nazi-vinkelen, uten å presentere en eneste motforestlling. Ikke at han trenger å bli jaget på.

Det er nærmest blitt noe rituelt over denne journalistikken: man ser ut til å bli seksuelt ruset på nazi-symbolikken. Det ene tar det andre, og man beveger seg bare lenger og lenger ut.

VG bruker kampropet “Til Valhall!” som springbrett. Det kan man gjøre mye ut av.

- Jeg har luftet disse tankene med flere, og de som har levd en stund, drar linjene til nazismen og Quisling-styrets bruk av slike symboler, sier Hagesæther.

– Tror du det ligger nazistiske sympatier bak?

- Nei, det har jeg ingen formening om. Poenget er at de bruker symboler som kan dra linjene til nazismen. Jeg tror ikke de er bevisst det. Men jeg har heller ikke fått noen forklaring på hvorfor de bruker disse symbolene, sier han.

Men kanskje det er feil å spørre mennesker som har “levd en stund” om hva disse ordene betyr. Da vil Valhall for alltid være kompromittert. NS-bruken av disse ordene er gått ut på dato. Men man kan bruke dem til å ramme mennesker. Det er det Hagesæther gjør, uten å ville ta ansvar.

Den nye sjefen for Telemark-bataljonen, Lars Lervik, får problemer. Det politisk korrekte språket er en felle: hvis noen bruker et ord som kan knyttes til høyreorienterte eller høyreekstreme, sitter vedkommende i saksa. Da er det opp til spørsmålsstilleren hvor mange omdreininger tommeskruen skal dras til. Det politisk korrekte språket er et utpressingsspråk.

- Men forstår du at folk utenfor kan få assosiasjoner til nazistiske holdninger?

– Jeg skjønner det, og dette går litt på hvilken holdning man har til rollen som soldat. Symbolene vi bruker, må reflektere hvem vi er og ønsker å være. Vi er statens maktapparat og må forholde oss til det, sier Lervik.

Feltprost Hagesæther later som om han ser en forskjell på NS-bruken av Valhall, og norske soldaters. Men så gjør han det ikke likevel: å bruke Valhall i minnestunden er å “dra en direkte linje til nazismen”, sier han. Men hvordan kan Hagesæther vite det? At man bruker ordet nazisme og ikke Nasjonal Samling er heller ikke tilfeldig. NS har ikke samme effekt.

- Nei. Det som er vanskelig er bruken av referansen til Valhall i minnestunden. Ved å bruke det uttrykket, dras en direkte linje til nazismens bruk av ordet, sier Hagesæther og viser til en episode fra slutten av andre verdenskrig:

– Da en tysk jagerflyger gikk tom for ammunisjon, styrtet han flyet inn i et fiendtlig mål. På vei ned ropte piloten ut på eteren: Vi sees i Valhall. Dette gjør meg betenkt, sier Hagesæther.

Før han rykker tilbake og reserverer seg.

- Jeg kan ikke påstå at bruken av Valhall i et kamprop bygger på dette. Men jeg er betenkt.

Hagesæther avslører seg som en politisk tendeniøs prest. Det er ikke en prest som tar utgangspunkt i Jesu ord, men hele tiden avslører en politisk korrekthet, og avslørende for politisk korrekthet er antivestlige holdninger, også mot vår egen kultur.

Hagesæther assosierer Valhall-ropet til nazisme, og Punisher-merket til latinamerikanske dødsskvadroner og Abu Ghraib. Dermed avslører han hvor han hører politisk hjemme.

- Forsvaret står ikke inne for bruken av dette symbolet til uniformen. Symbolet gir assosiasjoner til søramerikanske dødsskvadroner, og det gir uttrykk for hevn. Det representerer holdninger som ikke er overens med Forsvarets verdigrunnlag, sier Hagesæther

..
– Har dette ført til uønskede hendelser?

- Det kan vi ikke utelukke. Men det kan lede til det, og det er bekymringsfullt. Fiendeforakt kan lede til trakassering, i verste fall krenkelser slik vi så i Abu Ghraib. Det kan også føre til misbruk av militærmakt, brudd på folkeretten og Geneve-konvensjonen, sier Hagesæther.

Den politiske korrektheten er en pudding-ideologi, dvs. den kastrerer både Gud og vår egen kultur. Den er per definisjon mot at “vi” skal ha lov til å forsvare oss mot “dem”. Dermed er den helt uegnet til strid. Soldater i kamp har ikke råd til å følge en slik ideologi. De har derfor funnet frem til sin egen. Nå har det nådd ledelsens ører og de reagerer kraftig. Det er helt forståelig, for det disse soldatene står for er stikk motsatt det Grete Farremo og Hagesæther står for. De vil ha i pose og sekk. De vil ha noe for ikke noe. I krig er det faktisk ikke mulig. De ender man opp død eller beseiret.

Det andre perspektivet på dette er at Norge i dag styres av en elite som er mer defaitistisk enn de som styrte landet før 9. april. Men soldatene i Afghanistan oppdager at i denne verden må man forsvare seg. Det er en farlig innsikt, en som soldatene kan komme til å ta med seg hjem. Det må forhindres for enhver pris, derfor gjelder denne saken ikke bare krigen i Afghanistan, men også kulturkampen her hjemme. Da er alle midler tillatt, og nazi-kortet kommer frem.

Det hører med til det politisk korrekte at den servilitet og ikke-voldslinje man viser overfor “andre”, vendes til aggresjon mot ens egne. Slik er denne freudianske dynamikken. Den er ganske gjennomskuelig, hvis man først forfølger den til sin ytterste konsekvens.

Avviser nazi-koblinger i Telemark bataljon
Flere Afghanistan-offiserer har sendt bekymringsmeldinger





Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.