Den svenske Migrationsdomstolen sier nei til at fem asylsøkere kan sendes tilbake til Hellas i henhold til Dublin-avtalen. Dersom dommen blir opprettholdt, kan Sverige bli tvunget til å stanse tilbakesendelse av asylsøkere til Hellas. Det svenske Migrationsverkets har anket dommen.
Amnesty International i Norge følger med på saker som dette i våre naboland:
- Justisminister Knut Storberget henviser jo ofte til at vi ikke kan ha en mer liberal praksis enn Sverige eller Danmark, påpeker politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty.
Derfor kan en eventuell endring av praksisen i Sverige bli brukt som argument for at også Norge bør slutte å sende asylsøkere til Hellas.
Sterk Hellas-kritikk
De fem asylsøkerne, to kvinner og deres til sammen tre barn, hadde søkt asyl i Hellas før de søkte i asyl i Sverige. Ifølge den såkalte Dublin-forordningen skal asylsaken behandles i det landet som mottar den første søknaden.
Både Amnesty og FNs høykommissær for flyktninger, samt flere andre menneskerettighetsorganisasjoner, mener Hellas ikke oppfyller sine forpliktelser i sin behandling av asylsøknadene landet mottar.
I dommen fastslår Migrationsdomstolen i Malmø at asylprosessen i Hellas er så mangelfull at det er betydelig risiko for asylsøkere som faktisk har behov for asyl blir sendt tilbake til hjemlandet. Domstolen er derfor av den oppfattelse at Migrationsverket i Sverige må overta behandlingen av den aktuelle saken.
Det svenske Migratonsverket sier to andre såkalte migrasjonsdomstoler, som er en del av forvaltningsdomstolene i Sverige, har kommet til en annen konklusjon enn domstolen i Malmö. De ber derfor den høyere Migrationsöverdomstolen om å se på saken.
Migrationsdomstolene i Sverige ble opprettet i 2006 for å behandle anker i utlendingssaker, som inntil da hadde vært behandlet av en utlendingsnemnd. Domstolene ble opprettet for å bedre rettssikkerheten.