Det er betydelig uenighet mellom Siv Jensen og Erna Solberg både i synet på integrering og innvandring. Det er det liten tvil om. Den som hører Erna Solbergs kritikk av Christian Tybring-Gjedde, hører en politisk korrekt partileder, som ikke kan annet enn å lire av seg svada som gikk ut på dato for flere år siden. Hvordan dette skal forlikes med Fremskrittspartiet er en gåte.
Ikke minst fordi Erna Solberg ikke later til å forstå hvor akterutseilt hun er. Hun sa i dagens Politisk kvarter at hvis det var en ting hun var sikker på at Siv Jensen ikke var, så var det naiv. Jensen visste utmerket godt hva hun gjorde når hun rykket ut til forsvar for Tybring-Gjedde, mente hun.
På dette punkt har Erna Solberg helt rett. Selvfølgelig vet Jensen det.
Men den samme Solberg svinger i neste øyeblikk selv over i naivitet av sjelden klasse, når hun sier at det vi må huske på er ikke å generalisere og snakke i gruppe, men respektere hvert enkelt individ. De som kommer fra en annen kultur må få føle at de er like norske som alle andre, og bli respektert.
Problemet er altså nordmenn. Det er nordmenn som er skyld i at Norge er på vei til å få parallellsamfunn!
Det er utrolig å høre en partileder snakke så tåpelig. Hvilke luftlag befinner Solberg seg i?
De siste ukene har vi sett en økende debatt om segregeringen av Oslo, stikkord: Groruddalen, og fremveksten av parallellsamfunn, og nå ikke bare ved at muslimer ikke ønsker å bli integrert og lever på utsiden, men også fordi de norske elevene og beboerne forsvinner. Det blir bare fjernkulturelle og muslimer igjen. Dette har vi fått beretninger om fra flere hold, og det er nok å gå gjennom Oslo sentrum for å se de store forandringene.
Debatten fikk sitt første godkjentstempel da Hilde Lundegaard og Olga Stokke tok opp moralpolitiet på Grønland. De senere ukene har barnehave og skolesituasjonen kommet for fullt: minoriteten er i majoritet. Oslo har 40 prosent med utenlandsk bakgrunn i skolen. De trender vi ser vi idag vil bare forsterkes.
Det var denne utviklingen som var bakgrunnen for Tybring-Gjeddes kronikk.
Solberg later som hun ikke forstår, og legger seg på: “Gid’a meg, slik går det ikke an å snakke.” Man føler seg hensatt til tider da ungene ble bedt om å vaske munnen.
Den offentlige samtalen er igjen et spørsmål om form og dannelse. Tybring-Gjedde og Frp har ikke dannelse.
Politikk og nedlatenhet går over i hverandre. Det provoserer Siv Jensen. Hun merker ovenfra- og ned-holdningen.
Hun sa – ganske riktig – at Høyre er delt på midten: en del vil, en annen vil ikke samarbeide med Frp.
Men Frp er selv i tvil. Per-Willy Amundsen ble to dager tidligere intervjuet av NRK om Sverigedemokratenes valgkampvideo. Fremskrittspartet kunne aldri laget noe sånt, sa Amundsen. Hvorfor ikke? “Jo, fordi dette var stigmatisering”. Det var å gi et stikk til programleder Bjørn Myklebost, som økte presset: – Håpet Amundsen på at SD kom inn i Riksdagen?
Til det presterte Amundsen å svare: -Nei, han håpet at de borgerlige vant slik at de kunne føre en strengere innvandringspolitikk.
Det var å falle seg selv i ryggen. Hvordan kan man da vinne frem?