Jimmy Åkesson er et politisk talent av de helt store. Han bør passe godt på seg selv. I det klimaet som er skapt er han utsatt. Man kan ikke hetse et politisk parti og dets medlemmer uten at det kan få følger. Dette ansvaret vil selvsagt hverken Fredrik Reinfeldt eller Mona Sahlin eller mediene ta, men det er der like fullt.
Stein Kåre Kristiansen sa på TV 2 ikveld at SD var et inderlig rasistisk parti. Ikke var, men er.
Sverigedemokratene og Åkesson har gjort en politisk bragd. Mot alle odds har de blitt valgt inn i Riksdagen. Der ingen vil samarbeide med dem. Hvorfor er det da viktig? Er det for å få hånda ned i pengekassen til partiene? Nei, det er fordi Riksdagen tilhører den demokratiske prosessen. SD ønsker å spille etter reglene. Det demokratiske spillet er det eneste vi har som løser problemer uten vold. Men de etablerte partiene sier at SD ikke får være med.
Det er ikke opp til dem å definere. Det er det prosessen som skal avgjøre. Men det nekter the establishment å godta. De forbeholder seg retten til å dømme noen ut. Men de nekter å innse at de samtidig dømmer velgerne ut, og velgerne blir stadig flere.
Den samme ekskludering ser vi tendenser til over hele Vesten. En elite forbeholder seg retten til å avgjøre hvem som får være med. Den samme eliten forsøker samtidig å inkludere krefter som har et anstrengt forhold til demokratiet. Hvordan kan de forvente å bli trodd?
Velgerne lukter en rotte.
SD har en grumsete bakgrunn, men har staket ut en riktig kurs. Man trenger ikke være spesielt begavet for å forstå at SD spiller en viktig rolle som katalysator for folks frustrasjon over det flerkulturelle samfunnet, som slett ikke lever opp til den forespeilede drømmen. Hvis Reinfeldt hadde vært klarsynt, hadde han stilltiende anerkjent den viktige rollen SD spiller. Ønsker han at motsetningene skal utspille seg innenfor den demokratiske prosessen eller utenfor? Oppførselen til de etablerte partiene og mediene tyder på at svaret er “utenfor”, for de tyr til moralsk utstøting når de møter opposisjon. Det er moralisering i stedet for politikk, og de det gir dem en god følelse av å ha gjort det rette.
Hvor lenge skal dette skuespillet pågå? Lenge. Den som tror at det nå er gjort, at SD har brutt gjennom lydmuren, tar trolig feil. Tvert om vil kampen skjerpes. Men det er sprekker i muren, det er strimer av lys. Politikerne senser et eller annet sted at noe mye mer står på spill enn et lite partis gjennombrudd.