Med Sverigedemokratenes inntog i Riksdagen mistenkes alle svensker for å være rasister. Hvordan kan man vite at ikke naboen stemte SD? For å gjøre det lettere for formynderne å skille klinten fra hveten – for det er det demonstrasjonene i Stockholm og Malmø handlet om, og det Mona Sahlin sa var oppgaven – “det er nå det begynner ” – så bør alle svensker barbere seg og se ut som snauskaller, foreslår Lars Vilks. Han har laget en modell av seg selv.
För att på ett enkelt sätt skilja på rasister och icke-rasister bör rasisterna ha sina huvud rakade. Den som har klen hårväxt bäre toupé.
Foruten innvandring er det kunst og kultur som er selve skremselsbildet når de høyreorienterte klyver inn i varmestua. Hvordan skal det nå gå med den eksperimentelle kunsten?
Karin Olsson brekker seg ved synet av Nya Demokratis Bert Karlsson i valgstudio. Hun mener det burde vært premie på slike ulveglis.
Hun er stappfull av nazi-assosiasjoner.
Ett parti med brunt förflutet kommer att sitta i riksdagen, vars syn på kultur är som hämtat ur nazisternas program mot urartad konst. Partiet vill till exempel stoppa bidragen till “de kulturyttringar vars primära syfte är att chockera, uppröra och provocera” och endast gynna den konst som förskönar. SD:s kultursyn är den urartade, liksom dess människosyn.
Men her er det Vilks kan spidde Olsson med hennes egen lanse: de provokasjoner Vilks serverer, vil kunsteliten og medieeliten ikke ha. De vil gjerne ha noe med ekskrementer, innvoller og piss, men ikke en liten uskyldig rondellhund. Da ser de rødt.
Så hvem er entartet?
Vilks opplyser lakonisk at han heller ikke i år fikk noe stipend av Konstnämden.
Vilks holder foredrag om kunst og ytringsfrihet i Documents Venner torsdag 23. september kl.1900, Oslo Militære Samfund, Myntgata 3.
påmelding: document.kontakt@gmail.com