KrFs tidligere skolebyråd Robert Wright kom med et praktisk-pragmatisk forslag for å bevare norske innfødte i Groruddalen: egne klasser for de norske. Eller om ikke egne klasser, så tilstrekkelig mange til at de følte seg "hjemme". Hvordan blir dette besvart? Kristin Clemet "ser" apartheid. Hun skriver at Wright "går inn for å innføre en form for apartheid i Norge".
Utspillet til Wright er interessant av mange grunner. Kulturkampen, om nasjonens identitet og sjel, går tvers gjennom alle partier. Wright er selvsagt en liten minoritet blant kjente KrF'ere, men hvor stor oppslutning har han på grasrota? Trolig større enn partiledelsens pudding-politikk.
De fleste partier fører en pudding-politikk: de er pudding-liberalister. Det er et amerikansk uttrykk: doughfaced liberals, dvs. de gjentar det samme om og om igjen, og snakker helst på et generelt plan, for å slippe å bry seg om den ubehagelige virkeligheten.
Wright bor på Stovner. Han vet hva han snakker om. Det gjør ikke Clemet, som bor på Oslo vest. Hun har til gjengjeld rikelig med adjektiver og indignasjon som hun øser ut over Wright.
Jeg hørte også debatten mellom Wright og Høyres skolebyråd Torger Ødegaard. Men vi hørte helt forskjellige ting. Clemet hører prinsipper, hun hører segregering etter etnisitet. Men det Wright gjorde var noe så uhørt som å insistere på å kalle tingene ved deres rette navn: norske unger føler seg ikke hjemme. De må enten få et tilbud som gjør at de føler seg hjemme, eller så flytter de og hele dalen blir en innvandrerghetto. Ødegaard var opprørt fordi Wright våget å snakke om kultur og bakgrunn når folk er født og oppvokst i Norge.
Da sier Wright de forbudte ordene: men de er ikke norske, de ønsker ikke å bli norske.
Det må man ikke si. Det å problematisere det kulturelle og si at noen ikke passer sammen, eller passer bedre sammen enn andre, er tabu.
En gang hadde vi Frogner-fruer. Clemet er som en moderne Frogner-frue: det er visse ting hun bare ikke vil vite.
Det Wright gjør er noe heroisk. Han sier ting som de er, og peker på det eneste praktiske tiltaket som vil forsinke eller stanse utvandringen av norske. Clemets jobb er å rykke ut og henge ham i nærmeste politiske galge.
Det gjør hun med den politiske moralismen som er blitt den eneste valuta som det handles i.
Moralisme er ikke politikk. Den lammer den demokratiske prosessen for den henger merkelapper på folk.
Clemet går av hengslene over at noen vil skille på folk, men det er hun som stempler: hun henger en etikett på Wright som utstøter ham fra det gode selskap.
De forskjellene Wright påpeker er relle, de moralske kategoriene Clemet opererer med er innbilte. Det er en ganske vesentlig forskjell.
Clemets moralisering virker som en tankesperre. Det er visse ting man ikke må si. Det er bedre at man reagerer: de norske flytter, og mediene har begynt å vise interesse for en prosess som har pågått i lang tid. Det har vært rasisme å påpeke den.
Dette rasisme-kortet er det mest giftige element som har vært innført i debatten, og det sier sitt om Høyres forfall at man uanstrengt har overtatt det.
Den demokratiske prosessen forutsetter at man kan komme med autentiske, sannferdige tilbakemeldinger. Alle som innfører moraliseringer som stenger visse argumenter ute, saboterer prosessen.
Ytre venstre har lykkes med å kidnappe debatten med den antirasistiske, selvforherligende jargongen og har lurt samtlige aktører til å overta retorikken. Den får en til å føle seg god, mens noen andre er onde.
Hilde Lundgaard i Aftenposten har snakket med foreldretillitsvalgte på ti skoler i Groruddalen. Svarene er fascinerende. Samtlige bekrefter og gir eksempler på den sosiale isolasjonen og utstøtelsen av etnisk norske barn. Mange av dem flytter. Men de har ikke sans for Wrights forslag. De er fylt av en ideologi som får dem til å nevne ordet rasisme, men de har ingen forslag til hvordan problemene kan løses.
Rasisme er det selvproduserte begrepet som nordmenn henger rundt halsen på seg selv og går til bunns med. Dvs. de flytter, men de fortsetter å gjenta det samme vrøvlet som gjør at de kommer til å måtte flytte igjen, om noen år. De har slukt ideologien som er selve begrunnelsen for å befolke hele Oslo med fremmedkulturelle.
- Rene norske klasser blir feil, vi kan ikke skille grupper på den måten, sier Willy Berntzen, FAU-leder på Lindeberg skole. Han mener likevel skolebyråd Torger Ødegaard bommer totalt når han sier at overvekten av minoritetselever ikke er et problem. - Våre barn opplever at innvandrerelevene alltid får mest oppmerksomhet. Og de får høre at de er dumme fordi de spiser gris og slike ting. Det er hele tiden vi som må forholde oss til deres regler. Det kan skape rasisme....
Hans styrekollega Terje Stokke understreker at han er veldig fornøyd med skolen, og at 83 prosent minoritetsspråklige ikke er et problem i seg selv. –Men de må kunne møte noen andre norske barn i klassen, sier han, og forteller om mye frykt blant foreldre for at deres barn skal bli de eneste norske. Det handler like mye om det sosiale som det faglige.
- De leker fint sammen opp til 4.–5.klasse. Da deler de seg på fritiden, sier Stokke, som tror det i stor grad skyldes at foreldrene trekker barna til egne arenaer.
Her kommer foreldrene med interessante opplysninger: barna deres mobbes fordi de spiser leverpostei. Er ikke dette omvendt rasisme? Hva ville det blitt kalt om "kristne" barn oppførte seg tilsvarende? Likevel har ikke uttrykket fått plass i den offisielle retorikken. Det er for brysomt.
Barna trekkes ut fra lek med de etnisk norske når de kommer i 4.-5. klasse. Hvorfor gjør foreldrene det? Vil de ikke at barna deres skal bli norske?
Dette rører ved et fundamentalt prinsipp for debatten, nemlig at de fremmedkulturelle trenger omgang med norske barn. Underforstått: de vil begjærlig gripe en slik sjanse. Men her hevdes det at foreldrene trekker barna bort fra de norske jevnaldrende. Ønsker de kanskje ikke at deres barn skal bli påvirket?
Det er ikke første gang det ymtes frempå om noe slikt, men det er trolig et av de største tabuer i debatten, for det river grunnlaget vekk under tanken om Det nye Norge. Det forutsetter at alle vil bli "norske", men her antydes et ønske, ikke bare om å forbli pakistansk, eller somalisk eller kurdisk, men et ønske om ikke å bli smittet av kontakt med de norske barna. En aktiv avstandstaken. Det offisielle Vi kan overse og bortforklare at man er seg selv nok, men aktiv tilbaketrekning fra norsk kontakt er vanskeligere å svelge.
Ove Hamre, avtroppende FAU-leder på Tiurleiken skole på Romsås, understreker at det har vært bra for hans tre barn å bli kjent med andre kulturer. Men nå mener han grensen er nådd og tar med seg familien og flytter ut av Oslo. Dermed forsvinner ett av to etnisk norske barn i datterens klasse.
- Vi føler oss overhodet ikke hjemme lenger og klarer ikke mer. Ungene har ingen norske barn å leke med, vi kan ikke arrangere bursdager, for ingen kommer. Jeg føler at vi norske er blitt glemt helt og holdent, det er kun snakk om å integrere de andre, sier han, og roser skolen for å gjøre sitt beste.- Men det er jo ingen ting å integrere seg i. Han deler altså Robert Wrights problembeskrivelse. Men forslaget om å samle de norske elevene mener han grenser mot rasisme.
Her er mange selvmotsigelser, men setningen som blir hengende er: "det er ingenting å integrere seg i". Mange sosialister må ha det vondt med seg selv på kammerset.
Når jeg skriver sosialist er det fordi sosialismen er blitt ideologien hvor man utmerket godt kan erkjenne forhold som er ødeleggende for ens egne interesser (familie), og i neste omgang etterplaprer man slagordene til ideologien som er årsaken til den negative utviklingen. Det er en slags langsom harakiri.
Samtlige FAU-ledere Lundgaard snakker med fordømmer Wright, men alle skal flytte!
FAU-lederen på Romsås får følge av sin kollega på Haugen skole når han gir opp Groruddalen og flytter.
- Vi har prøvd å ta ansvar. Nå drar vi også. Jeg ser ikke helt hvordan utviklingen skal kunne snus, sier Anne Line Iversen, og understreker at hun slett ikke er rasist.- Men når fire av fem har minoritetsbakgrunn er det ikke greit, uansett hva skolebyråden måtte mene. Vi vil også føle at vi bor i Norge. Du er utenfor fordi du er norsk, sier hun, og beskriver hvordan kommunikasjonen, både om skole og fritid blir komplisert og usikker.
- Jo flere du har å ikke kommunisere med, jo vanskeligere blir det, oppsummerer hun. Men heller ikke hun tror rene norske klasser er en god idé.
Det kalles resignasjon, oppgivelse av territorium.
Lundgaard er en av få som blottlegger de nye sosiale realitetene i Oslo. Det er opp til andre å utvide perspektivet: ved å flytte gir nordmenn fra seg kontrollen over sitt eget land. Vi får ikke bare segregerte samfunn, det blir også områder som blir no-go areas, hvor norske ikke føler seg hjemme, og noen hvor de er direkte uvelkomne.
Det undergraver suvereniteten til myndighetene. Det vil påvirke politi og myndighetenes lovhåndhevelse, og på tusen andre måter påvirke nærmiljølet.
Utveien de norske velger er å flytte, og politikere som Kristin Clement stempler de som reagerer og vil reise debatt for "rasister". Dermed legger hun inn den moralske sperren som gjør at alternativer synes umulige, og utviklingen fortsetter i samme spor.
Det er en stor tragedie, og den har bare såvidt begynt å bli avdekket. Forandringene er nå så store at de ikke lar seg skjule, og dynamikken er blitt selvdrivende.
Null støtte til helnorske klasser
Det sies at alt henger sammen med alt. Det er påfallede store forskjeller mellom de innvandrerne som har slått seg ned i Sverige og de som foretrakk Norge.
I Sverige er arbeidsløsheten på 82% for annengenerasjon, men i Norge, er i følge Kristin Clemet, arbeidsdeltagelsen på hele 69% for innvandrermenn.
Hvorfor denne enorme forskjellen?
http://www.civita.no/tema/annet/integreringen-bedre-enn-sitt-rykte-1367
Fru Clemet skriver bl.a. uten å berører problematilkken rundt teamene følgende:
"Blant de ”tabuene” som nå skal belyses, er bl.a. muslimske jenters deltagelse i svømmeundervisningen, innvandreres deltagelse i dugnadsarbeid, fetter og kusine-ekteskap, hijab i grunnskolen og hjemmeværende pakistanske koner."
Skal disse tabuene belyses?
Dessverre opplever vi at når innvandrerungdom oppholder seg ved sjøen og faller i vannet, drukner de oftere enn norske unger.
Dugnaden lar jeg ligge.
Fetter-kusineekteskap styres av klantilhørighet. Det er derfor det er komplett umulig å finne en passende integrert partner i Norge fra samme klan. Da er det bedre med en analfabet fetter fra "byga" i Pakistan.
Når det er tid for barn, får vi dette å hanskes med:
Innvandrerbarn fødes med alvorlige misdannelser.
- Vi ser oftere misdannelser hos innvandrerbarn, sier seksjonssjef Rolf Lindemann ved Ullevål Universitetssykehus. Barnas foreldre er som oftest i slekt. Nå jobber Folkehelseinstituttet med en rapport om inngifte for å kartlegge hvor stort problemet med misdannelser er.
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/03/08/innvandrerbarn-fdes-med-al/index.xml
Fru Clemet sier videre:
"Mye viktigere enn at muslimske jenter får tilrettelagt svømmeundervisning i skolen, er det at de gjør det fantastisk godt på skolen. De er antagelig den gruppen som nå får de beste resultatene, og som har den høyeste deltagelsen i høyere utdanning i Norge. De kommer til å gjøre seg sterkt gjeldende innenfor viktige yrker i årene som kommer."
At gutta er skoletapere nevnes ikke. De fleste går ut av Vidregående som fungsjonelle analfabeter. At jentene gjør det bra, er positivt, men når de har uført sin plikt som levende visum:
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1058943.ece
-er det kjøkkenbenken og hjemmets plikter som gjelder. Fru Clemet statistikk vise jo nettopp dette.
"Innvandrerkvinnene har lavere yrkesdeltagelse, på 59 prosent, men andelen er stigende. Innvandrere med lav kompetanse støtes lett ut av arbeidsmarkedet i Norge, men det gjelder også innfødte med lav kompetanse."
Man kan alltid relatere alt til alt annet.
Her er står det svart på hvitt hvorfor etniske nordmenn flytter ut av Groruddalen: Dokumentasjon og dokumentasjon. Jeg bruker ikke ¨å lese Dagbladet, men kom over et leserbrev av av Knut Even Lindsjørn, Gruppeleder i Oslo SVs bystyregruppe. Noe av det han skriver er som følger:
”For det første gjør de svakeste elevene det gjennomgående dårligere i Oslo enn i resten av landet. Det er de flinkeste elevene som trekker gjennomsnittet opp. For det andre er det en dobbelt så høy andel elever i Osloskolen som får fritak fra de nasjonale prøvene, blant annet på grunn av det er mange som mottar særskilt språkopplæring.”
http://www.dagbladet.no/2010/06/24/kultur/debatt/debattinnlegg/skolepolitikk/12265378/
Marte Michelet i Dagbladet tok kaka i går (30.juni - 10.) med denne uttalelsen hvor hun sier det er greit at hvite barn blir mobbet: "noen hvite barn opplever sosial eksklusjon på skoler der det er mange brune barn. Det er fælt og feil, men det er unektelig et unntak fra hvordan de kommer til å ha det videre i livet - når de skal søke jobb, få seg bolig og bli vurdert som safunnsborgere. Da blir det å være hvit en soleklar fordel".
Det er til å gråte av. Og det er uendelig trist at det norske folket ikke virkelig ser hva som skjer. Det burde vært massive demonstrasjoner utenfor Stortinget i protest hvordan etniske nordmenn blir behandlet som minoriteter i multikulturelle skoler. Folk burde virkelig våkne, for i den veksten av fremmedkulturelle som er i Oslo står snart flere landområder enn Groruddalen og Søndre Nordstrand for tur til å bli beriket av en massiv multikulturalisme.
Gled dere alle sammen.
Clemet er som en moderne Frogner-frue: det er visse ting hun bare ikke vil vite.
Ja, faktaresistens er et farlig fenomen som ser ut til å ha spredt seg i urovekkende grad i samfunnets "øvre lag".
Tilrettelegging for muslimer.
"Jeg jobber på en skole et sted i bygde-Norge. Det er en god skole, med rom for alle. Omtrent 12 - 13 % av elevene er minoritetsspråklige. Vi har flere ulike religioner representert, deriblant islam. Dette er en berikelse, og gir mye positivt til miljøet vårt. På skolen vår jobber vi målbevisst for å ha et inkluderende miljø for alle, der alle elever følger de samme betingelser og regler. Dette mener vi er å forebygge rasisme.
Det siste året har en enkelt familie gitt oss en del nye utfordringer. De har framsatt krav om egne garderober for både døtrene og sønnene deres før og etter gymtimene, de har ment det er haram for jenter å gå på ski, de har fått eget bønnerom osv osvr. Vi tilrettelegger alt vi kan for alle elever, også for disse elevene.
Når det gjelder svømmeundervisning, er opplæringsloven klar: Den pålegger oss å gi alle elever svømmeopplæring. Her er det imidlertid slik at fem skoler deler på bruken av ett og samme svømmebasseng. Det betyr at skolen vår har to faste timer per uke som vi kan benytte oss av bassenget, i tillegg til en time en annen dag som er forbeholdt elever som trenger ekstra svømmeopplæring.
Den familien det gjelder har nå gitt beskjed om at de ikke tillater ungene sine å ha svømming, med den begrunnelse av at det er gutter der. For å tilrettelegge har vi gitt jentene tilbud om gradvis tilvenning til svømming sammen med andre elever. Det betyr at de ungene som har enkeltvedtak på at de skal benytte seg av den ene ”ekstra” timen, har fått avlyst undervisninga si, for at de to jentene skulle komme seg i bassenget. Avtalen med foreldrene var da at jentene skal få være med i den vesle gruppa etterpå. Den gruppa består av tre jenter og en gutt. For å sikre at denne gutten ikke på noen måte skulle komme i nærheten av de to jentene, satte vi en egen voksen til å passe på han.
Dette kunne ikke aksepteres av familien.
Vi mener vi som skole har strukket oss svært langt i å tilrettelegge. Det vi nå ser er at de øvrige elevene, også de andre muslimske elevene (jenter) som er med på vanlig svømming og gym, begynner å reagere. Vi er i ferd med å få et problem som kan gi rasisme, noe vi som skole er veldig redde for. Det kan ikke være slik at vi må avlyse svømming for andre elever for at disse to jentenes familie skal få tilfredsstilt sitt kulturelle og evt religiøse ønske om svømming for to jenter aleine? Det kan ikke være riktig at skolens 170 øvrige elever skal måtte ”betale” for et slikt særkrav?
Det hører med til historien at jentene får skifte og dusje aleine, og får bade i heldekt drakt, og med hijab.
Ut fra ditt ståsted, hvor mener du balansegangen for særbehandling her bør gå?
Hilsen fra lærer."
http://www.koranen.no/artikkel.php?id=726
Kanskje burde nyankommende bli informert om "The Norwegian way of Life" allerede på Garermoen?
Dette er ikke slik vi ordner sjøtransport i Norge.
http://i172.photobucket.com/albums/w1/Asdic_photos/rrel6.jpg
Det er så bra at dette blir tatt opp grundig nå!
Jeg ble selv en "ufrivillig" del av flyttestrømmen for tre år siden.
Jeg ante ikke at det var sånn da jeg flyttet til groruddalen for seks år siden. Jeg hørte ikke på de som sa at det var på vei til å bli en getto, og at jeg burde flytte andre steder.
Men når skolen som barna sognet viste seg ¨ hadde over 75 % fremmedkulturelle. I blokka var det de fremmedkuklturelle som var dominerende, og vi nødvendigvis ikke hadde så mye til felles. Både klesstil, språk, vaner, oppdragelse, høylydthet var forskjellig. Ei heller var interessert i omgang med oss.
De var vennlige, det var ikke det.
Men det var det like greit og starte på nytt et annet sted med en gang, før barna knytte seg for mye til stedet.
Nå knytter barna bånd på det nye stedet vi bor, og det er mye enklere for oss foreldre også i "integrere oss" i nærmiljøet.
Je blir litt engasjert, fordi jeg ønsket egentlig ikke å være en del av den negative trenden med nordmenn som flyttter ut, og innvandrere inn. (det var bare innvandrere som bøy på leiligheten vi solgte),
Men barna og familen er tross alt det viktigste.
uglen: "Ja, faktaresistens er et farlig fenomen som ser ut til å ha spredt seg i urovekkende grad i samfunnets "øvre lag"."
Vet ikke om fakta-aversjonen har spredd seg så særlig der. Den har preget de "øvre lag" til alle tider. Det som preger stoda i dag, er at motviljen mot fakta har spredd seg og råder i store sjikt av befolkningen, slik det framgår av Aftenposten-reportasjen, særlig middelklassesjiktet og deres ideologer, "skravleklassen".
Faktaresistent!
Vi lærer som vi lever av Anne Inger Olsen.
"Når Stovners barn ikke lenger er hvite, kan heller ikke skolene være det. Hvis skolen ikke lenger er hvit, kan heller ikke klassene være det. Elever med spesielle problemer, det være seg av språklig, sosial eller fysisk art, har etter loven krav på særlig oppfølging. Men det er vel ikke slik at etnisk norsk barn sliter med et særskilt lyte som gjør at de må vernes i egne klasser? "
Jeg gadd vite om salige Nagell Eriksen vill likt dette i sin avis. Man kan sagtens undre seg over hva redaksjonens agena er.
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/olsen/article3715006.ece
Islamisten, Algires president Boumedienne har fått rett i det han sa i FNs hovedforsamling i 1974 om erobringen av Vesten. I Norges hovedstad Oslo viser fremmedkulturelt elevtall i barneskolene at grunnlaget er på plass for islamsk hegemoni. Det er egentlig bare spørsmål om de evner å organisere for den situasjonen vi står overfor om få år. Makten vil de få. Ingen skolepolitiske avgjørelser vil være mulig å gjennomføre uten godkjenning fra muslimske foreldre og råd som har muslimsk tilknytning.
Boumedienne sa noe mer:
"Vi kommer ikke som venner". Holder dette utsagnet? Jeg er usikker på hva majoriteten av ikke-vestlige innvandrere står for. Men mitt inntrykk er at muslimer så langt de kan unngår nordmenn, unntatt når det er tale om forhandlinger om særfordeler. Andre grupper innvandrere assimilerer seg og blir fullverdige deltagere isamfunnets verdiskapning og trivsel - også i skolen.
Høirekvinnen Clement og hennes politisk korrekte multikulturalistiske meningsfeller overrasker meg stadig, denne gang med sin kynisme: de ser rundt seg og må forstå at deres egne barn og barnebarn om få år vil bli en minoritet i oslo-skolene. De følger med i hvordan utviklingen i retning dhimmi-status for britene går i raskt tempo i UK. De ser Sveriges tragiske samfunnsutvikling,drevet frem av islamister på bølgen av av multikulturalisme. Likevel ivrer de for at at det samme skal skje i sin egen by. Typisk er det når Marie Simonsen i Dagbladet over en hel side "raser" mot at der etableres asylmottak i sin nærhet på Grynerløkka(?), mens hun konsekvent ivrer for muslimsk masseinnvandring gjennom familiegjenforening. Det verste er at hun vet bedre. Selvfølgelig ser hun sammenhengen. Men det hun vil er å ha seg frabedt alle prøvelser og ubehag i sin hverdag som følger av masseinnvandringen. De overlater hun til andre. Det er kynisk.
Problemene i Oslo-skolen som mange på document. no lenge har sett måtte komme, har nådd et stadium da alvoret ikke lenger lar seg skjule. Oppgjørets time nærmer seg for de som har vært ansvarlige pådrivere. De som i skrift og tale og gjennom offentlig finansiert "forskning" har vunnet avgjørende gehør hos de politiske beslutningstakere. Det er universiteter og høyskoler, redaktøre og journalister, og det er politiske fantaster som tapte kampen da den stod om kommunismens fremtid i vesten. Jeg har tidliger skrevet at folk som Hylland Eriksen, Lars Gule og meningsfeller med letthet vil "formulere" seg klar av ansvar. Jeg ønsker dem nå lykke på reisen. De har ingen svar på de praktske problemen som norske foreldre står overfor.Disse multikulturens "meningsdannere" har hatt sin tid, og de vil ikke bli savnet.
Tragedien foreldrene stiller til skue gjennom sine uttalelser til Aftenpopsten er i virkeligheten at de selv fortsatt ikke synes forstå grunnene til den situasjonen de befinner seg i. Hjernevasket står de der.De priser fortsatt multikulturalismen, til tross for at det er den som har vært drivende kraft bak utviklingen. Det er resultater av beslutninger fattet på basis av den som nå river dem opp fra røttene og jager dem vekk.
Men slik må det gå når man ikke selv er tilstrekkelig moden og uavhengig til å motstå medienes politisk korrekte, ensrettede propaganda. Slik blir det når det avgjørende kriterie for jobb i et maningsdannende medium er SV/multikulturalistisk tilhørighet.
I den sammenhengen er ikke nasjonen og mennesker tilhørende dette felleskapt det viktigste; det viktigste blir fremming av multikulturalismen i dag - uten tanke på fremtidige konsekvenser for kommende slekter.
Hva må gjøres?
Jeg tror det politiske lederskap ikke lenger tør utsette gjennomføringen av retur av lykkesøkende innvandrere samt effektiv innvandringsstopp fra ikke-vestlige land. Dernest må de innvandrere som er her bli stilt overfor valget: integrering, dvs. å tilpasse seg norske krav, eller finne seg et annet land å bo i for seg og sine. Tydelige krav - slik USA praktiserer - stilles for å få innvilget søknad om statsborgerskap. Innvandrere uten norsk statsborgerskap og norsk språkbeherskelse skal ikke ha innflytelse i samfunnet, særlig ikke hva gjelder skolepolitiske spørsmål. Rett til familiegjenforening må opphøre for en tidsbegrenset periode.
Slik jeg ser det er nasjonen i en skjebnestund. Det er nå vårt demokrati blir satt på prøve. Derfor må alle delta i kampen for det som er vårt og våre verdier, hver på sitt sted. De politiske partier må klargjøre sine syn for veien videre, spesefikt og tydelig. Så må vi bidra til å avsløre om de farer med sannheter eller løgner. Vi må selv finne ut hvem som er til å stole på. Mediene har, som vi er kjent med, sin agenda, der majoriteten slutter seg til den norske versjonen av svenskenes "Lilla Saltsjøbadavtalet".
Hlund, enig med deg i at det norske samfunnet er satt på prøve - og det på en måte som våre tradisjonelle forsvarsmekansimer ikke er tilrettelagt for å håndtere. Men de politiske partiene må ledes. De må se og høre. De trenger å se skriften på veggen når de går og tisser på favorittpuben sin, de trenger å finne budskapet i sine egne, fornemme postkasser.
Politikerne våre kommer ikke til å lede folket noe sted, uten at folket forteller dem hvor de vil gå.
Det er oss det.
Livet er for kort til å vie Frøken Marte Michelet oppmerksomhet, men som et bilde på hvor lite intellektuell kapasitet en kvinne behøver for å bli en profilert aktør på "venstre-siden" kan hun få være postergirl.
I går møtte hun Wright på dagsnytt 18, hun hadde forberedt seg til debatten med å sjekke Wrights inntekt i skattelisten og han tjente over 900 000..... jeg fikk ikke helt tak i hva poenget hennes var. Marte kan kanskje forklare det her?
Jeg synes av og til jeg kan se noe litt flakkende øynene på jensene og jonasene når de ser hva slags kapasiteter de deler båt og kurs med.
Ketil
Hvem jobber på disse skolene i Groruddalen, Furuset, Nordstrand..?
hvem er rektor, inspektør eller faglærer?
Se vekk fra tolker og morsmålslærere.
Busses disse inn i innvandrertette områder, sammen med helsepersonale?
Er det noen som tror at de avspeiler etnisiteten til elever eller beboere i området.
Nei, de gjør ikke det. På en videregående skole(i samme områder), er ikke forholdet mellom etnisitet hos elev/faglærer "normalt".
Rusler man rundt i disse områdene, så ser man fort skillene(etnisitet), på yrker.
Nesten i alle småbutikkene jobber ikke etniske nordmenn, motsatt(%vis) i bankene.
På restaurantene/kafeer virker forholdet normalt.
Hvorfor er det slik at i de deler av Oslo, med et flertall av ikke etnisk norsk befolkning, så er mesteparten av fagarbeid utført av etniske nordmenn(+polakker)?
Ring en elektriker, snekker, rørlegger eller andre fagarbeidere du trenger,
så er,
uansett hvor du bor i Oslo, sjansen for at han er ikke vestlig, forsvinnende liten.
På samme måte er sjansen for at læreren/rektoren din er etnisk norsk, veldig stor. Gym og svømmelæreren der er vi vel tett på 95%.
Selv på Furuset og i Groruddalen.
Ang. såkalt apartheid... egne klasser for norske elever, eller et flertall av norske.
Jeg har selv jobbet på en skole med over 50% minoritetsspråklige elever i mange år. Det er kun en ting jeg reagerer på i dette forslaget, og det er generaliseringen, norske kontra innvandrere.
Nå må vi heller våge å kalle en spade for en spade. Det er INGEN andre religioner som skaper problemer enn ISLAM! Her er et par eksempler:
En dag jeg hindret en pakistaner(muslim)å slå en feiekost hardt over ryggen til en norsk elev, fikk jeg høre at jeg var rasist, og en dag jeg hindret en annen muslimsk gutt å slå en annen muslimsk elev, sa han følgende; Dra til H..... hvis du er jøde. - Nå er jeg ikke jøde, men det spiller ingen rolle. Jeg spurte gutten om han var rasist, og fortalte ham at vi ikke tålte rasisme på skolen, så du får bli med meg til kontoret. Han bannet og svertet. På kontoret fortalte jeg om hendelsen, men fikk gutten noen reaksjon??? Nei! Absolutt ingen. Sånn er det når lærerne har en ledelse som ikke våger/ gidder etc å gjøre noe. NB: Dette var IKKE på den skolen jeg jobber på nå. - ALTSÅ: Definer problemet(ISLAM)og ikke skjær alle innvandrere og deres religioner over en kam. Jeg sier det i alle fall nå, så kan andre enten fordømme meg for rasisme eller være enig.(Jeg ER SELVSAGT ikke rasist, men jeg kan jo ikke hindre noen å TRO det).Problemet er ikke muslimer som mennesker, men islam. Muslimer er stort sett ofre for dette systemet som hindrer kritisk tankegang og et fritt liv, særlig kvinner er ofre, men det er en annen debatt. Vi må klare å holde ting fra hverandre, og skille SAK og PERSON, dvs islamkritikk fra muslimer og ingen har rett til å dømme noen.(Da er det SELVSAGT ikke rettslige dommer for forbrytelser jeg snakker om, men fordømmelser av andre mennesker). Å kritisere islam skulle i prinsippet ikke være MER rasistisk enn å kritisere nazisme, kommunisme, fascisme etc. INGEN kaller kritikere av disse systemene for rasister, så hvorfor skulle en islamkritiker være mer rasistisk? Når ble islam en rase?
Angående den såkalte apartheidanklagen, så er det å skyte over mål. Robert Wright har opplevd problemet på kroppen og det samme gjorde lille Elias(8år)på en skole i Grønlandsområdet som vi fikk se på NRK i fjor høst. Han var også alene som norsk i sin klasse. Heldigvis tok foreldrene hans affære etter hvert og flyttet ham til en annen skole med flere norske. Med det samme fikk gutten et annet og mye bedre liv, ble inkludert og ikke slått og mobbet lenger.
Så løsningen er IKKE å ha BARE norske i en klasse, men å sette sammen klassen på grunnlag av religion, og ikke hudfarge etc. Det bør være MAX 3 muslimske elever i en klasse hvor det går ikke-muslimer. Norske og velintegrerte ikke-muslimske innvandrere må slippe å bli minoriteter sin egen klasse i sitt eget land og om de vil ha leverpostei på maten, så skal de få spise den i fred uten å høre at de er skitne/urene/ekle. Så hva gjør vi i området hvor det er mest muslimer og hvor de er mange nok til å fylle flere klasser alene? I slike områder må man nødvendigvis ha klasser med bare muslimer, men de bør (helst)ha mannlige bestemte lærere som ikke er naive til islam og som våger å utfordre deres tanker. Finnes de? Dessverre er det få av dem, men det burde være mulig å få tak i noen ved rekrutteringstiltak. En stor fordel for de flinke, snille og pliktoppfyllende muslimske jentene er at DE burde få lov til å være i en egen klasse, eller uansett ikke med flere muslimske gutter. De bør altså først og fremst bli beskyttet mot bøllene(stort sett gutter)fra egen religion. Det kan da godt være bortimot 50% muslimske jenter i en klasse og så fylle opp med andre. Dessuten har ikke de så store problemer med å innordne seg en kvinnelig lærer som de muslimske guttene har. Man bør også være obs på at muslimer også seg imellom kan bety store problemer dersom de ikke tilhører samme retning, feks sunni/shia. Det bør man også ta hensyn til når man setter sammen klasser, men altså: Det er ikke apartheid å skille ut elever i egne klasser så lenge de får samme undervisningstibud som de andre. Apartheid innebærer undertrykkelse og det er jo ikke det Robert Wright m.fl har hatt i tankene, tvert imot. Skal norske og andre ikke-muslimske elever da heller bli undertrykt og grovt mobbet/trakassert av den muslimske massen i enkelte bydeler? Er ikke det også en form for apartheid som de muslimske guttene(først og fremst)praktiserer? Koranen 8:55 sier: "For Allah er de vantro de største beist, de som ikke vil tro." - Så islam sier om oss som ikke er muslimer at vi er dyr. Stimulerer slikt til å ville integrere seg i Norge?
Det er veldig oppmuntrende at document i løpet av kort tid har fått to nye bidragsytere, ”rubb” og ”Lektorine”, som er del av skolevesenet og som utvilsomt vet hva de snakker om. Er det noe som skal lyttes til, så er det erfaring.
Lektorine har forresten et retorisk spørsmål – ”Når ble islam en rase?” – som jeg mer enn en gang har fundert over. Og svaret: da noen oppdaget at ”rasist” var en drepende karakteristikk. Og når vil islam slutte å være en rase? Ganske snart, gitt den utvanning av språk og uttrykk som finner sted. (Og hvorfor forsimples språket? Fordi for få kan det skikkelig, for få skjønner de forskjellige ords valør og betydning.)
"- Men det er jo ingen ting å integrere seg i. Han deler altså Robert Wrights problembeskrivelse. Men forslaget om å samle de norske elevene mener han grenser mot rasisme."
Det er til å le seg skakk av. Før man sukker tungt av livslede.
Man har laget seg en oppfatning av virkeligheten. Den forklarer oss hva som er go og hva som er no-go (rubrisert under merkelapper som rasisme blant annet).
Så viser det seg at forestillngen om verden kolliderer med den faktiske virkeligheten.
Hva velger man?
Forestillingen, selvsagt. I teorien i hvertfall.
Men for å klare å opprettholde den tilvante forestillingen, er man nødt til å forflytte seg og familien.
Hadde man gitt seg igjen, kunne man endt opp som rasist. I henhold til egne definisjoner av begrepet.
Mennesket i dag er det samme som da grinete Ibsen skrev om menneskets dårskap med skarp penn.
Jeg slutter meg til Frostbitts merknad - jeg gleder meg storlig om de nye bidragsytere "Rubb" og "Lektorine". De skriver godt - og fra sitt arbeide i første rekke - det gir også deres forslag ekstra tyngde.
Lektorines gjennomgang av "apartheid" er god lesning - og noe Wright skulle hatt med seg i Dagsnytt Atten , når han møtte Marte Michelet - som nettopp brukte apartheid-argumentet.
Document.no har nå nådd en lesermasse og kommentatormengde som ikke kan oversees - og som innebærer at flere - også journalister og politikere ser ut til å begynne å gravitere hit.
En oppfordring til leserne som synes om å ha en slik "Tåkelur" - oppfordres til å arbeide mer for å utbre kjennskapet til stedet - og dele av dets innhold i stadig voksende sirkler - skape ringer i vannet. Kvaliteten er jo høy og tonen jevnt over svært god, takket være god moderasjon.
Fortsatt vekst inn i stadig større samfunnsgrupper- ikke minst inn mot folk i skole barnehager, NAV, UDI o.l kan ha stor betydning for gjennomslagskraft fremover - og med økt gjennomslagskraft kan også ulike støtteordninger rykke nærmere.