Bach – Konsert for to fioliner

Hans Rustad

Rachel Podger og Andrew Manze spiller andre sats av Johann Sebastian Bachs konsert for to fioliner i D-moll, BWV 1043, fra The Proms for noen år siden. Verket ble komponert en gang mellom 1717 og 1723, og den som vil høre det hele fra begynnelsen, kan gå hit.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • Frostbitt

    Det sies at Robert Normann etter å ha vært på en forestilling med Django Reinhardt var på gråten over egen utilstrekkelighet og fast bestemt på å gå hjem og knuse gitaren. Nå gikk det heldigvis ikke slik, men det illustrerer kanskje hvilket unikum Reinhardt ble ansett for å være.

    Her spiller han “Sweet Georgia Brown”. (Valgt med stor omhu: akkurat denne melodien vil forhåpentlig irritere vettet av Django-puristene.)

    http://www.youtube.com/watch?v=mpO5xIltlyU

  • Therion

    @Frostbitt

    HÆ?

    Dette er jo ott klyb så det suser, med monsieur Grappeli på fele i tillegg!

    Noen som har problemer med det?

  • Frostbitt

    Therion spør ”Noen som har problemer med det?” og jeg svarer ”Oui, monsieur”.

    Om noe, er ”Sweet Georgia Brown” erkeamerikansk. Mange av dagens Django-følgesvenner vil gjerne framstille seg selv som åpne, progressive, tolerante og frisinnede. Jo da, de innrømmer at han var en jazzmusiker, men vil helst ikke tenke på hvor jazzen kommer fra.

    Derfor er det så artig å gni det grundig inn!

  • Therion