Av Arnt Folgerø
Overfor det økonomiske alvoret som avtegner seg i Europa og Norge stiller Arild Stokkan-Grande (Ap) i Dagbladet 19. juni opp debatt og argumenter som “momentum for endring” i politikken, slik at vi kan unngå å få 1930-åra tilbake med alt det måtte innebære. Stokkan-Grande frykter at historien skal gjenta seg med massearbeidsledighet og framvekst av høyre-ekstreme partier.
Det Stokkan-Grande burde frykte er hans egen regjerings og hans eget partis manglende evne og vilje til å gjøre noe for å avverge “boblene” i spekulasjonsøkonomien, der bankers frihet og liberale regler for eiendoms- og verdipapiromsetning er sentrale elementer. Politikken på disse områdene er i hovedsak identisk Norge og i EU-landene, med Arbeiderpartiets velsigenelse.
Gjennom sin EØS-tilknytning har Norge underkastet seg en arbeidsmarkedspolitikk som skaper en strøm på titusenvis av arbeidskraftselgere, særlig fra Sverige og Øst-Europa. I Oslo dominerer svenske ungdommer fullstendig servicebransjer som restaurant og butikk. Håndverksyrkene domineres i like stor grad av polakker. Både svensker og polakker er flinke og arbeidsvillige folk som jobber mye og lenge og for en billigere penge enn innfødte ungdommer. De innfødte henvises i økende grad til trygdesystemet der anslagsvis 700. 000 personer i arbeidsfør alder befinner seg fra før.
Stokkan-Grande ønsker seg en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Men Norges Schengen-tillknytning legger landet åpent for grenseoverskridende kriminalitet, som er den største kriminalpolitiske utfordringen i Norge i dag. Det hjelper ikke med mer og klokere politi, slik Stokkan-Grande ønsker. De viktigste reguleringsmekanismene på dette området er de avtalene Arbeiderpartiet og Norge har knyttet seg til gjennom EØS-avtalen, som i stor grad legger føringene på dette området.
Internasjonale avtaler og den politiske elitens ønsker om å gjøre Norge til et flerkulturelt land og en fredsstormakt som skal berge verden, har ført til en asylpolitikk som i stor grad bygger på reinheklet svindel. Asylinnvandringen har gjort at titusenvis av asylsøkere gjennom årene fått oppholdstillatelse uten å ha behov for politisk asyl. Norges godhetsindustrielle kompleks har vært med på å legge forholdene til rette for internasjonal kriminalitet som i omsetning og profitt er på linje med internasjonal narkotikakriminalitet, og vi har opprettet et nasjonalt byråkrati og et mottakerapparat der milliardbeløp er sirkulasjon. Denne politikken er velsignet og gjennomført av Arbeiderpartiet, en politikk som gir grunnlag for sosiale og etniske konflikter og rasisme.
Stokkan-Grandes kronikk i Dagbladet er en vanlig oppvisning av politisk ansvarsfraskivelse, svada, tom retorikk og en politisk avledningsmanøver som går igjen hos den politiske eliten i Norge. Avledningsmanøveren går ut på å vri debatten over på et annet emne når vanskelige problemer skal drøftes. Stokkan-Grande vil ha mer av den politikken som har ført oss i dagens situasjon. Han trenger ikke å frykte et politisk impotent og knapt eksisterende ekstremhøyre, men sitt eget partis ideer og en handlingslammelse som styrker oppløsningstendensene i Norge og i Europa.
