Olav Versto - noe skjer i hodet på folk

Christian Skaug

Olav Ver­sto repre­sen­te­rer kon­ti­nui­te­ten i VG, for­ank­rin­gen i vest­lige ver­dier. Men det er en for­ank­ring som har blik­ket vendt bak­over, mot den kalde kri­gen. Den gang hadde Tim Greve og Michael Grundt Spang en vik­tig opp­gave. Ver­sto gikk i deres spor.

Han viste gamle tak­ter da han ryk­ket ut mot fil­men om de kom­mu­nis­tiske sabo­tø­rene. De skulle hen­tes ut av glem­se­len noen hadde for­søkt å senke dem i. Men Asbjørn Sunde og hans folk arbei­det for en annen stat, det var i Moskva deres loja­li­tet lå, min­net Ver­sto om.

Reflek­sene var intakt.

Det var helt andre sig­na­ler i Ver­stos kom­men­tar ons­dag 2. juni: Isra­els blo­dige frem­ferd.

Mange i norsk presse vil hevde at det er Israel som har for­and­ret seg. Men det mot­satte kan også være til­felle: Noe har skjedd med Versto.

Tonen, paral­lel­lene og den poli­tiske dømme­kraf­ten er en annen. Artik­ke­len er ikke på nett. Den er viktig.

Over­rea­ge­ring?

Den isra­elske regje­ring synes å rea­gere mot selv den minste trus­sel som om den skulle være eksistensiell.

Ver­sto site­rer Gideon Levy i Haa­retz. Levy er spe­si­ell, en enfant ter­rible, en som kri­ti­se­rer fra en out­si­der­po­si­sjon. Han fyl­ler en funk­sjon, rol­len er aner­kjent. Men når norske aviser stort sett bare site­rer folk som Levy får deres ord en helt annen retning.

Levy mener blo­ka­den skulle vært opphevet.

Nett­opp det er poen­get. Israel har i flere år gjort Gaza til en gedi­gen kon­sen­tra­sjons­leir, der nøden og beho­vet for hjelp er skri­kende. Pale­stinsk ter­ro­risme må for­døm­mes og bekjem­pes, det er så, men mid­lene må stå i et rime­lig for­hold til trus­se­len. Man går mile­vidt over stre­ken når man går leg­ger et helt sivilt sam­funn i rui­ner og myr­der kvin­ner og barn, for der­etter å stenge ute de nød­ven­dige mid­lene til nød­hjelp og gjenoppbygging.

Dette er over­dri­velse fra et brus­hode som ikke greier å legge bånd på seg. Ikke ordene fra en erfa­ren redak­tør som snart fyl­ler 60 år.

Ver­sto vet godt hva en kon­sen­tra­sjons­leir er. Gaza er ingen kon­sen­tra­sjons­leir. Van­lig­vis sier man “feng­sel”, men hel­ler ikke det var nok for Ver­sto. Han måtte bruke KZ-metaforen, akku­rat som Mads Gil­bert. Han kan hel­ler ikke dy seg, men må slenge Holo­caust i ansik­tet på jødiske debattanter.

Gil­bert har tran­gen. Ver­sto føler det på samme måte. Når Israel utgy­ter blod føler de en trang til å ta igjen med nazi- eller holocaust-metaforer. Hvor kom­mer denne tran­gen fra? Hva bun­ner den i?

Ver­sto gjen­nom­går Isra­els his­to­rie, slik han har gjort mange gan­ger ved dra­ma­tiske begi­ven­he­ter. Popu­la­ri­te­ten er syn­kende. Hørt den før? Men tid­li­gere har folk som ham vist for­stå­else for at Israel er i en umu­lig situa­sjon. Nå er det slutt: det Israel står over­for er småtterier.

Tar en Gaarder

Men lang­va­rig og bru­tal okku­pa­sjon av pale­sti­ner­nes land, mas­siv ulov­lig boset­ting og gru­som krig­fø­ring i Liba­non og Gaza har lang­somt ført til at støt­ten til Israel har for­vit­ret. Man har for­stått at israe­lerne etter århund­re­der med jøde­for­føl­gel­ser, nazis­mens ugjer­nin­ger og så angre­pene på den nye sta­ten, har følt sin eksis­tens truet. Men denne for­stå­el­sen strek­ker ikke til når Isra­els for­mi­dable mili­tær­makt gir seg til å svare med utage­rende para­noia mot det som er småt­te­rier i sammenheng.

Egent­lig sier Ver­sto det samme som Jostein Gaar­der i sin famøse kro­nikk under Libanon-krigen: Ver­dens tål­mo­dig­het er slutt. Israel er på overtid.

For­kla­ring: demo­gra­fisk endring

Hva har skjedd? Ver­sto fin­ner for­kla­rin­gen i befolk­nings­end­rin­ger. Israel har fått til­sig av men­nes­ker uten erfa­ring med sivile sam­funn og demokrati.

Jeg tror like­vel at det har skjedd noe med den isra­elske poli­tiske kul­tu­ren, og jeg tror det har sam­men­heng med end­rin­ger i befolk­nings­sam­men­set­nin­gen. Etter den kalde kri­gen fikk Israel en vel­dig inn­vand­ring fra land i den tid­li­gere østblok­ken. Eksem­pel­vis økte den isra­elske befolk­nin­gen i tids­rom­met 1990-1994 med 12 pro­sent bare som følge av inn­vand­ring fra Sov­jet­unio­nen. Og lan­det har hele tiden hatt et jevnt til­sig av immi­gran­ter fra ara­biske land.

Det betyr at en sta­dig økende andel av israe­lerne og der­med Isra­els vel­gere, er inn­vand­rere eller etter­kom­mer av inn­vand­rere fra land som har mang­let demo­kra­tiske og huma­nis­tiske tra­di­sjo­ner. Det er klart at dette i leng­den vil påvirke politikken.

Dette åpner for inter­es­sante per­spek­ti­ver. Én ting er at Ver­sto har kom­mer med gra­de­rin­ger av folk som over­ført på Norge ville bli stemp­let som rasis­tiske, eller i det minste poli­tisk umusikalske.

Noe annet er paral­lel­len mel­lom Israel og Norge: Hvis bak­grunn har betyd­ning for den poli­tiske kul­tu­ren, vil ikke det samme gjelde Norge? Som kjent kom­mer svært mange av inn­vand­rerne og asyl­sø­kerne fra land uten demo­kra­tisk erfa­ring eller huma­nis­tisk kul­tur. Vil ikke det også påvirke Norge, på samme måte som Israel? Eller er det de eks­treme for­hol­dene israe­lerne utset­tes for som utlø­ser en slik nega­tiv effekt?

VG kjø­rer for tiden en serie om Det nye Norge. Jeg kan ikke huske å ha sett VG pro­ble­ma­ti­sere den kul­tu­relle og reli­giøse bak­grun­nen til nye nord­menn, og dens betyd­ning for norsk demo­krati. Er ikke det en rele­vant problemstilling?

Tomme trus­ler om utslettelse

En skal vente med å dømme til en leser en artik­kel til ende.

Ver­stos slutt er av en karak­ter som rei­ser spørs­mål ved hans dømmekraft.

Israe­ler­nes his­to­rie gjør at de tar det på sær­lig alvor når noen har som mål å utslette sta­ten deres. Hamas har et slikt mål i sitt char­ter, men dette pro­gram­met er en opp­hop­ning av tåpe­lig­he­ter som man knapt fin­ner maken til i et poli­tisk doku­ment. Israe­lerne burde se seg tjent med å vur­dere rea­lis­men i trusselen.

Hamas’ char­ter er en eneste lang anti­se­mit­tisk trak­tat. Det er et pro­gram for en isla­mis­tisk End­lösung. Hamas er helt kon­sis­tent i sin poli­tikk: de nek­ter å god­kjenne Israel, de nek­ter å god­kjenne avta­lene som er inn­gått. De er i all­li­anse med Iran som sier de har samme mål og som arbei­der for å skaffe seg atomvåpen.

Like­vel mener Ver­sto at char­te­ret er “tåpe­lig­he­ter” og at israe­lerne burde se seg tjent med å vur­dere rea­lis­men i trusselen.

Det er ingen kon­sis­tens i det Ver­sto skri­ver. Han sier jødene med god grunn er på vakt. Men når noen truer dem på livet sier han de fantaserer.

Han mener kri­gen og krigs­til­stan­den har ført til en for­rå­else av israelerne.

Men hva med Ver­sto og hans kol­le­ger? Hva skal man kalle den pro­ses­sen de gjennomgår?




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.