Det nye Norge: Folk skal jages inn i paradis

Christian Skaug

Anti­ra­sis­tisk sen­ter har hatt hoved­an­sva­ret for inn­sam­ling, redi­ge­ring og skri­ving av Audun Lys­bak­kens skyg­ge­rap­port til FN om rasisme og dis­kri­mi­ne­ring i Norge. Det mer­kes. Tonen er pre­get av nytale. Man mer­ker at pro­ses­sen mot en lysende frem­tid har stan­set opp. Det har skjedd et klima­skifte. Still­stan­den må bry­tes. Der­for mobi­li­se­rer Lys­bak­ken FN.

Det er et inter­es­sant poli­tisk spill, og sier noe om at FN og orga­ni­sa­sjo­ner som Kon­fe­ran­sen av islamske sta­ter (OIC) har fått en rolle i norsk innen­riks­po­li­tikk. Kon­ven­sjo­nene som står over norsk lov er blitt poli­tiske brekkstenger.

Når pro­ses­sen mot en poli­ti­sert anti­ra­sis­tisk vir­ke­lig­het stan­ser opp, kan man mobi­li­sere “det inter­na­sjo­nale sam­funn”, ved Komi­teen mot dis­kri­mi­ne­ring og rasisme. Men disse komi­te­ene er i FN blitt tvil­somme poli­tiske instru­men­ter. FNs Men­neske­retts­råd er med på å gjøre ordet men­neske­ret­tig­he­ter til en farse. Rådet har ansatt Richard Falk til være spe­sial­rap­por­tør om Israel og de okku­perte områ­der. Falk står for menin­ger som burde dis­kva­li­fi­sert til en slik jobb. Han hev­der at USAs regje­ring sto bak 9/11. Men det som i noens øyne dis­kva­li­fi­se­rer, er i and­res nett­opp kvalifiserende.

Anti­ra­sis­tisk sen­ter arbei­der innen­for disse ram­mene. Det er ram­mer som hand­ler om makt, om et begjær etter å forme men­nes­ket og samfunnene.

Det har det til fel­les med kom­mu­nisme, nazisme og fascisme at det er preste­skap­lig­nende sam­funn. Dvs.: man for­mu­le­rer noen kri­te­rier på hva som rett og galt, og de har en slik vil­kår­lig­het at de som sit­ter med defi­ni­sjons­mak­ten blir til konger.

I skyg­ge­rap­por­ten går man feks. inn for at dis­kri­mi­ne­ring ikke bare skal gjelde fysiske per­soner, men også legale. Inn­vand­rer­or­ga­ni­sa­sjo­ner skal kunne føle seg kren­ket og dis­kri­mi­nert. Reli­giøse orga­ni­sa­sjo­ner, menig­he­ter, for­enin­ger. Det sier seg selv at dette åpner for nær­mest ube­gren­sede mulig­he­ter for kla­ger og stev­nin­ger. Hvis man i til­legg har vide defi­ni­sjo­ner på hva som kan være kri­tierium for dis­kri­mi­ne­ring - skyg­ge­rap­por­ten går inn for at språk og hud­farge skal inn i loven - så har man tatt et langt steg mot et svært utri­ve­lig sam­funn. Legg til prin­sip­pet om omvendt bevis­byrde, og du har skapt et sam­funn som Orwell ville kjent igjen.

Klima­skifte

Rap­por­ten kla­ger over klima­skif­tet som har fun­net sted. Dette er en poli­tisk mani­pu­lert term som går igjen i mediene hver gang myn­dig­he­tene for­sø­ker å stramme inn asyl­po­li­tik­ken eller krim­po­li­tik­ken. Det står for “reak­sjo­nært, umenneskelig”.

Det mang­ler noen brik­ker i kon­ven­sjons­for­plik­tel­sene til at Norge er helt i lomma på de anti­ra­sis­tiske Gutmenschen.

It seems that the relu­ctance to follow up the recom­men­da­tion by the Com­mittee is affected by a gene­ral ‘shift of climate’ regar­ding the sta­tus of human rights con­ven­tions – that the State fears that such con­ven­tions, and its inter­na­tio­nal super­vi­sion bodies, as well as the dome­stic courts apply­ing the pri­macy clause, will take power from the elected par­lia­ment. In this regard, the relu­ctance should be seen toget­her with the deci­sion of the State to not ratify the additio­nal protocol to the Coven­ant on Eco­no­mical, Social and Cul­tural Rights. The same stand has been taken regar­ding the rati­fi­ca­tion of protocol no. 12 to the Euro­pean Con­ven­tion on Human Rights, con­cer­ning discrimination.

Man kla­ger over at Norge ikke har rati­fi­sert til­leggs­pro­to­kol­len til Kon­ven­sjo­nen om økono­miske, sosiale og kul­tu­relle ret­tig­he­ter. Det er bare det at denne kon­ven­sjo­nen er så omfat­tende at den i rea­li­te­ten opp­he­ver sta­tens suve­re­ni­tet. Hvis man på den ene siden har vidt­gå­ende ret­tig­he­ter til asyl­sø­kere, og en kon­ven­sjon om sosiale, økono­miske og kul­tu­relle ret­tig­he­ter, er nasjo­nal­sta­ten i prak­sis opp­he­vet. Da er sta­ten redu­sert til et admi­ni­stra­tivt organ som skal hånd­heve orga­ni­se­ring og fordeling.

Men hvem skal betale gil­det? Et slikt samunn vil hur­tig miste sin økono­miske pro­duk­ti­vi­tet, lønn­som­het og bærekraft.

Slik sett har den multi­kul­tu­relle uto­pien sterke fel­les­trekk med kom­mu­nis­men som også opp­he­vet alle økono­miske lover.

Rasis­tisk antirasisme?

Den poli­tisk kor­rekte beve­gel­sen er opp­tatt av rase. Den er moralistisk-antirasistisk, men på en slik måte at det favo­ri­se­rer bestemte grup­per som bru­ker anti­ra­sisme som våpen. Disse grup­pene behand­ler selv andre “raser” eller folke­grup­per dår­lig, og har ingen skrup­ler med å opp­høye seg selv. Den ideo­lo­giske blind­het gjør at de poli­tisk nid­kjære hav­ner i slikt sel­skap. Eller kan­skje det ikke er til­fel­dig? Kan­skje det poli­tisk kor­rekte er den blan­ding av ideo­logi, fana­tisme, makt­be­gjær og kon­troll­be­hov som er moto­ren i alle tota­li­tære bevegelser?

Rap­por­ten går inn for at språk må inn som kri­te­rium på dis­kri­mi­ne­ring. I dagens multi­kul­tu­relle vir­ke­lig­het er dette nok et potent våpen.

Lan­guage is an impor­tant factor for discri­mi­na­tion in the labour mar­ket, as we see that emp­loy­ers use lan­guage as a cri­te­ria to exclude job- appli­cants with eth­nic non-Norwegian back­ground, for instance in job adverti­se­ments. There is also anecdo­tal evi­dence of discri­mi­na­tion by pub­lic aut­hori­ties on the back­ground of lan­guage. Lan­guage both figu­res as a mar­ker for eth­ni­city, and as a ground for discri­mi­na­tion in itself, and we the­re­fore recom­mend that lan­guage be inclu­ded in the list of grounds for discri­mi­na­tion in the coming anti-discrimination act.
Recom­men­da­tion:
• We recom­mend that colour and lan­guage be inclu­ded in the enlist­ment of grounds for discri­mi­na­tion in the new Anti-discrimination Act.

Hvem skal avgjøre at kri­te­rium om behers­kelse av norsk munt­lig og skrift­lig er over­flø­dig eller for strengt? Hvilke job­ber er det i dag som ikke kre­ver språk­lig forståelse?

Trau­mer og bevissthetskurs

Blant fag­lige for­enin­ger som har del­tatt i rap­por­ten fin­ner vi psy­ko­lo­ger, advo­ka­ter og leger. Rap­por­ten går inn for sen­tra som kan ta seg av asyl­sø­kere og andre med men­tale trau­mer. Ingen stil­ler spørs­mål om res­sur­ser og økonomi, om rea­lis­men i kravene.

Dom­mere og politi skal sen­des på kurs for “høy­ning av bevisst­he­ten”, slik at man for­står hva som er hat-forbrytelser, hva som er diskriminering.

Defi­ni­sjo­ner

Det er i defi­ni­sjo­nen av rasisme, hat og dis­kri­mi­ne­ring at vi stø­ter på det poli­tisk kor­rekte udy­ret i fri dres­sur. For å få ram på “rasis­men og dis­kri­mi­ne­rin­gen” må man ha kon­troll i begge endene: man må ha kon­troll med defi­ni­sjo­nene av rasisme og hat­kri­mi­na­li­tet og dis­kri­mi­ne­ring - og man må etab­lere kon­troll­ap­pa­rat som over­vå­ker, klas­si­fi­se­rer, etter­fors­ker og straffer.

Dette er opp­skrif­ten på en politistat.

Mens Data­lag­rings­di­rek­ti­vet får mye opp­merk­som­het i norske medier, blir det anti­ra­sis­tiske dik­ta­tu­ret forbi­gått i stillhet.

Skyg­ge­rap­por­ten: NGO Sha­dow Report 2010 - Sup­ple­men­ting and Com­men­ting on Norway’s Com­bined 19th/20th Perio­dic Report Sub­mit­ted by Nor­way under Article 9 of the Inter­na­tio­nal Con­ven­tion on the Eli­mi­na­tion of all Forms of Racial Discrimination


Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.