Lyrikeren og kulturskribenten Mohamed Omar representerte det offisielle Sveriges drøm om en rollemodell, men rystet det svenske kulturetablissementet da han i stedet fremsto som en radikal islamist og antisemitt, skriver journalist Anders Raahauge i Jyllands-Posten.
Men ble Omar radikalisert av Gazakrigen i 2009 slik han selv hevder, eller skjulte han hele tiden sine egentlige holdninger for å skaffe seg fordeler?
Mohamed Omar var indtil for nylig det kulturelle Sveriges maskot. Han blev båret på hænder, for han var drømmen om en rollemodel: en ung, talentfuld lyriker og kulturel debattør med indvandrerbaggrund.
Omar blev alles yndling, en svensk kulturpersonlighed, der regelmæssigt skrev i landets store aviser og blev symbol på en brobygger mellem kulturer.
Nu er han med et brag faldet nedenud af de fine kredse og ingen rører ham med en ildtang.
Omar er nemlig sprunget ud som islamist og optræder med flammende antisemitiske taler ved demonstrationer i Sverige. Han mener i dag at zionisterne stod bag terroren den 11. september 2001, at homoseksualitet skal straffes, og at Iran er en demokratisk nation.
Svenska Dagbladet har snakket med en rekke kulturpersonligheter som hadde et nære forbindelser til Omar. Noen mener at han virkelig ble radikalisert som en følge av krigen på Gaza, mens andre mener at han lurte alle og alltid har hatt de radikale holdningene han nå viser i offentligheten:
Det synspunkt har forfatteren Torbjörn Elensky. Han mener, at Omar endelig har »kastet masken« og først nu viser sit sande ansigt.
Knut Lindelöf, webredaktør for Fib/ Kulturfront og gennem mange år politisk mentor for Omar, er af den mening, at eks-kulturpersonligheden har ændret standpunkt.
»Da vi mødtes første gang i 2003, var han en begavet og nysgerrig ung mand, som blev stadigt mere oprørt over verdens tilstande – og følte stort ansvar,« siger Lendelöf.
»Gennem mig fik han kontakt med Jan Myrdal, og de fandt hinanden politisk,« fortæller han. Jan Myrdal er den svenske venstrefløjs fyrtårn.
Lindelöf mærkede, der var noget galt, da Omar begyndte at fortælle om bøger, han bestilte fra et nazistisk forlag.
Lindelöf siger til Svenska Dagbladet, at han syntes, det var ulækkert at se, hvordan kultureliten vimsede om Omar og »gjorde ham til ekspert i både det ene og det andet, fra islam til persisk kultur til integration og svenske forstæder. Nogle gange ækledes han selv ved det, men samtidig var han forfængelig og kunne lide at stå i centrum«.
Også forlegger Harald Hultqvist syntes å se at noe var på gang da forlaget mottok manuskriptet til Omars tredje diktsamling: Denne samlingen var en hyllest til muslimenes profet Muhammed. Svenska Dagbladet har for øvrig intervjuet Omar selv, men har valgt å ikke publisere den delen av intervjuet hvor han benekter Holocaust, skriver Raahauge:
»Vores behov for en Omar er umætteligt,« lyder det fra forlagsmanden.
Svenska Dagbladets egen Stefan Eklund mindes under overskriften »Kultursiderne gav Omar en scene«, hvor godt han anmeldte Omars fortræffelige digtsamlinger.
»Omars opstigen og fald er en bemærkelsesværdig hændelse i svensk kulturliv,« konstaterer han. Avisen har interviwet Omar, men valgte ikke at trykke de dele, hvor han benægter Holocaust.
»Men i en tid med øget aggression med religiøse fortegn – se på begivenhederne i Malmö (hvor muslimer chikanerer byens jøder, red.) eller den hadske tone i debatten omkring Lars Vilks (der har tegnet Muhammed og modtaget dødstrusler, red.) er det vigtigt, at vi forsøger at lære noget af tilfældet Mohamed Omar,« lyder det fra Stefan Eklund.
Anders Raahauges artikkel “Svensk rollemodel bliver antisemit” i Jyllands-Posten sto på trykk 7. april 2010, og finnes ikke på nett.