Yousef målbandt Amanpour

Hans Rustad

03.03.2010 kl. 10.23

Historien til Mosab Hassan Yousef er utrolig og spennende. Den har alle elementer som får den til å gå verden rundt: sønn av en Hamas-leder som blir Shin Beth-agent, og driver et farlig dobbeltspill midt blant selvmordsbombere og terrorister. På toppen av det hele konverterer han til kristendommen.

Det er dette siste som er “nytt”, overraskende og en smule ubehagelig. Hvordan takler mediene det? De må stille spørsmål om hvorfor og hvordan. Svarene de får gjør at journalistene mister fatningen. De blir konfrontert på en måte de ikke er vant til.

Den som så Christiane Amanpour intervju Yousef på CNN tirsdag, så dette demonstrert.

Amanpour, som er en uhyre dyktig journalist, ville gjerne ha Yousef på kjent grunn: hvordan han ble rekruttert, hvoran han tenkte, Shin Beths rolle, selvmordsbombere, hat, idelogi, – kjente størrelser.

Men Yousef passet ikke inn, han brøt disse konvensjonene.

Amanpour sa: Er du ikke redd for at de kommer etter deg etter det du har gjort mot dem?

Yousef: – Den fysiske død er jeg ikke redd for. Den er ikke så ille. Det er verre med den åndelige, med sjelens død.

Hva skal en journalist svare? Amanpour måtte se ned i papirene og lete etter ordene. Det er ikke ofte.

Verst ble det da Yousef forsøkte å forklare hva som drev ham. Amanpour hadde forsøkt å plassere ham innen kjente rammer for rekruttering. Men Yousef sa flere ganger “no, no, no”, “it wasn’t like this”.

Han sa: Det handler ikke om selvmordsbombere, det handler ikke om hat. Det handler om religion. Det handler om Guden i Koranen som får menneskene til å hate.

Amanpour: Så du mener det er den kristne Gud mot Allah?

Yousef: Ja, det er det det er. Gud mot Allah. Den ene guden lærer de troende å hate. Det er den store tragedien.

Amanpour var tydelig rystet: – Er du klar over at en miliard muslimer verden over vil bli kraftig provosert av det du sier?

Yousef: Ja, jeg er fullstendig klar over det. Men slik er det, og det må sies. Kampen handler ikke om våpen, den handler om kampen om hjertene.

Amanpour hadde tidligere sagt: -Din far har tatt avstand fra deg. Du må hate din far?

Yousef: -Nei, jeg elsker fortsatt min far, han er offer for en ideologi som får ham til å bli en annen enn den han er.

Introduksjonen av en religiøs stridsfaktor, at Gud står mot Allah, var for mye for en profesjonell journalist, en av de mest erfarne. Yousef sprengte grensene for hva som kan sies.

Det utløser mange spørsmål: Hamas-folk og andre jihadister har gjentatte ganger blitt intervjuet i vestlige medier. De kan sitte og si de mest forferdelige ting, eller slippe unna med bagatelliseringer. Det er godtatt at muslimer kan si hatefulle ting. Men når en kristen sier at Allah slik det er utlagt i Koranen, sprer hat, og at det må møtes med kjærlighet, så blir det for mye. Da krysses en usynlig grense.

Yousef rammet åpenbart et ømt punkt. Han fikk lov å si det fordi han er palestiner og sønn av en Hamas-leder. Han har betalt prisen og vist at han mener det. En vestlig kristen ville aldri sluppet til. Men Yousef har på en måte høstet disse erfaringene i felten, i praksis. Det var det som slo bena under Amanpour. Dette var ikke en predikant, men en “overlevende”. Derfor hadde hans ord vekt, en vekt hun som safe journalist ikke har.

Det er vanskelig å si hva som var verst: Det at han sa Allahs ord sår hat, eller kjærlighetsbudskapet.

Yousef tråkket midt i salaten. I den vestlige offentlighet er det ikke lov å si at Koranen legitimerer hat mot ikke-troende, selv om verden ser mange utslag av det.

Men er det også tabu å fremheve at den kristne Guden står for kjærlighet til medmenneskene?

Yousef understreket gang på gang at han fortsatt elsker sitt folk og sin familie.

To standarder?

Er det slik at den liberale offentlighet har utviklet to standarder for å slippe å ta stilling? Denne unnfallenheten stikker dypt, for selv Den norske kirke mener at kristendom og islam har mye felles. Hele dialog-kulturen bygger på slike forestillinger. Så kommer Yousef inn og sier. Religon er ikke religion. Den som bygger på hat kan ikke være like god som den som bygger på hat.

Det er en forferdelig erkjennelse. Men bare det at et menneske stiger ut av kampens hete og sier noe slikt, er et tegn og neppe det siste. Yousefs fortelling vil sette noe i bevegelse.

Hans historie markerer et gjennombrudd. Ikke noe annet område av verden er mer myteomspunnet, og er viet så mye oppmerksomhet. Nettopp det at Yousef er “sønn av Hamas” gir hans historie slik gjennomslagskraft. Hans bok kan få større konsekvenser enn likvideringen av Hamas-lederen i Dubai.

Spørsmål til journalistene

Det at Hamas står for hat er en ting. For journalister som Amanpour blir likevel ikke 2+2=4.

Det kan være at det er hun og hennes kolleger som har et problem, ikke Yousef.

De må konfrontere det han sier, og dermed må de også ta stilling til sin egen kulturbakgrunn (Amanpour er iransk) og det er noe vestlige journalister hater å gjøre. De har i lang tid dyrket rollen som kritiske: kritikken har vært rettet mot vår egen tradisjon. På et eller annet tidspunkt gled kritikken av kristendommen og Vesten over fra å være selvkritisk til å bli noe annet: en negativitet per definisjon. Selvbebreidelser, en syndebukk-fortelling, som ruvet mer og mer.

Forstillelse og selv-regi

Samtidig som Vestens feil minner om arvesynden, reduseres De andres feil: de autoritære, diktatoriske regimene og de religiøse fanatikerne forstås, forklares og unnskyldes. De kan ikke noe for det, de er bare slik.

Vestlige liberale lever i en selvskapt verden der det ikke finnes noen kobling mellom de to. Hvis den fiendtlige verden truer vår egen så er det fordi vi ikke har vært snille nok.

Vestlige journalister og akademikere har spilt rollen som nøytrale observatører. På den ene siden selvkritikk, og på den annen forståelse. Dette utgir seg for kritisk holdning. Men er i realiteten bekvemmelighet og forræderi.

Yousef kommer inn utenfra, fra et liv midt i krigen, og “call their bluff”, han river av dem den falske masken, og krever at de tar stilling.

Scepticus

Vil anbefale de som er interessert dette spennende prosjektet:

http://www.thewords.com/

“…distinguishing (Jesus’) teachings from the dogmatic interpretations that have evolved in organized religion.”

The Words of Jesus offers a new and concise reading of the essential message and teachings of Jesus of Nazareth in many translations.

“The Words of Jesus remain a soft dream that falls night by night, until the soul is ignited with courage. Our hearts, that did not sing until now, are filled with hope that did not yet dare to dream of freedom from poverty and oppression.”
- RICKIE LEE JONES, singer/songwriter
Donald

“Yousef: – Den fysiske død er jeg ikke redd for. Den er ikke så ille. Det er verre med den åndelige, med sjelens død.

Hva skal en journalist svare? Amanpour måtte se ned i papirene og lete etter ordene. Det er ikke ofte.”

Der skulle jeg vært i Amanpours sted og jeg hadde spurt direkte og øyeblikkelig; “Soul? What exactly do you mean by that?” og da kan man nå lure på hvem som hadde blitt svar skyldig.

Donald
Donald

Ja, og når vi først er igang her: Yousef har jo rett: det er den kristne forestillingen om Gud mot den islamske forestillingen om Allah, og begrunnelsen er jo åpenbar: alle religiøse ser seg som representanter for sin Gud på jorden og siden de alle jo er til randen fylt av egenkjærlighet og overbevisning om egen fortreffelighet, vil de nødvendigivis slåss mot andre som ikke deler ens gudsforestilling.

Et av problemene i vår moderne verden, er nettopp at slike store, metafysisk-eskatologiske forstillinger, kosmiske kamper om universets herredømme osv. er så uvant, så langt ifra den vanlige borgers mondene liv at man knapt kan fatte at noen med vitende og vilje kan gå i døden kun for sin gudsforestilling.

For å tale med Heidegger: oppåpningens tid er ennå ikke forbi.

Mvh
Donald
Donald

“Men er det også tabu å fremheve at den kristne Guden står for kjærlighet til medmenneskene? “

Tja, når sant skal sies, har mange idag lett for å glemme hvilken voldelig historie den kristne gudsforestillingen også har. I sin tid, var det gammeltestamentet, utviser den kristne Gud en blodtørstighet det nesten krever en Allah for å kunne matche. Fordi kristendommen idag er temmelig utvannet og sekularisert, blant annet gjennom systematisk kritikk, “glemmer” mange hvor voldelig den kristne guden i sin opprinnelse var.

Muslimene ligger ca 500 år etter kristendommen slik at de, i redelighetens navn, må gis tilsvarende tid for å overvinne de mest forkvaklede forestillinger. “All in good time”.

Donald
SpacemanSpiff

Dette her varmer et deillusjonert hjerte. Takk for en strålende artikkel om en imponerende mann. Det er rett og slett fantastisk at det er mulig å se lyset selv i de innerst kroker av “Palestina”.

Mon tro hvordan alle som argumenterer for at islam egentlig ikke er sånn vil reagere på dette? Det finnes jo en og annen blogg som mer enn antyder at islam ikke er sånn, og de ekstremistene som finnes er vår egen skyld.
Øystein Hansen

Dette er i sannhet ”a touching story”! Både rørende og full av sprengstoff. Jeg håper og tror at slike historier kan få mennesker til å våkne opp, til å våge både å se og si sannheten, og ta et standpunkt, -midt i vår totale kulturrelativistiske og selvutslettende moderne verden.

Det er verdt å merke seg at han poengterer at han fremdeles elsker sitt folk og sin familie. Denne kjærligheten blir imidlertid ikke gjengjeldt. Nettstedet Porten til Midtøsten skriver at sjeiken forkaster sin sønn. Han gjør i et brev til kjenne sin totale forkastelse av ”han ene som en gang var vår eldste sønn”

http://www.miff.no/
art.13 til venstre: Hassan Yousef ”forkaster” sin sønn.

HJELP: Får bare spilt av 49 sekunder på videoen. Er den ikke lenger? Hvor er da hele intervjuet?
arildnordby

“HJELP: Får bare spilt av 49 sekunder på videoen. Er den ikke lenger? Hvor er da hele intervjuet?
“

Copyright-issues, vil jeg tro..
Jan Johansen

Takk for den utrolig sterkt, og du fikk frem hykelriet i nte potens – meget bra. Amanpour kommer fra Iran, ja hun er dyktig, men hun er en del av CNN og “liberal America” med en mann godt plantet i Clintons regjering. Hun er en del av det politisk korrekte regimet i USA.
1.5 milliarder muslimer bør ta et oppgjør med hatet, og om ikke hatet “the indifference.”
Per A

“Amanpour, som er en uhyre dyktig journalist,…”

Dette har det i lange tider vært delte meninger om. Amanpour har vært iherdig blåst opp som en slags ny Oriana Fallaci, men hun rekker henne ikke engang opp over skosålene.

Amanpour er en oppblåst politisk mediehype med sin egen dårlig skjulte venstrepolitiske agenda, og det forklarer at hun ikke mestret oppgaven i intervjuet med en mann som ikke hadde noen skjult agenda, men som til og med snakket sant, noe som journalister skjelden opplever i vår tid.

Jeg har i mange år håpet at dette skulle hende nettopp henne, og CNN. De hadde veldig godt av det begge to. Takk for den!
Aesop

Måten Hamas torturerte palestinske fanger på fikk ham til å vokne:

http://www.youtube.com/watch?v=LArdyduNdj4
Fjordman

Det finnes sannsynligvis ingenting på denne planeten som muslimer frykter mer enn åpne eks-muslimer som vet akkurat hvor ille den islamske religionen er og sprer dette budskapet til hele verden. Mosab Hassan Yousef, Wafa Sultan, Ibn Warraq, Ali Sina – disse menneskene skremmer troende muslimer mer enn Vestens atomvåpenarsenal. Nettopp av den grunn bør vi støtte dem på alle tenkelige måter.

Donald: “Muslimene ligger ca 500 år etter kristendommen slik at de, i redelighetens navn, må gis tilsvarende tid for å overvinne de mest forkvaklede forestillinger.”

Det du kommer med der en en utbredt holdning som er totalt feilaktig og ekstremt farlig. Personer med et marxistisk-influert verdensbilde vil automatisk tro at alt i verden dreier seg om “sosioøkonomiske variabler” og at kultur og religion i beste fall er av sekundær betydning. Dette er feil, og aldri mer enn når det gjelder nettopp islam. Islam er IKKE slik kristendommen var for 500 eller for den saks skyld for 1400 år siden. Hvor mye tror du det vil være igjen av den siviliserte verden dersom muslimer får herje på som de vil, kanskje med atomvåpen, de neste 500 årene? Har du tenkt over det?
capercaillie.myopenid.com

@ Fjordman:

Det er jo en bit av sannhet i det Donald sier, selv om argumentet ofte blir brukt slik som du påpeker.

Teoretisk, gitt noe av de samme forholdene som kristendommen har hatt; om du får mulighet for den samme cherry pickingen og rasjonaliseringen, kritikken, selvransakelsen og filosoferingen som kristendommen har vært gjennom, så kan du jo få en islam som likner mer på dagens raffinerte kristendom.

Nå er det da ulike kulturelle grunnmurer en opererer med, og kristendommen slik vi kjenner den har jo vestlig sivilisasjon å bygge på, med mye arv derifra. Spørsmålet er om islam har de samme mulighetene for reform i det hele tatt; om f.eks. den kristne reformasjonen er uadskillelig fra den historien og prosessen som vesten ellers har gått gjennom.

OM det skjer, så vil det uansett ikke skje iløpet av natta; ikke løpet av året; og ikke iløpet av tiåret heller. Det var ikke sånn at kristendommen bråvåknet en morgen og hadde “skjønt alt” heller.

Muslimene har selvsagt et helt annet grunnlag å starte på også, så de må nok ansette en god del gjestearbeidere fra Asia til å plukke “koranske cherries” så spruten står (værre enn blodspruten i Sure 9) for å få Koranen reformert. Tornene er mange på islams buskas. Så må et gedigent akrobatisk rasjonaliserings- og apologetismestilas reises for å dekke over alt dette.

Det er jo ikke slik at “kristendom = kristendom” heller. Om du drar til Afrika finner du jo mye primitiv religiøs praksis, gjerne da kristendom blandet med lokale skikker og troer; brenning og pining av barn som påstås være hekser; i forsøk på å drive ut onde ånder, etc. Det er også stor variasjon innen vestens kristendom (ta f.eks. den katolske kirken og mye av det ufordragelige deler av den står for). Å snakke om at “kristendom” som løsningen på alt, blir like trangsynt og falskt som å si at “islam er fredens religion”.

Det er heller ikke sånn at “islam = islam”, da en finner mer spirituelle retninger innen islam som ikke har kjørt seg fast i bokstavtro tolkning av tekstene. Det er langt fra salafistene til sufistene.

I det hele tatt, religion og folks behov for å forstå og rasjonalisere verden rundt seg passer jo som hånd i hanske (Uhu! Det store stygge E-ordet og memetikk). Det finnes mange hansker, men det er bare det at noen kommer med mye ekstrautstyr, og ikke alt av det er like sunt. Noen er som polvotter og begrenser mobiliteten, men er kanskje lette å ta på. Andre er for tynne og varmer eller beskytter ikke noe særlig; de slites lett ut også. Fellesnevneren er at de oppfyller visse menneskelige behov; “hånda”.

“Troen hjalp meg å overkomme min sønns død“. Nei, dette var det ikke en kristen som sa, ikke en muslim som sa, ikke en buddhist som sa. Det var John Travolta som sa det, om scientologi. Om en tro såpass skrudd “religion” som scientologi kan hjelpe noen, så kan alt som oppfyller kravene til å bli tredd ned på “hånda” hjelpe — på en eller annen måte.

(Og nei, ateisme/agnostisisme eller humanisme er ingen automatisk mirakelkur heller; det trengs også mye “opplæring” der, og ting kan fint gå feil. En klar ulempe er også at man ikke har samlet noe “skrift” – det er ikke noe organisert tankegang og gruppementatalitet bak det. Begge disse tingene kan også samtidig være en styrke og beskyttelse fra dogmer og mangel på individuell tenking. Man har heller ikke muligheten til å konstruere komplementerende, overbevisende myter, så livssyn med metafysikken på lag er lettere å “tre på hånda”.)
grace

“Det kan være at det er hun og hennes kolleger som har et problem, ikke Yousef.”
Ikke “kan være” – det “er”.

@Donald – vet du? – du hadde fått svar, Donald. På “soul”-spørsmålet ditt.
Like lynraskt som du stilte det. Og så hadde du fått presentert egenerfart åndelighet.
Og så er spørsmålet, da – hadde du besvart hjerne med hjerne – sjel med sjel – og ånd med ånd??

Folk må gjerne holde seg til ord og kunnskap.
Men hva med liv?
Som hos de to muslimske kvinnene som levde i skjul pga barn utenfor ekteskap. Og som en dag hørte om at Jesus “tilga kvinnen som ble grepet i hor”.
Og bare falt sammen i gråt fordi de var elsket. ELSKET! Det var helt nytt.
Disse kvinnene brøt med islam, ble kristne. Gikk fra liv til død.

Men – for all del – bruk gjerne livet på ord, diskusjoner, bevis.
Noen av oss tror fremdeles på fri vilje. Selvom det også er hype diskusjonsemne for noen. Vel – egentlig “motbevist”…

Og hva med den tidligere skarpskytteren i Fatah – Tass Saada?
Skarpskytter – plukket ned israelske soldater, en etter en.
Ble etterhvert Arafats privatsjåfør.

Og så blir mannen frelst. Hele livet hans blir omkalfatret.
Hatet som gjennomsyret ham, forsvinner. Hei, gutter! FORSVINNER!
Hvor mange psykologitimer trengs for å oppnå noe tilsvarende??
Han begynner å elske. Hjelpe andre. Be om tilgivelse for sine tidligere handlinger. Han oppsøker tilogmed israelere i høye og lave posisjoner.
Og arbeider i perioder på Gazastripen!
Man MÅ være gal el frelst for å gjøre noe sånt. Eller for å oppsøke sin familie i Saudi-arabia, som har lovet å drepe ham, om han dukker opp. Men merkelig nok – de klarer ikke å gjennomføre det, selvom de hater alt han står for.

Jeg elsker liv. Forandringer til det gode. Positive handlinger, ved djerv tro.
Ikke endeløse teoretiske diskusjoner.
Hvor mange liv har hver og enkelt av oss? Skal vi prate, eller handle litt også?

Og Fjordman poengterer kjernen, med sine ord :)
For meg, som er sint og vrang mht islam:
Islam er kaos, hat, apartheid, anti-Jahve, anti-kristelig.
Og holder over 1 mrd mennesker i fangenskap.

Noe ondt kan aldri utvikle seg til noe godt – på 100 år el 500 år. ALDRI.

Men mennesker kan vende seg vekk fra ondskap. Det kan ta ett sekund.
Aesop

@Capercaille

Som en som selv er ateist…

Når jeg leser bibelen så ser jeg en utvikling – menneskehetens utvikling – fra et svært brutalt samfunn med folkemord og slaveri – til en stadig mer sivilisert verden.

Evangeliene er avslutningen av en lang reise. Der er budskapet godt. Man kan vende tilbake til dem gang på gang.

Buddhismen er tilsvarende god i mine øyne. Der er også utviklingen av mennesket satt i system.

Nå vet jeg at særlig opplysningstiden virket siviliserende – blant annet målt i andelen av mennesker som ble drept i krig – men vi skylder våre medmennesker å lytte. De kristne stemmene er mange – ikke alle er like sunne – men under ett ser jeg på det som en god kraft – særlig etter at de store kirkelige institusjonene ble temmet.

Islam er en annen skål. Da jeg åpnet koranen slo volden og truslene i mot meg. Hadith er enda verre.

Tro og relgion er mye, men i mine øyne er det først og fremst en kombinasjon av historier og praksis som skal gi mening, forklaring og leveregler. Vår ateisme kan i mindre grad gi det mening, i større grad gi forklaring og i vår lettsindighet glemmer vi ofte for lett verdien av levereglene.

La oss ikke kaste de små barn ut med badevannet!

Amen.
Aesop

@Fjordman

Mens jeg ventet på at ny programvare skulle bli installert leste jeg litt om gamle strategiklassikere på nettet og det som slo meg var at jeg, i min kamp mot islamistene – de politisk aktive muslimene – ikke hadde analysert hva de var redd for.

Kampen er ikke først og fremst territoriell. Det er ikke i fjellene, ørkenen eller i forstedene at de avgjørende slagene står, selv om de er viktige nok. For hva er det som rører ved nerven? Hva er det som får dem alterert?

Jeg tror at for dem er attentatforsøkene på Westergaard og andre noe de må gjøre for å forsvare sitt ideal og deres kjerne. Jeg tror det var Gadaffi som fikk meg til å skjønne det. For da han erklærte jihad mot Sveits, virket det som om det var mest for å redde ansikt og prestisje etter sønnens arrestasjon.

Når man svekker lederens autoritet – avdød aldri så mye – så svekkes automatisk islamistene over hele kloden.

Som alle andre har du sikkert sett eller lest Ringenes Herre, der Frodo og sam dro inn til Mordor, for å ødelegge ringen. ”One Ring to find them, One Ring to bring them all and in the darkness bind them.”

Kampen der som nå er militær, økonomisk og til og med demografisk, men det som gjorde at den ble vunnet til slutt var at små, vanlige individ dro inn til hjertet av fiendens land og smeltet det harde og onde som bandt dem.

Det ligger en lekse der…
grace

:)) til Aesop :))
Veiene til erkjennelse er mange – og Lord of the Rings er blant dem :)
Eller Gadaffi.

Er man underlegen (og atpåtil overlegen i egne øyne – det finnes psykologiske benevnelser på slikt), så KAN man ikke gjennomlyses.
Man må anklage, lyve, angripe, true, holde på avstand.

Det skal ikke være lett å leve på sandgrunn.
Aesop

@Grace :-D

Jeg har forsåvidt også lenge ment at islam må overvinnes hos muslimene. Det nye ligger i at jeg nå også har begynt å tenke på hvor islamistenes største frykt og svakheter ligger og den analysen er ikke ferdig.

Mye skyldes at jeg har vært opptatt med å overbevise nordmenn og har vært for defensivt innstilt, men hvor kjedelig blir ikke det! Det er mye gøyere å gå offensivt til verk!
Therion

@Aisopos…

Når det gjelder vår bibel, er det flere enn meg som regner Kohelet – det er utlagt – den som taler i forsamlingen – Ecclesiastes eller Predigeren – som det ypperste.

Borochou es’ Adoschem, som man kan si som sekulær.

(Lovet være den Evige – for prinsippets skyld).
capercaillie.myopenid.com

@ Aesop:

“Når man svekker lederens autoritet – avdød aldri så mye – så svekkes automatisk islamistene over hele kloden.”

Dette likner litt på “mother alien mind control hub”-scenarioet fra sci-fi. Filmen “The Faculty” (og mange andre 80- og 90-talls-skrekkfilmer) passer bra som eksempel: infeksjonen sprer seg gradvis, men om du klarer å ta ut “mother alienen” så “bryter du forbannelsen” og så settes alle fri (bare synd da at du har drept mange “venner” i mellomtiden). Altså, ikke ulikt mange klassiske eventyr.

Om islam:

Jeg prøvde jo selv første gangen å lese Koranen rått, noe jeg da fant ut at var så godt som umulig. Det eneste jeg husker fra den gang er de konstante referansene til “flammens folk”. Min umiddelbare reaksjon var også at “om jeg leser Koranen rett frem, så får jeg samme oppfatning av islam som Ayman al-Zawahari”. Det måtte litt “blogging the quran” serier og ymse til for å få litt bedre innsikt, men da står man selvsagt åpen for å bli farget av de som har tolket for en.

Om ateisme etc:

Jeg mener her at ateisme og humanisme må bruke det som er av fornuftige bidrag fra alle religioner, der det passer og henger sammen med det vitenskaplige eller naturalistisk-materialistiske eller hvanåenn synet en har. Det er altså en “secular best of / megamix” av religioner og annen filosofi og tankegang. En skal ikke være redd for å stjele litt her og litt der, så lenge det henger sammen med det en slår det sammen med. Om du finner visdom i buddhisme; ta det med deg. Om du finner visdom i kristendommen; ta det med deg. Om du finner visom i Lord of the Rings eller for alt jeg vet – instruksjonsmanualen til en brødrister; ta det med deg.

Der jeg noen ganger steiler litt er når visse religioner forsøker å “kuppe” et eller annet, og insisterer på at det er noe som er uadskillelig fra religionen eller at det er “dens eiendom”. Siden religionen enten har poengtert konseptet og gjort det til noe veldig sentralt, eller faktisk kanskje har “funnet opp” konseptet, så skal det dermed være et bevis for at religionen er sann. Dette henger da gjerne sammen med spørsmål om moralitet, altså etikk. (f.eks. “ateister har moral fordi Gud har skapt alle i sitt eget bilde, og dermed har ateister også moral selv om de benekter at gud finnes (noe de også forresten vet er feil, re Pauli brev til romerne)).

Et annet “problem” er at dersom man f.eks. går med på å referere til ting som “judeo-kristne verdier” (selv om det evt er historisk-teknisk korrekt osv), så legitimerer en samtidig mytologien; en er skeptisk/redd for å gi “poeng” til noen. “Gudene(!) må vite hva de må bruke det at man anerkjenner dem til”, liksom. Dette synes jeg man også finner igjen litt i den enorme skepsisen til å anerkjenne at noe som helst positivt har kom ut av islam eller muslimsk kultur (F.eks. “islams gyldne periode“).

Uansett; der en låner og blir inspirert må en kjenne historien, men selv om vi ikke kjenner den komplette uavbrutte historikken om hjulet kan vi fortsatt dra nytte av moderne transportteknologi. Om vi vil være kreative på området, så skader det derimot ikke med litt kunnskap om temaet.

Men ja, “christianity v10.2 – w/ western thought service pack 144 (2010)” er definitivt en bedre release å installere enn “islam v1.0 – final – end-of-life (680)”, selv har jeg mer tro på alternativ software :)
capercaillie.myopenid.com

@ Aesop:

Om du søker på youtube på “what islam fears” så finner du en video som er blitt speilet et utall ganger etter at originalen ble tatt ned. (En spinoff er også denne.)

Kanskje ikke helt spot on, men uansett. Jeg tror humor og harselas med de religiøse konseptene står sentralt (“respekt for religion”-forbannelsen må brytes, samtidig som en bevarer “respekt for medmennesket”), selv om en kan få seg noen slag i trynet mens man står der og gapskratter.
SpacemanSpiff

Fjordman,

Det finnes sannsynligvis ingenting på denne planeten som muslimer frykter mer enn åpne eks-muslimer som vet akkurat hvor ille den islamske religionen er og sprer dette budskapet til hele verden. Mosab Hassan Yousef, Wafa Sultan, Ibn Warraq, Ali Sina – disse menneskene skremmer troende muslimer mer enn Vestens atomvåpenarsenal.

Her har du helt rett. De overnevnte, spesielt Wafa Sultan og Ali Sina har fått meg til å åpne øynene for alvor. Det er en annen kar som også bør få oppmerksomhet. Walid Shoebat, tidl. PLO-terrorist som hoppet av og har bidratt en hel del til å åpne mine øyne. Hans vintemål har truffet så godt at folk prøver å diskreditere hans historie:

http://www.danielpipes.org/comments/20912

Som han besvarer her :

http://www.danielpipes.org/comments/27999

Han dukket til og med personlig opp hos kontoret til Daniel Pipes og la frem bevis for hans historier.

Han deltar blant annet i den høyst severdige filmen “islam – What the west needs to know!” og “Obsession – Radical islam’s war against the west”. I sistnevnte film er også en annen person fortjener heder og verdighet : Nonie Darwish. Her har allerede Document.no latt hennes modige ord se dagens lys.
Gus

@capercaillie

Christianity v10.2 (2010) er vel også open sorce, slik at enhver bruker kan gå inn å endre koden iht. egne ideer og behov. Det er jo også en fordel!
romaioi.myopenid.com

Jeg ser at det diskuteres her om islam lar seg reformere. Jeg vil svare nei på det spørsmålet.

I islam er det koranen som er problemet. En reformasjon må derfor starte med at koranen gås gjennom og en endel suraer stedes til hvile. Uten det så vil ikke det være mulig å betrakte den som sivilsert ut fra dagens menneskerettigheter og skille mellom den private sfære (bla religion) og samfunnets sfære.

Det er ingen tegn på at det skjer innen islam. Derimot er det mange som later som de de er moderne, men de snakker med to tunger.

Profeten Muhammeds avskjedsord i mars år 632 er fortsatt levende: I was ordered to figth all men until they say “There is no god but Allah” . Det er den ordren Saladin levde etter, Khomeini og Osama bin Laden, selv om de bruker litt forskjellig ordlyd, så er kjernen den samme. Derfor blir Islam en imperialistisk religion. (ref Efraim Karsh; Islamic Imperialism”

Islam lar seg ikke reformere; etter at muligheten til itjihad ble lukket en gang i det 12-århundre.(Al-Ghazali) Det ble der slått fast at koranen er allahs direkte ord til menneskeheten(selv vel og merke koranen ble samlet rundt 200 år etter muhammed døde), og allah er ufeilbarlig. Man skal ikke stille spørsmål ved allahs ord(eller profeten(sura 33:36))

Vi kan også stille oss spørsmålet fra en annen innfallsvinkel. Islam har nå gjort sin inntreden i Europa, opplysningstidens høyborg. Er det da mulig å anta at europeiske verdier vil influere islam slik at religionen liberaliseres?

Jeg skal formulere meg litt annerledes. Lar islam seg virkelig liberalisere? Jeg skal gjøre et historisk poeng ut av det her. La oss først se på den vestlige kristenhet. Det som kjennetegner den vestlige kristenhets utvikling er at kirkens sameksistens med moderniteten og humanismen vokste frem i et langt perspektiv, gjennom kirkelige myndigheters langsomme aksept av sentrale elementer i avansert samfunnsbygging, som kildekritikk også innenfor religionen.

Når så de nye stadiene var akseptert, ja så var de det. Det kirkelige apparatet satte de nye standardene i system. Det var da ingen vei tilbake. Slike apparater og standarder, “checks and balances”, finnes ikke innenfor islam.

Kalifatet klarte ikke å overleve slik pavestolen gjorde det. Så dersom islam ble liberalisert i Europa, ville ikke denne liberaliseringen ha noen garantist. Når som helst kan en suksessrik skriftlærd komme med formaninger, kreve kvinnene tilbake i niqab, videre full sharia for muslimer i hele Europa, dermed sende halve islam, dvs. kvinnene ut av samfunnet, inn i patriarkatet igjen.

Les gjerne:
Amin Maalouf
“Verden i ubalanse. Når våre sivilisasjoner brytes ned”
Oversatt av Christine Amadou
249 sider. Pax. 2010

mvh

Romaioi
Aesop

@Capercaille

Jeg er på langt nær enig i det meste som du skriver her, så for å spinne videre på din software-sammenligning, så trengs det ulik software i ulike situasjoner. Både behovene og den teknisk-systemmessige infrastrukturen varierer og kristendommen i ulike utgaver løser en del ting bedre enn ateisme gjør.

Slik jeg ser det så er moderne ateisme et prosjekt som pågår og det trenger å fylle en del av de hullene som kristendommen har etterlatt seg, ref. oppløsningstendensene i samfunnet, ensomhet og så videre.

Ateisme er heller ikke noe som gjør at man anstrenger seg langt utover det vanlige, slik religionene oftere kan få en til å gjøre.

Ei heller fyller det en med den (placebo) tryggheten som religionene gjør. For mange menneske som vil forlate islam, er kristendommen mye lettere å ty til.

Det er også to fordeler til ved at muslimer blir kristne. For det første så ser jeg på krisendommen den som et viktig fundament for vårt humanistiske system og for det andre blir de del av et større globalt fellesskap, der vi som er kulturelt kristne også har en plass.
Sorle S. Hovdenak

dagens raffinerte kristendom

Når det gjelder kristendommen var den aldri så raffinert som for ganske nøyaktig 2000 år siden.

Reformasjonen var et forsøk på tilbakevending til dette raffinerte og håndgripelige og begripelige. Den var modernitetens katalysator.
Per A

“Reformasjonen var et forsøk på tilbakevending til dette raffinerte og håndgripelige og begripelige. Den var modernitetens katalysator.”

Ja, det er riktig. Men reformasjonen ble bare halvgjort. I stedet for én keiserlig/pavelig statskirkeorganisasjon, fikk vi dusinvis av dem. Den hedenske keiser Konstantins kupp i 313 da han med et keiserlig vedtak innsatte kristendommen som “statsreligion,” er merkbart den dag i dag, noe vår egen urkristne martyr, Hans Nielsen Hauge var et vitnesbyrd om.
Therion

@Per A

Og pussig nok er betydningen av det greske ord “martur” rett og slett “vitne”.