To forskere har gjennomgått 430 moderne terrorgruppers historie for at finne ut av hvorfor rundt halvparten ikke eksisterer lenger og hvorfor Al Qaida stadig er aktive.
Professorene Leonard Weinberg og Arie Perliger har konstatert at terrorgrupper historisk sett har kort levetid, og at Al Qaida således er et av unntakene. Det er i følge forskerne tre årsaker til dette. For det første at religion er innblandet, hvilket utgjør et mer effektivt drivstoff enn f.eks. politiske ideologier. For det andre er det en islamistisk trend i den muslimske verden, noe som betyr at Al Qaida ikke er avsondret fra det samfunnet organisasjonen eksisterer i. Den tredje årsaken er internett, som er et nytt verktøy for terrorgrupper til å spre sitt budskap til massene:
Hvorfor er al-Qaeda ikke for længst død?
Onsdag sprængte en al-Qaeda-filial 33 mennesker i luften i Irak, i forrige uge i New York tilstod en stilfærdig buschauffør, at han planlagde at bombe byens undergrundstog, og i New York Daily News undrede de to fremtrædende politifolk David Cohen og Richard Falkenrath sig over al-Qaedas »vedholdenhed«.
Otte og et halvt år inde i terrorkrigen er »organisationens topledere stadig i live, og al-Qaeda kalder stadig til global kamp”, skrev Cohen og Falkenrath.
Og det er faktisk – historisk set – ganske forunderligt.
Sidste år fastslog terrorforskeren Audrey Cronin i en undersøgelse, at terrorgrupper normalt kun fungerer i mellem fem og ti år, men al-Qaeda har nu rundet sin 20-års fødselsdag, og i den seneste udgave af det militærfaglige antiterrortidsskrift, CTC Sentinel, forsøger to professorer at give svaret på, hvorfor al-Qaeda har overlevet sin statistiske sidste salgsdato med så mange år.
Professorerne Leonard Weinberg og Arie Perliger konstaterer, at terrorgrupper ganske rigtigt historisk set har en kort levetid. Selv grupper, som i nuet syntes at være en trussel mod menneskeheden, har deres tid. Omkring forrige århundredeskifte frygtede politikere og medier, at anarkister ville snigmyrde alle notabiliteter. Anarkister myrdede en amerikansk præsident og – med tragiske konsekvenser – en østrig-ungarsk ærkehertug, men efter en snes år var bevægelsen gået i sig selv.
De to forskerne har kartlagt 430 moderne terrorgrupper, og av dem er 232 forsvunnet. Den vanligste årsaken – som omfatter rundt en tredjedel av tilfellene – er at gruppens ledere enten er blitt tatt til fange eller drept. Den andre årsaken er at myndighetene har undertrykket selve gruppen:
Eller med andre ord: I godt halvdelen af tilfældene skyldes forfaldet, at myndighederne overvandt terrorgrupperne.
Kun ganske sjældent skyldtes gruppens ophør, at den nåede sine mål. Kun i ca. otte procent af tilfældene holdt terroristerne op med deres terrorisme af den grund, og dermed – konkluderer Weinberg og Perliger – kan man roligt konstatere, at terrorisme er et meget lidt frugtbart forehavende. Ingen af de europæiske byguerillaer i 1960rne og 1970erne udløste en revolution, og Israel eksisterer stadig trods palæstinensiske terrorgruppers kamp for det modsatte.
Så al-Qaedas fortsatte styrke er imod præcedens, og det er der tre grunde til, skriver de.
Religiøst brændstofFor det første, at religion er indblandet. Religion er et langt mere effektivt brændstof end f.eks. maoisme. For det andet er der en generel islamistisk trend i den muslimske verden, og det betyder, at al-Qaeda ikke er afsondret fra det samfund, organisationen eksisterer i. Og for det tredje har vi internettet, der som noget nyt kan udbrede en terrorgruppes budskab til masserne.
Det kan alt sammen lyde som nedslående læsning og underbygger tilsyneladende analysen i New York Daily News – at al-Qaeda er en bevægelse, som for tid og evighed vil være i bevægelse. Men Weinberg og Perliger mener, at der er grund til optimisme. Deres forskning viser, at det er ganske effektivt at bekæmpe terrorgrupper og eliminere deres ledere, og siden folk som Abu Musab al-Zargawi og Shamil Basayev blev sat ud af spillet, har deres organisationer i henholdsvis Irak og Tjetjenien kun været skygger af sig selv.
Støtten til al-Qaeda i den muslimske verden er også faldet betragteligt – og falder stadig – og al-Qaeda har ikke opnået et eneste af sine politiske mål.
Så al-Qaeda kan virke som sit gamle jeg, men sandheden er formentlig den modsatte – »at enden kan være nær«, konkluderer de to professorer.