Document.no hadde 37.000 unike lesere i februar. Det er mange mennesker. Det fyller oss med ydmykhet og minner oss om at vi har et ansvar: for hva vi skriver, at vi kan påvirke.
Men det er ikke slik som Moazzam Begg* og Kari Vogt hevder: at bloggere kan flytte opinionen. Det er et latterlig utsagn. Skulle en spinkel stemme kan ha større påvirkning en den samlede mediemakten? Hvis det er slik at opinonen forandrer seg, så er det kanskje fordi folk endrer mening? Men den muligheten vil ikke Vogt/Begg forholde seg til. Da kommer de inn på demokratisk legitimitet. Det er lettere å henge ut bloggere.
Dermed får bloggere et stort ansvar. De må ikke falle for fristelsen til å “ta av”, til å slynge bannbuller mot Makten. Det finnes en stor misnøye der ute, men den kan ikke formidles som følelser, den må begrunnes, forklares, påpekes. Underveis skapes følelser og holdninger, men det er som resultat av forståelse og innsikt. Instinkt-politikk gir sjelden gode resultater. Ta Erling Laes forsøk på å henge ut de som vil “ta debatten”. De er uanstendige. Hva gjør man med de uanstendige? De avskiltes.
Opposisjon krever arbeid, den som skal motarbeide den offisielle versjon må jobbe hardere enn den som kan flyte på den godtatte mening.
En bør både påpeke partiskhet og skjev vinkling, logiske brister, og hvordan den politiske retorikken beskriver helt ulike verdener.
Det er krevende, slitsomt, men ikke til å komme utenom. Skal man bygge opp troverdighet til en annen forklaring/analyse, tar det tid.
Tallet 37.000 viser både at vi har kommet et stykke på vei, at noe beveger seg, og at vi har et ansvar.
Til å bære dette trenger vi hjelp fra leserne. Appellen om frivillig årsabonnement ga en betydelig spontan respons. De fleste leserne er gratispassasjerer. Man kan sikkert gradere interessen, hvor viktig leserne synes document er. Jeg vil tro det er langt flere som ønsker at document består enn de som hittil har betalt en frivillig avgift. Målet må være å bevisstgjøre disse: hvis document skal bestå, ha stayerevne, utvikle seg er vi helt avhengig av frivillige bidrag. Hvis 5 prosent betalte 40 kr måneden ville det være 75.000 kroner i måneden. Det kan man utrette mye for. Potensialet er der, men for at det kan realiseres er vi avhengig av at leserne forstår at det faktisk er de som avgjør.
Nå lanseres tanker om statlige bidrag direkte til journalister for å støtte kvalitetsjournalistikk på nett. Men tanken på å være betalt av staten er ikke en innbydende tanke. Det undergraver noe av den redaksjonelle uavhengighet og frihetsfølelse. Biter man den hånden som før en?
Først må leserne ha gitt redaksjonen det tillitsvotum det er at man gjør nettavisen bærekraftig. Det er kontrakten mellom redaksjon og lesere. Man sier med sin betaling at man mener document har livets rett, og ønsker at arbeidet skal fortsette.
Nyliberalister sa tidligere at folk stemte når de valgte varer, og det var noe venstresiden følte som en hån. Det var jo pengemakten som bestemte.
Men i tilfellet internett er det riktige: ved å betale selv små summer kan mennesker “make a difference” og selv sørge for et alternativ til de etablerte. Document.no er nå oppe på et nivå hvor det er mulig.
Jeg kan derfor ikke gjøre annet enn å appellere til leserne: Er dere enig i denne analysen, og mener Document.no bør eksistere, så betal inn enten en årsavgift, eller legg inn en fast månedelig betaling på kontonummer: 1503 02 49981.
Det er faktisk din stemme, og du kan stemme hver dag, ved å verve og overtale andre.
La meg samtidig få takke alle som har støttet Document.no enten med aksjekjøp og/eller årsabonnement. Det er mange.
Vi har en forestilling om at makten er upåvirkelig, at vår stemme ikke teller, og at vi må vente fire år til neste Stortingsvalg. Det er helt feil. Internett betyr at vi kan stemme hver dag, hver time, hele året: ved økonomisk å støtte stemmer vi mener sier noe viktig, og ved selv å bidra i debatten.
Trolig står vi bare ved begynnelsen på en slik påvirkning, når folk oppdager mulighetene. Men kravet er det samme som til det redaksjonelle arbeidet: kvalitet.
Godt valg!
* Begge skriver på nettstedet Cageprisoners: Indeed, much of the hatred-preaching espoused recently against Cageprisoners – and many other Muslim organisations – can be traced back to this individual’s Islam-hating blogsite: Harry’s Place.