VG har i dag en lang artikkel om hvordan norskpakistanske jenter, også langt oppe i tjueårene, lever dobbeltliv som følge av misforholdet mellom helt alminnelig frihetstrang og foreldrenes strenge regler for deres adferd. Fenomenets bakgrunn er en moralistisk sladrekultur blant pakistanere som gjør det vanskelig å gjennomføre den i foreldrenes øyne helt essensielle oppgaven det er å gifte bort døtrene til en landsmann av rett kaste dersom de lever på en "dårlig" måte. Gitt at ingen andre akseptable alternativer finnes, er en av konsekvensene at kjæresteri ikke er tillatt. De anonyme jentene som er intervjuet, er ikke nådige i sin omtale av systemet de er prisgitt:
- For det første er det vanskelig nok å finne seg en mann som man blir forelsket i, og i tillegg må han være fra samme kaste. Hva slags krav er det foreldrene våre stiller oss. Det er umennesklig. Og tanken på å gifte meg med en nordmann kan jeg bare glemme, det er uhørt, sier «Huma».
Hun mener at det er noe galt med den kulturen hun tilhører.- Det syke med denne kulturen er at andre foreldre har også problemer med barna sine, men for å redde sitt eget skinn snakker de om andres barn. Hvorfor kan ikke folk slutte å bry seg om hva alle andre gjør og sier hele tiden, spør hun og rister på hodet.
Artikkelen i Vg setter Iffit Qureshi (hvis noen fremdeles orker å lese henne) i et litt spesielt lys...
I hennes (+ 2 til)s verden er de norske muslimske kvinnene så fri, så velutdannet - og vil bare ha sitt lille tøystykke i fred på hodet.
Og fokus? Bør visst rettes mot anoreksi, porno og antall kvinner i lederstilling mm...
Et flott eksempel på forskjellen mellom muslimske talspersoner, og vanlige muslimer i hverdagen
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3553727.ece
@ Grace, still opp og konfronter henne på Klassekampens "integreringsdebatt" torsdag:
http://underskog.no/kalender/63044_klassekampen-inviterer-til-integreringsdebatt/forestilling/91631
Ellers, for å sitere noe jeg hørte her om dagen:
Hvor fant jeg dette? En av al-Qaidas propaganda-videoer fra i fjor ("The West and the Dark Tunnel", as-Sahab). Av og til synes jeg mye av det de sier høres relativt kjent ut fra muslimer som okker og klager her til lands; "advarslene" som kommer fra den ene og den andre at om vi peller mer nå, så vil folk radikaliseres:
Men atte.. betydde ikke islam fred da? :\
Merkelig da at disse jentene har lyst på mer frihet. De er nok bare litt forvirret, og viser sin radikalisering på en rar måte!
Snakka for nokre dagar sidan med ei jente frå Pakistan, som nevnte dette med kaste og giftermål. For hennar del var det ikkje nok om ho gifta seg med ein pakistanar; ho måtte finne ein frå same kasta. Ho var sjølv motstander av dette, og skulle ønske fleire pakistanske tok dette opp offentlig. Ho meinte at pakistanske gutar var meir servile i dette spørsmålet, og var skuffa over dette..
Denne saka er interessant på fleire punkt.
Dette viser at praksisar ein kanskje automatisk linker til religion, snarare er forbunde med kultur - som visse andre praksisar, t.d den mykje alvorlegare kjønnslemlestinga i visse deler av Afrika..
Ho meinte dessutan at kastepraksisen i Pakistan var ein av grunnane til at folk støtta Taliban. For Taliban forbaud dette (av di praksisen er uislamsk), og det til glede for folket; kastene var nemlig knytt opp mot andre føydale praksisar, deriblant det å eige jord.
Spennande er det også å sjå at det komplekse identitetsarbeidet framandkulturelle og religiøse må bedrive ikkje nødvendigvis medfører "gitte konklusjonar"..
I staden for å skape steile frontar, med enten-eller, må vi freiste å la våre nye landsmenn reforhandle nye identitetar, og ikkje hindre dette ved ytre trykk og med dette skape ein "rallying around the flag/president"-mentalitet, i dette tilfelle knytt opp mot etnisk/religiøs identitet.
Det er trist om desse jentene vert fryst ut av familien, nett som det er like meiningslaust når det gjeld Jehovas Vitner.
Poenget er at, uavhengig av kor rigide eller klebrige kulturelle identitetar kan framstå, at dei vanskeleg kan forbli statiske - generelt i møte med eit pluralistisk og fridomsbasert offentlig sfære - spesielt med omsyn til at dei utgjer ein minioritet, og slik må "konkurrere" med verdiane og haldningane til storsamfunnet. Ein blir igjen frista til å støtta seg på Mill(og, ja; dette er ein sjuk para-frasering av eit sitat eg knapt hugsar): dersom "storsamfunnet", med omsyn til dets grandiose propaganda-apparatt tilgjengeleg for subjektivitetsproduksjon, ikkje klarer å overbevise borgarane sine om dets verdiars fortreffelegheit, då er det ikkje borgerane, men verdiane til samfunnet ein må stille spørsmålsteikn ved. Sjølv om det er mykje eg er kritisk til her i verden (og ja; også her i Norge), so er dog vårt system eit av dei minste vondar - av dei tilgjengeleg!)
Stå på jenter!
(Morosamt at sigaretten vert eit uttrykk for å bryte kjønns-grenser, nett som den har vore det historisk; edward bernays linka sigarettar til fridom (i PR-øyemed for Lucky Strike, trur eg); nemlig sigaretten som "torches of fire", jmfr. fridomsgudinna, og fekk slik auka salget av sigarettar til kvinner, som brukte den for å uttrykke motstand (Bernays utvikla denne linken på bakgrunn av andre djupareliggande freudianske grunnar for å linke sigaretten til kjønnsutjamning.))
@ capercaillie - kan ikke dra til oslo da.
men dama har fått et iskaldt, meget konkret svar fra meg i nettdebatten.
men svare kan hun visst ikke.
folkefiende: Interessant. Hørt lignende fra pakistanske jenter selv. Det heter visst "zaat"
(http://www.facebook.com/group.php?gid=2417545988#!/topic.php?uid=2417545988&topic=2751)
Pakistanske mødre til VG. Her er det mange gullkorn.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598323
"Det er ingen overraskelse for 65-åringen Parween at norskpakistanske jenter lyver for å gjøre sosiale ting.
Hun har selv hørt det og nøler ikke med å fortelle hva hun mener om slikt.
- Døden er bedre enn vanære, sier hun bestemt."
"- Hvis jentene gifter seg med nordmenn, vil vi kutte ut kontakten med dem. Vi vil bryte med ungene. Nordmenn har ikke samme religion og kultur som oss. Det er ikke lov for muslimske jenter å gifte seg med ikke-muslimske menn. Hvis man ikke følger Gud, havner man i helvete, sier hun."
"Parween utrykker misnøye ved den yngre generasjonen, som hun beskriver som utakknemlig.
- Vi har gitt barna alt, men de respekterer oss ikke. Vi gir dem alt gratis og de betaler ikke noe hjemme. Hvorfor må jenter dra på ferie? Er det bare fordi nordmenn gjør det, spør hun."
Man kan spørre seg: Hvem er det egentlig som er "utakknemlige?" Reaksjonære innvandrere som ikke respekterer samfunnet de kommer til, kanskje?
Takk for linken Balthazar; mykje interessant der!
Spennande å sjå "intersecting identities" og korleis folk på den eine sida trekker fram muslimsk identitet, andre derimot fokuserer på nasjonal identitet og videre andre som vektlegg identiteten sin som knytt opp til kaste. Nettopp den slags identitetsarbeid som er interessant for meg!
Der er til og med ein som trekk fram hip-hop identiteten som viktig: interessant i samband med hans veksling mellom "kriger-kaste" identitet og hip-hop/gangsta-rap identitet, sikkert gjensidig påverknad mellom desse i hans symbolske univers, ressursar han veksler mellom i sin identitetskonstruksjon!
(Kunne vore spennande ifht mannsideal eller identitet uttrykt av vanekriminelle pakistanarar(les: B-gjengen osv) opp mot religiøs identitet. S.Sandberg er ein forsker som meiner at islam kan hjelpe i arbeidet mot vane-kriminalitet hos menn som opprinneleg kjem frå muslimske land. Kan ein tenke seg at kaste-identitet, f.eks "kriger-kaste identitet" er ein annan (av sjølvsagt fleire) relevante variablar å trekke inn i ein slik kvalitativ studie?)
Eg har ikkje vore i Pakistan, men mykje i India og Nepal. Der vert kaste kalla 'jat'; ein sosial kategori som i større og større grad vert utfordra og problematisert, og ikkje lengre den same kjelda til identitet, ei heller like determinerande ifht tilskrivne sosiale roller. Men likevel langt frå borte. Der er drøssevis av diskriminerande sosiale praksisar - både knytt til kjønn og kaste. I tillegg vert kulturelle aspekt av kaste og etnisitet vektlagt i "Nye Nepal"; ein skal beskytte ulike kulturelle praksisar (som vart undertrykt under Kongens "development/brahmin values-velde"), noko som igjen re-aktualiserer t.d. tankar om provinsar delt inn etter kaster.
Og tilbake til Pakistan og kjønn (om enn fokus på religiøs- og ikkje kaste-identitet); i kveld skal eg sjå "For a place under the heavens" (2003) av Sabiha Sumar!
Review:
Acclaimed director Sabiha Sumar, recent winner of the Golden Leopard at the Locarno International Film Festival for her feature Silent Waters, offers an insightful perspective on Pakistan in this finely crafted personal film. Beginning with the creation of Pakistan in 1947, Sumar traces the relationship of Islam to the state in an effort to understand how women are coping with and surviving the increasing religiosity of civil and political life in her country. Raised in a more secular time, she struggles to comprehend how religious schools have expanded at once unthinkable rates and presents chilling footage of a mother encouraging her toddler to be a martyr when he grows up. Mixing political analysis with interviews with activist colleagues, noted Islamic scholars and Pakistani women who have chosen to embrace fundamentalism, Sumar’s provocative questions dramatically capture the tension between liberal and fundamentalist forces that are shaping life in contemporary Pakistan.
“Less an ethnography than a philosophical and historical inquiry into the meaning of gender within Islam, it provides a witty, incisive, and important reflection on the "parameters" of gender hierarchy and, indeed, the "truth" of law, both secular and religious. Required viewing to understand some of the specific ideological conundrums within the sexual politics in Pakistan.” Joseph Boles, Northern Arizona University
Folkefiende gleder seg!
Og ja Thorr: reaksjonære første-generasjons innvandrarar er forståeleg (om enn ikkje alltid like akseptabelt). Også i min familie var det stor forskjell på verdiar, dersom ein samanliknar mine besteforeldres verdiar opp mot mine foreldres, f.eks kva ein understrekar som viktig ifht. kva det vil seie å vere kristen, men også ifht. moderat alkohol-konsum, røyking og kjønnsroller. Ein kan tenke seg identitetsarbeidet både min og bestefar ville måtte gått igjennom ved ein evt. migrasjon til Pakistan; er det ein sjanse for at min far ville bevegt seg nærmare min bestefar, dvs. blitt meir reaksjonær eller evt. meir kulturelt konservativ i det ein møter dette nye? Eg vil tru so..
Nokre tenkarar har understrekt vår bevisstheit "negative" egenskapar, også ifht identitets-konstruksjon; nemlig ved å vite kva ein IKKJE er, finn ein ut kven ein er. Det er nok ikkje overraskande at desse første-generasjons innvandrarane slik kan bli reaksjonære eller kultur-konservative i det ein møter noko nytt og framandt (nett som nokre nordmenn).
Enda viktigere vert det å ikkje stenge 2.generasjons innvandrarar ute av omgrepet "oss" og kva det konstituerer, og slik ikkje omtale dette som "oss vd. dem", og heller ikkje lukke kategoriane og homogenisere.
Selv om Abid Raja ikke er alles favoritt, så synes jeg uansett at "Talsmann"-boka hans ga en del interessant innsyn i norsk-pakistanske miljøer..