Islamiseringskonferanse i hjertet av Oslo

Hans Rustad

Studentforeningen Islam Net arrangerte i helgen en konferanse kalt “Menneskerettigheter i islam” i Oslo. Utenlandske predikanter forkynte, med den spesielle blanding av fortolkning og ensporethet som preger islamister.

Betegnende nok lød temaet “Menneskerettigheter i islam”, ikke menneskerettigheter OG islam. Det siste ville vært et mer krevende tema, fordi det er store motsetninger mellom moderne menneskerettigheter og dagens praktisering av islam. I stedet later man som om menneskerettigheter finnes innen islam.

Det gjør at utlegningene blir spesielle. Siden konferansen finner sted i et vestlig land, må svarene tilpasses. Med humor, vitsing og honnørord.

Men essensen lar seg likevel ikke skjule: De autoritære reglene skal overholdes, for i islamistenes fremstilling er disse grunnlaget.

Det kom tydelig til uttrykk da den malaysiske predikanten Hussein Yee hadde ordet. Da det ble åpnet for spørsmål fra salen kom det spørsmål om bl.a. synet på avstraffing av kvinner. Yee svarte da at dette er lov så lenge det ble gjøres av kjærlighet.

Det spesielle med islamist-konferanser er at islamistene setter rammene for diskusjonen. Man ender dermed opp med å godta premisser som er vanvittige ut fra normale standarder i samfunnet. Islamistene har alltid en kvalifisering som gjør den autoritære varianten spiselig. Som at slagene må være av kjærlighet, eller at stokken skal være liten, at man ikke skal slå på sensitive steder som hodet. Men slå, det kan man.

Bloggeren Olav Elgvin var til stede på konferansen og stilte selv spørsmål. Elgvin er selv en del av problemet. Han nekter å se hvordan islamistene bruker honnørord for å unnslippe kritikk, og bagatelliserer deres autoritære innstilling. Det finnes heller ingen røde linjer for Elgvin, som springer lett over sin egen introduksjon:

Jeg kjente ikke til ham fra før, men hadde sett en video på youtube der han sier at muslimer aldri kan stole på jøder, og at de “jøder dreper palestinere hver dag fordi de er et ondt folkeslag”, sånn ca. Hmm.

Hmm…, er alt Elgvin har å si. Alle som har et minimum av kunnskap om islamister vet da hvor landet ligger.

Jeg stilte også et spørsmål. Yee hadde nemlig understreket at en av rettighetene i islam er “the right to choose” – rett til å ta egne valg. Gjelder dette også muslimer, dersom de ønsker å bli kristne, buddhister eller jøder, spurte jeg om. Altså: Har en muslim rett til å konvertere bort fra islam. Det svarte han ikke på.

- Hvorfor skulle en muslim ønske å konvertere bort fra islam? Islam er den sanne religionen. Å være muslim er det beste for mennesker. Ingen som har forstått hva islam er kan ønske å gå bort fra islam, sa han.

Jeg tolket det som et “nei”.

Predikantene kommer i alle varianter. Moderne islamister tilkjenner jenter rett til utdannelse og yrkesvalg. Så også Yee, selv om kjøkkenbenken ifølge ham er det mest naturlige.

Men så kom spørsmålet om en mann kan ta seg kone nummer to.

Men så kommer det problematiske. En jente fra salen fortalte om en venninne som var gift. Mannen hennes ønsket å ta seg en kone til. Hun visste at det ville knuse hennes helt dersom det skjedde. Hun lurte på: Hva kan hun si? Hva kan hun si til mannen sin, med støtte i islam?

Jeg ventet at Yee ville åpne med å si at i Norge skal man først og fremst følge norske lover, og at flerkoneri derfor uansett ikke var tillatt. En mann er forpliktet til å behandle begge konene sine likt og rettferdig dersom han skal ha mer enn én, og det er ikke mulig i Norge siden bare den ene kona kan være juridisk legitim. Eller at han skulle si noe annet tilsvarende.

Men det gjorde ikke Yee.

I stedet sa han dette:

- Allah har gitt kvinner to områder der de opplever flere prøvelser enn menn. Det gjelder klesdrakten, der de må dekke seg til. Og det gjelder flerkoneriet.

Jeg begynte å ane uråd. Han fortsatte.

- Og tenk først og fremst på dette: Stol på Allah! Henvend deg til ham. Bare han kan forandre hjertet til denne mannen, sånn at han kanskje avstår fra å ta seg en kone til, sa han.

Neste punkt var om mannen har rett til fysisk avstraffelse av kone og barn.

Først spøkte og lo han mye, og skapte god stemning i salen. Men han endte med å si dette:

- En muslimsk mann har ikke rett til å slå sin kone i sinne eller for å skade. Men man kan gjøre det hvis man gjør det i kjærlighet, ut fra omtanke. I Malaysia har foreldre lov til å slå sine barn, og det anser vi ikke som noe galt – det dreier seg om å oppdra dem, og vi gjør det i kjærlighet. På samme måte har menn en rett til å slå, men bare hvis det er i kjærlighet og utfra omtanke for kona. Dessuten må det ikke være på hodet eller andre plasser som kan være skadelige å slå på, men bare på andre steder på kroppen.

Elgvin reagerer på både flerkoneriet og retten til avstraffelse som uforenlige med norsk lov og norske normer. Men når han skal vurdere Yee, er det pluss og minus:

Hva skal man si? Jeg synes dette er et klassisk case der man kan se på glasset som enten halvfullt eller halvtomt. Hvis en svært anti-islamsk person hadde skrevet om dette foredraget ville han antagelig bare trukket fram det Yee sa om at vold mot kvinner kan være tillatt, og at han ikke kunne si at muslimer har rett til å forlate islam. Her er glasset halvtomt.

Elgvins problem er at han anlegger et islamistisk synspunkt. Det gjør han når han sier det er anti-islamsk å trekke frem det negative. Hvis det er anti-islamsk å være for menneskerettigheter så har Elgvin akseptert en dikotomi: Kritiserer du islam er du anti-islamsk. Folk som forsvarer menneskerettighetene kan aldri godta en slik definisjon. For dem kommer menneskerettighene først. Det er den standarden vi måler etter. Den har kristendommen måtte finne seg i. Nå er det islams tur. Men Elgvin snur problemstillingen på hodet: Når noen kritiserer en muslimsk predikant for å forsvare apostasiforbudet og rett til fysisk avstraffelse og flerkoneri, så er det anti-islamsk!

Dette gjør seminaret som det Elgvin refererer fra til et galehus.

Folk med noen år på baken vil kjenne igjen grunntemaene fra ML-bevegelsens storhetstid. Man diskuterte proletariatets diktatur og væpna revolusjon og nødvendigheten av å sette makt bak krava. Men det var utenkelig å spørre hvor mange liv denne ideologien hadde kostet og om den var forenlig med demokratiet man nøt godt av.

Situasjonen er parallell: En gruppe mennesker argumenterer for en ideologi som er på kollisjonskurs med verdiene i samfunnet utenfor. Dvs. denne gang er det politisert religion, hvilket gjør det enda vanskeligere og farligere.

Radikalisering

Det kan synes som om det skjer forandringer i det muslimske miljøet. Yngre krefter utfordrer de etablerte, de eldre.

Norske politikere viser stadig til at minoritetsungdom tar høyere utdannelse, men de glemmer å spørre hvilke verdier de står for.

Mediene nevner at Islam Net står sterkt på Høgskolen i Oslo. Det var Islam Net som arrangerte møtet med imam Zulqarnai Sakander i mai 2008, der han sa at USA selv sto bak 9/11 og at jødene var varslet på forhånd.

Talerlisten på helgens “fredskonferanse” viser også hva slags fred Islam Net står for.

Var den overraskende store deltakelsen i protestmarsjen mot Dagbladet et uttrykk for denne radikaliseringen? I så fall står det norske samfunnet overfor store utfordringer.

En som later til å ha problemer med de unge radikale er Basim Ghozlan, som tidligere har kunnet ha scenen for seg selv.

- Jeg mener dette er idioti. Det er nettopp slikt som gir grunnlag for misforståelser. Det å gi menn som slår en slags legitimitet og aksept er helt bak mål, sier forstander Basim Ghozlan i Det islamske Forbundet.

Med idioti mener nok Ghozlan at disse radikale unge og deres gjester undergraver hans posisjon, som bygger på at han kan definere islam overfor det norske storsamfunnet.

Den definisjonsmakten er ved å gli ut av hendene på ham og andre, som Islamsk Råd.

Som vanlig når islamistene blir konfrontert med kontroversielle uttalelser, svarer de at de ikke hørte hva som ble sagt.

Arrangørene ønsket tirsdag kveld ikke å kommentere innholdet i foredraget til den muslimske predikanten overfor Aftenposten.no.
- Jeg vet ikke hva han har sagt. Jeg vet ikke hva han mener med dette, det blir umulig for meg å si noe om dette, sier Fahad Qureshi, talsperson for Islam Net.

- Er foredragsholderne representative for Islam Nets syn?

- Det de sier er ikke hva islam Net sier, det de sier er hva islam sier. Men alle er mennesker og alle kan si noe feil, understreker Qureshi.

Et slikt svar kalles full deniability på engelsk.

Norge har fått samme type arrangement som det som ble arrangert i Korsgadehallen på Nørrebro for noen uker siden, der jenter ble tvangssegregert fra mennene.

Man må velge

Stilt overfor islamistenes verden må man velge: deres eller den demokratiske, sekulære.

Elgvin viser hvilket uføre man havner i når man velger å gå inn på deres definisjon av hva som er moderat.

I diskusjonen på hans blogg dukket en Abu Walid opp. Han var mektig vred over kritikken av Hussein Yee.

Dere i vesten dere har ingen rett i blande dere i våre saker. Om dere tenker på kvinner så hadde dere ikke bombet kvinner i andre deler av verden heller ikke torturert dem på bagram og abu ghraib.

Yusuf Estes, og Hussain YEE er lærd og de vet hva de snakker om. En kvinne som ikke hører på sin mann, og et barn som ikke hører på sine foreldre skader fammilliens enhet, og det har sine metoder i Islam. Et klask på skinnet er ikke alltid vold.

Det får motdebattant Sten Norlander til å spørre:

“Dere i vesten dere har ingen rett i blande dere i våre saker. ”

Interessant påstand. Et svar her kan være å spørre seg om dere i “muslimistan” har noen rett til å være i “våre” land?

Når dere bosetter dere i Norge må dere regne med at ideene deres utsettes for debatt. Særlig de umoralske ideene

Det får Walid til å gå fra konseptene:

Sten Norland du som kaller flerkoneri for uanstendig?.. Mener du homo samfunnet utenfor er anstendig?.. Homser, urindrikking, uekte sex er anstendig men fler koneri basert på strenge kriterier er uanstendig, sier du. Hvilken idiot du er?

Om jeg vil skjerme mine barn og kone for homo samfunnet utenfor for deres beste og har mine egne regler basert muslimske prinsipper, har du ingenting med det å gjøre. Jeg bestemmer hjemmet, norske regler kan dra til helvete. Det gjelder ikke i mitt hjem.

Umoralske ideer?Ikke snakk om moral, STEN.. Du har ingen ære derfor er det helt greit at din sønn blir homo, og kona fester utover natta havner på naachspiel og det ender at du gjør husarbeidet.. Hele din samfunn er umoralsk og skitten, det må du være enig og jeg har mine regler slik at jeg kan skjerme barna og kona fra denne homo samfunnet.. Og dette har du ingenting med å gjøre på hvordan min famillie enhet blir tilrettelagt. Du kan passe på din kone, du. Ikke bry deg om min.

Her ser man hvordan islamister innfører egne standarder for anstendighet. På et normalt nettsted ville et slikt utbrudd vært slettet, fullt som det er av hets og diskriminering. Men det godtas fordi han gjør det i islams navn.

Når Olav Elgvin skal kommentere Walid er han full av velvilje.

Abu Walid,
takk for kommentar!

Jeg er helt enig i at mange i Vesten ofte er hyklerske når det gjelder menneskerettigheter. Det ene øyeblikket prater vi om kvinnefrigjøring for muslimske kvinner, det neste øyeblikket støtter vi krigen i Afghanistan som bare gjør alt mye mye verre for kvinnene der.

Men akkurat som det finnes muslimer som ikke er enige i at det er ok å bruke vold mot kvinner og barn, så finnes det folk i Vesten som ikke er enige i det NATO driver med i Afghanistan. Meg for eksempel.

Dessuten: DU er også en del av Vesten nå, Abu Walid. Enten du liker det eller ikke. Du og jeg hører til her akkurat like mye begge to. Og da må vi prate sammen. Du kan fortelle meg at regjeringen vår er hyklersk (for det er den), og jeg kan si at jeg ikke synes noe om vold mot kvinner og barn.

Er det en grei avtale?

Debatten stanser egentlig her. Når man unnskylder utbrudd som Walids med at Vesten er hyklersk fordi man fører krig i Afghanistan, så har man slukt søkke og agn. Det som følger er mer av det samme.

Problemet med islamismen som med ML er alle som godtar premissene og fortsetter å diskutere som om man befinner seg i en normal verden.

Den lille kineseren med det doble budskapet

Forsvarte vold mot kvinner på norsk islam-konferanse

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • Jon Eirik Lundberg

    Olav Elgvin er en av de som gjerne vil snakke på vegne av den gyldne 1 til 1.5 milliarden. Akkurat som for islamistene – og Gaddaffiene, Ahjmadinejadene, Erdogan’ene – er kategorien “muslimer” en form for kapital. Mennesker brukt som ammunisjon. Til og med en resirkulering av ofrene, som først blir avpoersonifisert under den banale generaliseringen (“muslim”), og deretter, som følge av dette, tatt til inntekt for avpressin av de som skulle finne på å kritisere mishandlingen.

    At dette er gratis, i den forstand at des mindre man vet des “bedre” fungerer trikset, viser seg veldig tydelig når Elgvin drar visen om at NATO er på jakt etter afghaniske kvinner.

    Denne artikkelen innsirkler og utstiller Elgvins hykleri. Den er nemlig skrevet av en person som rent faktisk har vært i Afghanistan og snakket med kvinner der. De ber henne:

    »Sig tak til soldaternes mødre«

    http://politiken.dk/debat/article935485.ece

    Det Abu Walid sikter til med dette utsagnet:

    “Hele din samfunn er umoralsk og skitten”

    er kafir-tilstanden. Det må være et helvete å oppholde seg i Vesten for de som måler seg mot de “rettroendes” kriterier. Man blir kafir bare av å ha adresse her. Gud skje lov finnes det utveier, for eksempel flyselskaper, som på kort tid kan hjelpe Abu Walid ut av den forpinte situasjonen. Det er en menneskerett å kunne forlate det samfunnet man hater. Den retten kan Abu Walid med fordel gjøre bruk av, først og fremst for sin egen del.

  • Christian Skaug

    Apropos den sjarmerende Abu Walid, må det nevnes at han får sitt pass påskrevet av debattanten Shoaib:

    [S]elv om du er uenig og mener samfunnet er umoralsk nyter du godt av samme samfunn. Det blir hyklersk slik du holder på.

    Vel talt.

  • Aude

    Ikke bare vil OE gjerne snakke på vegne av “muslimene”, han vil også snakke på vegne av “vestlige”; f.eks.: “DU er også en del av Vesten nå, Abu Walid”. Sorry, OE, du snakker ikke på vegne av meg; Walid er definitivt ikke en del av det Vesten jeg tilhører, noe det ovenstående burde ha gjort lysende klart.

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Hei Hans! Jeg velger å føle meg beæret over at en hel post her blir viet til meg:)

    Men jeg blir også litt oppgitt. Her har jeg oppsøkt denne konferansen – i motsetning til alle fusentastene her inne, for å låne Gules uttrykk – og stilt vanskelige spørsmål. Det var også jeg stilte spørsmålet om vold mot kvinner, det kommer ikke fram her. På grunn av det har vi fått fram i lyset svært problematiske standpunkter, og at de blir prekt til en forsamling av unge muslimer. Nå går det en konstruktiv debatt om dette innad i de muslimske miljøene, og det er offentlig debatt rundt talerne Islam Net inviterer. Hva med en liten anerkjennelse for det også?

    Dessuten er måten du fremlegger min reaksjon på Abu Walid kronologisk feil, og det vil jeg gjerne at du endrer – håper du kan respektere det.

    Hans siste utbrudd mot Sten var uakseptabelt, noe mange av de andre muslimske debattantene kommenterte. Mitt vennlige innlegg var etter hans første innlegg, som du har gjengitt helt riktig her. Og det står jeg for – jeg ønsker å vise vennlighet overfor alle mennesker, enten de er gærne islamister eller anti-muslimske fusentaster. (jeg lykkes ikke alltid, men jeg prøver).

    I forhold til om jeg er en del av problemet eller ikke så får andre avgjøre det. Jeg vet at jeg synes antisemittisme er uakseptabelt (flere av mine beste venner er jødiske), jeg synes vold mot kvinner og barn er uakseptabelt, jeg synes terror er uakseptabelt og jeg synes teokrati er uakseptabelt. Men jeg mener at dette er fullt kompatibelt med visse tolkninger av islam. (altså fraværet av disse tingene)

    I forhold til at du gjør meg til islamist så synes jeg det er en svært pussig tolkning, og jeg er ikke helt i stand til å skjønne passasjen du har skrevet det i.

    Jon Eirik: Jeg prater ikke på vegne av 1.5 mrd mennesker. Tvert i mot prøver jeg å få fram mangfoldet blant muslimene i Norge. Jeg er heller ikke hyklersk, og den type angrep kan du godt spare deg for. Hvis du mener at min kritikk av Afghanistan-krigen er hyklersk, så er den basert på mye forskning som viser at kvinnenes situasjon i Afghanistan er mye verre nå enn den var før Vestens invasjon.

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Vet ikke om det kom klart nok fram det jeg skrev om Abu Walid, så prøver å klargjøre kronologien:

    1: Abu Walid kommer med påstand om hykleri
    2: Sten kommenterer.
    3: Jeg kommenterer ikke Sten, men Abu Walids innlegg – og skriver at jeg er enig i anklagen om hykleri (som jeg er), men at jeg likevel forbeholder meg retten til å reagere moralsk på vold mot kvinner og barn.
    4: Abu Walid kommer med et rasistisk angrep på Sten.

    Dette kan virke som flisespikkeri, men det er ikke det – fordi det ville usmakelig å skrive det innlegget jeg skrev (som er gjengitt over) som en reaksjon på Abu Walids rasistiske personangrep, som Hans påpeker. Men det var altså ikke tilfellet.

    Og hvis man leser gjennom bloggen så ser man at jeg prøver å ha denne vennlige tonen mot alle som debatterer der inne. (bestreber meg mer på å være vennlig på min egen blogg enn andre steder, må jeg innrømme:)

    Dessuten: “På et nomralt nettsted ville et slikt innlegg vært slettet”. Ja, slike innlegg sletter jeg normalt. Jeg lot det stå fordi jeg ikke ville sensurere bort den delen av virkeligheten blant norges muslimer, og fordi jeg håper at andre muslimske lesere ville reagere på det. Noe som ganske riktig skjedde.

  • http://moennes.myopenid.com moennes.myopenid.com

    Olav skriver:
    ”…. jeg synes vold mot kvinner og barn er uakseptabelt, jeg synes terror er uakseptabelt og jeg synes teokrati er uakseptabelt. Men jeg mener at dette er fullt kompatibelt med visse tolkninger av islam. (altså fraværet av disse tingene)”

    Visse tolkninger av islam?

    Er det frekt å antyde at dine kunnskaper om islam ikke har vondt av en oppdatering? Bruk 20 minutter og les for eksempel hva en indisk født og oppvokst, nå amerikansk politiker, som heter Vijay Kumar, sier om sine erfaringer. Denne mannen har forstått hva islam er for en ideologi.

    http://frontpagemag.com/2010/03/26/the-wrong-way-to-stand-against-jihad/

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    En siste kommentar herfra, og så logger jeg av for i dag:

    Jeg ser nå, når jeg leser i gjennom på nytt, at alle avsnittene der jeg tydelig, utvetydig og emosjonelt tar avstand fra flerkoneri og vold er redigert bort – de er kokt ned til en kort gjengivelse av at jeg “reagerer på det”.

    Så legges det på noen tolkninger av det jeg har sagt som er direkte feil: “Han sier det er anti-islamsk å trekke frem det negative”, og “når noen kritiserer en muslimsk predikant for å forsvare apostasiforbudet og rett til fysisk avstraffelse og flerkoneri, så er det anti-islamsk!”

    Dette er bare tull. Hele teksten min er en kritikk av de tingene hos Yee, og slik har det også blitt tolket av de fleste andre. Det jeg sa er at det kan være anti-islamsk å BARE trekke fram det negative.

    Summen av dette – at min avstandstagen blir redigert bort, mens min kritikk av utelukkende å fokusere på det negative blir beholdt – gjør at denne teksten ender opp med å skape et forvrengt bilde av hva jeg har skrevet og hva jeg står for.

    Når det er sagt kan vi gjerne diskutere om jeg ikke tar sterk nok avstand fra Yee, og om det er galt å trekke fram positive ting i det han sa. Men hvis en slik diskusjon skal lede noen vei synes jeg det er en forutsetning at det jeg faktisk har skrevet blir fremstilt noenlunde rimelig.

  • thorr

    Jeg stiller meg bak Aude. Abu Walid er ingen del av den vestlige sivilisasjon, han er en respektløs inntrenger som ikke følger reglene her. Når han gjør krav på å bestemme hva som foregår i hans hjem og familie, har han forbrutt seg mot våre lover og samfunnsorden. Det er han dog så ærlig at han sier rett ut, “norske regler kan dra til helvete” og at de ikke gjelder i hans hjem.

    Vi kan jo, på vår side, be folk som Abu Walid om å reise til 56 “moralske” muslimske landene, der man iallefall enkelte steder kan slå kona si så mye man bare orker? Eller hva med å bare be han “dra til helvete”, slik han ber oss?

  • promethevs.myopenid.com

    Til Olav: dine tanker om hykleri forekommer meg med all respekt noe underlige. Du mener Norge er hyklersk fordi vi på den ene siden snakker om menneskerettigheter, og på den andre siden har soldater i Afganistan. Nå er det ikke entydig at situasjonen i Afganistan er blitt verre, det finnes både positive og negative tendenser, men la nå det ligge. Mitt spørsmål er: er det hyklersk av Norge å snakke om menneskerettigheter siden vi ikke alltid klarer å leve opp til idealene? Bør vi da kutte ut alt maset om menneskerettigheter siden ingen her i verden er perfekt, og det alltid vil forekomme brudd på menneskerettighetene også hos oss?

    I en slik sammenheng kan det godt hevdes at fundamentalistisk islam er mindre hyklersk – der sies det jo gjerne rett ut at menneskerettigheter = vestlig imperialisme; så følger man dem heller ikke og liv er følgelig lik lære. Men det er en dyster lære og en dyster praksis.

    Selv synes jeg menneskerettighetene er verdifulle, vel verdt å bevare som et ideal vi kan strekke oss etter. Så får det heller stå sin prøve at noen mener det er hyklersk og antiislamsk.

  • Frostbitt

    Hvor gikk det så fryktelig galt?

    Her har en i sin enfoldighet trodd at det dreide seg om et urinstinkt, det å beskytte de svake. Fysisk svake. Huleboeren hadde sin kvinne og sitt avkom å forsørge og beskytte, av helt egoistiske grunner, egentlig. Han ønsket å ha en kvinne med alle hennes fortrinn i sin nærhet, og han ønsket også å videreføre slekten. Han jaktet bjørn, hjort og det som måtte være spiselig for å forsørge seg selv og de han hadde ansvaret for. (Og dette ansvaret var ikke noe en kjønnsforsker hadde fortalt ham at han hadde, heldiggrisen!)

    Og så blir vi fortalt at det er legitimt å slå dem, disse som mannen har hatt ansvaret for å beskytte siden tidenes morgen? Hvorfor? Svaret ligger snublende nær: fordi han er fysisk sterk nok. Så den samme styrke som satte ham i stand til å gi beskyttelse, skal gi ham rett til å misbruke denne muskelkraften.

    Et par tanker kommer rekende: fysisk sterke kvinner er ikke akkurat uvanlige, i hvert fall ikke her i Europa. Trine Hattestad heter en kvinne, og hun var i sin ungdom fenomenal til å kaste spyd. Hun er gift. Hun er også ytterst veltrent og sterk. Hvordan stiller Hussein Yee seg til den tenkte situasjon der hun skulle tuktes med slag og spark? Kunne Hussein tenke seg å forsøke? Lykke til!

    I det hele tatt er det å misbruke sitt eget (tilfeldige) fysiske fortrinn umoralsk.

    Noen av oss er til og med stolte av å bli kalt ”kvinnekjære”, om det aldri så mye er ment som en fornærmelse.

  • Hans Rustad

    Jeg beklager at jeg ikke har fulgt med på denne diskusjonen før nå. Olav blir støtt. Referatet kunne vært fyldigere, men jeg tenkte ikke kopiere hele teksten. Poenget er nettopp det Olav beskriver: han vil være hyggelig, mot alle. Også folk som synes det er greit å slå kona, unger og hater homser. Men kan man være like hyggelig mot alle? Jeg mener disse tingene er for alvorlige til det. Fordi noen setter disse holdningene ut i praksis. Konferansen Olav var på gjør det.

    Du bruker uttrykket er glasset halvtomt eller halvfullt. Sorry, det er helt feil bilde. Det burde vært: er glasset knust eller er det helt? Du later som om disse holdningene er forenlige, dvs. at det går an å snakke om slag og kjærlighet i samme åndedrag. Det gjør det ikke. Predikanter som denne Hussein Yee mangler grunnleggende respekt for menneskets integritet.

    Når man skal vurdere om folk er islamister så er det noen kriterier som er utslagsgivende, bla. apostasiforbudet, kvinnens underordning og homofili feks. Når du bruker uttrykket anti-islamsk om en som fordømmer på et slikt grunnlag, så plasserer du deg på islamistenes side. Sorry. Du setter ikke menneskerettighetene øverst, men tror eller later som de lar seg forene. Det finnes ikke noe forsonende eller kjærlig ved Yees budskap. Det er ideologi. Pure and simple.

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Hans, det siste innlegget ditt er langt klarere, og det er det mulig å diskutere utfra. Det synes jeg ikke den første teksten er.

    Der synes jeg fortsatt bloggteksten min blir både selektivt fremstilt, feiltolket – jfr. at jeg skulle hevde at det er anti-islamsk å kritisere – og at det blir fremstilt som om jeg godtar Abu Walids rasisme. Det med Abu Walids innlegg synes jeg i det minste du kan ta til deg, ettersom det er en direkte feil.

    Jeg skal prøve å gjøre en velvillig tolkning av det du hevder:
    1. Yee er sannsynligvis en islamist
    2. Når jeg trekker fram positive ting han sa også, så er jeg med på å legitimere det
    3. Det som trengs her er ikke vennlighet eller dialog, men konfrontasjon og kamp
    (eller noe sånt)

    Ja – dette er legitimt og fair argument. Det er en plass for dialog, og det er en plass for kamp. Dersom Yee var en maktfaktor i Norge ville jeg skrevet på en helt annen måte. Men her prater vi ikke om noen maktfaktor i Norge. Vi prater om et ungt muslimsk miljø som er dynamisk, som er i forandring, der trender kommer og går. Det betyr at når jeg skriver om det så vil jeg skrive om det på en måte som kan nå inn til de det gjelder.

    Og med all respekt: Jeg har fått mye tilbakemelding fra muslimer jeg kjenner på at bloggen min blir mye lest av mange muslimer i Norge, også konservative, og at den har skapt debatt og diskusjon – og noen mener at den fører til positive endringer i miljøene. Hvis jeg skriver “O DENNE GRUSOMME YEE” så garanterer jeg deg at jeg stenger for enhver samtale. Slik jeg har skrevet bloggen nå inviterer jeg de det gjelder inn til meningsutveksling.

    Det er kanskje der uenigheten mellom oss går? Jeg tror at vennlighet kan nå inn til folk, og at det unge muslimske miljøet i Norge ikke er statisk – når jeg anerkjenner en del av det gjør, men tar sterk avstand fra andre ting, så kan jeg være med på å skape en dynamikk der negative aspekter forsvinner. Den dynamikken kommer ikke hvis man legger seg på “alt er galt med islam”-linja.

    Jeg er åpen for at jeg tar feil, men jeg tror ikke det. Men den dagen jeg ser at unge muslimer i Norge en masse begynner å kaste stein på jøder, og at ingen gjør noe med det – så kan jeg love deg at jeg er den første som vil løpe mot barrikadene. Det handler om å velge sine kamper, og vurdere konteksten man befinner seg i.

  • Per A

    “Betegnende nok lød temaet “Menneskerettigheter i islam”, ikke menneskerettigheter OG islam. Det siste ville vært et mer krevende tema, fordi det er store motsetninger mellom moderne menneskerettigheter og dagens praktisering av islam. I stedet later man som om menneskerettigheter finnes innen islam.”

    De første som erkjente at menneskerettighetene, slik de kommer til uttrykk i Den universelle menneskerettighetserklæringen, ikke er forenlige med islam, var de islamske land, som lot være å tiltre den.

    De formulerte i stedet i 1990 sin egen, i regi av OIC, som de kaller Kairo-erklæringen om menneskerettigheter. Den har utelukkende sharia som rettskilde.

    En gjennomlesning av denne teksten vil bringe klarhet i debatter som denne. Muslimene driver ikke med “double talk” eller “newspeak” når de plasserer konemishandling innenfor menneskerettighetenes grenser:
    De lever i sin egen rettsverden som er uforenlig med vår.
    Det finnes derfor ikke moderat eller ekstrem islam. Bare riktig eller gal islam. Vi her i Vesten har en tendens til å trøste oss med de gale vatiantene.

    http://www1.umn.edu/humanrts/instree/cairodeclaration.html

  • Jon Eirik Lundberg

    Olav

    Du skriver:

    “Jeg er heller ikke hyklersk, og den type angrep kan du godt spare deg for. Hvis du mener at min kritikk av Afghanistan-krigen er hyklersk, så er den basert på mye forskning som viser at kvinnenes situasjon i Afghanistan er mye verre nå enn den var før Vestens invasjon.”

    Kan du da utdype hva for en forskning du referer til? Under Taleban, dette vet du sikkert, er kvinnens posisjon tilsvarende hundens. Så det er litt vanskelig å forestille seg det neste trinnet, som Ifor har senket fr afganske kvinnene ned på. Jeg er overbevist om at dine informasjoner om dette vil være etterspurt i alle europeiske hovedsteder. Du må unnskylde at jeg ikke var klar over denne nye degraderingen som er skjedd. Det tror jeg til gjengjeld ingen andre er heller, så her kan du virkelig tilføre hele debatten og konflikten ny informasjon.

  • Hans Rustad

    Vi har ulik oppfatning av hva det vil si å være vennlig. Jeg tror muslimene påp lang sikt er best tjent med at det er noen som åpent og ærlig forteller dem hvor landet ligger; hvor de befinner seg i forhold til tradisjoner og verdier i dette landet. Det har vært en av mine viktigste innsikter den senere tid at “jonas gahr støre” og det offisielle norge har kastet blår i øynene på muslimene. De er foret med falske løfter og de er gjentatt så mange ganger og av så mange at de må tro de er sanne. Alle som ikke ordlegger seg på samme imøtekommende måte vil de oppfatte som fiender, med alle dertil hørende kategorier.

    Man kan derfor utmerket godt bidra til en negativ utvikling ved å være tilsynelatende positiv og vennlig!!

    Jeg tror alle mennesker har en indre radar som forteller dem om andres motiver. Jeg tror mange muslimer registrerer at vi har et nyansert syn, og selv om vi er sterkt kritiske til islamismen og sogar islam , så er det ikke dem som mennesker vi er ute etter. Tvert imot: de innsikter vi forsøker å formidle er det nødvendig at de tar inn over seg hvis de skal leve i et moderne samfunn.

    Vennlighet er mao ikke et entydig begrep.

    Noe av det som tippet det for meg i ditt innlegg var når du var enig i at Vestens engasjement i Afghanistan er et uttrykk for hykleri. Da har du mistet bakkekontakten. Ikke mye vennlighet her overfor afghanske kvinner.

  • Jon Eirik Lundberg

    Olav (igjen)

    “Dersom Yee var en maktfaktor i Norge ville jeg skrevet på en helt annen måte.”

    Hva skal til for at man er “en maktfaktor”? Og hva ville du skrevet i stedet? Ideologien e r en maktfaktor, i Norge som i verden ellers. Hva tror du fikk den norske kirken til å omfavne en antisemitt, om ikke det var ren makt? Det er vanskelig å diskutere med en som skifter stemme på den måten. Det forstår du helt sikkert. Det er der – vljen til å “si noe annet” under gitte omstendigheter – anklagen om hykleri stammer fra.

  • Frostbitt

    Olav Elgvin: du ber om det når du skriver ”Men den dagen jeg ser at unge muslimer i Norge en masse begynner å kaste stein på jøder, og at ingen gjør noe med det – så kan jeg love deg at jeg er den første som vil løpe mot barrikadene”.

    Ja men, hva så vi i Oslo for bare et år siden? ”I de store demonstrasjonene ble det skreket «død over jødene», uten at hverken demonstrasjonsledelse eller vakter synes å bry seg.”

    Her på våre kanter har vi noen aldeles fremragende optikere. De hjelper de som trenger det hjelp med synet, og gir folk briller av førsteklasses kvalitet. (Dyrt? Ja visst, men kvalitet koster. Mot et bittelite honorar kan du få navn & telefonnummer til en av disse drivende dyktige fagfolkene.)

    Og du skal få se ”unge muslimer i Norge [som] en masse begynner å kaste stein på jøder.”

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Jon Eirik, ang. kvinner i Afghanistan: Vel, du kan evt starte med en rapport fra stiftelsen Womankind fra et par år tilbake, “Afghan Women and Girls Seven Years On”. Hovedinnholdet står omtalt her: http://www.independent.co.uk/news/world/asia/womens-lives-worse-than-ever-786752.html

    For å si det enkelt så har kvinnene i Afghanistan det verre nå enn i 2002, målt etter så og si alle parametre. Det er ikke FORDI Vesten ønsker at kvinnene skal få det verre, selvfølgelig. Men krig går gjerne utover dem som er svakest, noe som nesten alltid er kvinner. Det har også skjedd i dette tilfellet, og personer som hadde lest litt faglitteratur om kvinner og krig på forhånd kunne enkelt forutsagt at det var slik det kom til å gå.

    Frostbitt, ang. antisemittisme: Jeg var i den demonstrasjonen du prater om i embeds medfør (altså for å drive research). Jeg protesterte hver gang jeg hørte noe slikt, og fikk noen reaksjoner mot meg som ikke bare var behagelige på grunn av det. Jeg har skrevet om antisemittisme på bloggen min flere ganger, senest her:

    http://muslimprosjektet.wordpress.com/2010/03/15/to-fris%c3%b8rer-pa-t%c3%b8yen-om-antisemittisme-blant-muslimer/

    og her:
    http://muslimprosjektet.wordpress.com/2010/03/17/de-er-hjertel%c3%b8se-om-anti-j%c3%b8disk-teologi/

    Så jeg vil driste meg til å påstå at jeg gjør mer for å motarbeide antisemittisme blant muslimer i Norge enn det mange andre gjør.

    Hans:
    Jeg er helt enig i at man også kan bli for vennlig, og at man skal være tydelig på hva man tror på og hvilke verdier man bekjenner seg til. Men det mener jeg faktisk at jeg er. Så i så fall skjønner jeg ikke helt hva uenigheten dreier seg om;)

  • Juni

    Høyskolen i Oslo – et interessant sted. For omkring et år siden ble en ansatt ved høyskolen bryskt forsøkt bortvist av en gjeng islamister. Islam Net holdt nemlig arrangement der, og hun kunne ikke få gå gjennom døren på sin egen arbeidsplass fordi – ja – fordi hun var kvinne.

    En dårlig start på dialogen kan man si, men interessant å observere hvor mye irritasjon bare dette ene øyeblikket i deres virksomhet skapte.

  • hlund.myopenid.com

    Takk til moennes for denne linken som jeg anbefaler at flest mulig leser:

    http://frontpagemag.com/2010/03/26/the-wrong-way-to-stand-against-jihad/

    Med sjelden innsikt gjør den indisk/amerikanske politikeren Vijay Kumar det klart for oss hva global jihad betyr, og hvilken formidabel fiende naivistiske innvandringsliberalister på egen hånd, og uten vår godkjennelse har invitert til våre samfunn.

    Mange av hans argumenter er kjente for oss gamle documentere, men perspektivene hans går lenger.

    Jeg tror heldigvis at opinionsdannere av typen Olav Elgvin er passe. Kunnskapen i det norske folk om islam og global jihad er rett og slett i ferd med å sige inn. Multikulturalistene jobber riktignok intenst for å lykkes med sitt dekonstruksjonsprosjekt, og de har kommet langt.

    Men nå er de blitt motstandere både av oss, som har advart mot utviklingen, og av forstandige muslimer som de utpekte seg som beskyttere av. Vi ser tydelige tegn på at de siste har skjønt, og at de betakker seg omfavelsen.

    Akkurat som AKP-MLerne i sitt prosjekt så seg selv som proletariatets beskyttere, har mange av disse – nå forkledd som multikulturalister – påtatt seg den samme rollen overfor muslimene.

    Det avgjørende spørsmålet fremover blir da hvorvidt antallet forstandige muslimer kommer til å bli stort nok til at de våger ta det nødvendige oppgjøret med foreningen av islamister og norske multikulturalister.

    Jeg ser det slik at uten at de seierrikt tar dette oppgjøret, vil de forbli fremmede i vårt land. Med mindre forstandige muslimer selv tar dette valget, vil de ikke kunne bli normenn på like fot med oss.

    Valget er deres.

  • Jon Eirik Lundberg

    Olav

    I den artikkelen du linker til står det:

    “Grinding poverty and the escalating war is driving an increasing number of Afghan families to sell their daughters into forced marriages.”

    Enig, det høres ikke hyggelig ut. Men dette med å selge piker som brud er vel ikke bare noe som foregår i det ene landet. Faktisk tror jeg du er “fremmedfiendtlig” hvis du mener noe negativt om den ordningen. Så det var et litt barokt eksempel å trekke frem, synes jeg.

    Du la ut med en påstand om at NATOs krig mot Taleban har gjort det verre for kvinner i Afghanistan. Jeg linket til en bok som ettertrykkelig viser det motsatte. Du referer så til “vitenskapelige undersøkelser”, men linker til en avisartikkel som sier noe helt tredje. Det kan virke som om tankerekken din går slik: “I krig skjer det mange forferdelige ting, NATO er i krig mot Taleban, ergo gjør NATO mange grusomme ting og krigen bør stanses.” Men Taleban, som fører krig mot sivilbefolkningen, bør altså ikke stanses; det krever jo nettopp en krig.

    Dermed ser det ut til at omtanken din for kvinnene i praksis er til å overskue.

    Du opplyser at i krig er det de fattige det går ut over “mest”. Pussig nok er det også de fattige det går mest ut over i fred, og under naturkatastrofer, hungersnød, pest, osv. Det er ikke en veldig original observasjon og det har ingenting med NATOs krig mot Taleban å gjøre. Du mener at ettersom kvinner er “de svakeste av de svake” så går krigen spesifikt ut over dem. Igjen er det bare klisjeer på spill. Det er Taleban, ikke NATO, som kaster syre i ansiktet på skolejenter. Det er Taleban som skjærer halsen over på bønder hvis de har vekslet et ord med NATO-soldater. Og det er Taleban som henretter afghanske jenter / kvinner hvis de går med feil farge på strømpene. Å bekjempe Taleban må være den tydeligste solidaritetshandlingen med afghanske kvinner man kan tenke seg. Og dette fordømmer du – naturligvis “av hensyn til” disse kvinnene.

    Prøv igjen.

  • Cassanders

    @Olav Elgvin
    Takk for nyttig lenke. Men det virker som du selv ikke helt har utnyttet mulighetene internett gir.

    Som du kanskje vet er “The Independent” en klar motstander av bl.a. invasjonen i Irak, “Krigen mot terror” og er en støttespiller for bl.a. Ken Livingstone.
    http://en.wikipedia.org/wiki/The_Independent
    Det kunne kanskje tenkes at The Independent har brukt WOMANKIND’s rapport for å støtte sin egen agenda?

    Hvis du tar deg bryet med å gå til WOMANKINDs egen nettressurs er det mye som tyder på nettopp det.
    Her er en lenke:
    http://www.womankind.org.uk/whyAfghanistan.html

    Selv om WOMANKIND nevner at konflikten har bidratt til å gjøre forholdene enda verre, er det ikke krigen som sådan, langt mindre Vestens intervensjon eller forsøk på statsbygging som er hovedårsaken til kvinnenes elendige kår i Afghanistan. Det ansvaret plasser WOMANKIND klart og tydelig hos Taliban, og deres giftige blanding av Sharia-tolking og tradisjonelle skikker.

    Tror du virkelige selv på at kvinner i Afghanistan ville hatt det bedre i dag hvis Taliban hadde fått beholde makten?
    (Afghanerne ser ikke ut til å tro det selv:) http://www.nato.int/cps/en/natolive/news_60536.htm

    Cassanders
    In Cod we trust

  • Hans Rustad

    Jeg gjør meg følgende observasjon: Elgvin rykker ut når noen kalles ekstremist, slik han selv gjør innledningsvis i det aktuelle blogginnlegg, denne gang mot Abid Q Raja som kalte Islam Net for radikalt. Sunn fornuft tilsier at når noen arrangerer møter der en imam utdannet i Saudi-Arabia sier USA sto bak 911, så er det et ekstremt forum.Men ikke for Elgvin, han trekker grensen ved direkte oppfordring til vold. I mine ører er konspirasjonsteorier om 911 ekstreme og voldelige, Det er uttrykk for en meget aggressiv ideologi: man gjør offeret til aggressor. Det er en aggressiv handling og man går inn som part i krigen mellom Vesten og islamismen.

    Elgvin åpner sitt innlegg med å uskyldiggjøre dette radikale forumet. Han befinner seg “innenfor”, og det er tydelig der han gjerne vil være.

    Når han møter en rabiat muslim er han konsekvent: han mener at Vesten er hyklersk, og sier kvinnene har fått det verre i Afghanistan. Det er en vanvittig påstand for alle som har et minimum av kunnskap om forholdene under Taliban. Hvis NATO skulle trekke seg ut vil Taliban trolig løpe regimet over ende. Elgvins NATO-motstand får altså konsekvenser. Men ikke for ham. For Afghanistans kvinner.

    Den samme sitte tørt på land-holdningen finner i forhold til jøder, der Elgvin sier han ville ta til motmæle hvis jøder jages gjennom gatene og steines. En slik utvikliing har vært merkbar i Europa de siste ti årene. Det er bare norske medier som lukker øynene og nekter å rapportere.

    Igjen serverer Elgvin en forsikring om at han er moralsk patent og sier fra. Men hans ideologiske standpunkt er det stikk motsatte. Det er en fantastisk uttalelse han kommer med. Jeg må nesten gni meg i øynene:

    Den den dagen jeg ser at unge muslimer i Norge en masse begynner å kaste stein på jøder, og at ingen gjør noe med det – så kan jeg love deg at jeg er den første som vil løpe mot barrikadene. Det handler om å velge sine kamper, og vurdere konteksten man befinner seg i.

    Dette skriver Elgvin etter at et ble kjent at jøder trakasseres og hetses på og utenfor skolen, og hvor elevene ikke vil høre om Holocaust, og lærerne ikke tør ta til motmæle. For ett år siden lød islamistropet om “Khaybar, Khaybar, Mohammeds hær kommer tilbake”.

    Det er en direkte sammenheng mellom den konferansen Elgvin deltok på og jødehatet i skoler og på gater. Men Elgvin nekter å se det. Konklusjonen må bli at hans forsikring om at han vil forvare jødene hvis de blir angrepet er lite verdt. Jødene blir angrepet. NÅ!

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Cassanders, jeg har selvfølgelig lest hva Womankind skriver om Taliban, og det er jeg helt enig i. Hvis noen skulle tro det så jeg er ikke ute etter å forsvare Taliban – på noen som helst måte! – eller å likestille Taliban med Vesten moralsk.

    Og ja: Mye av årsaken ligger jo i de lokale strukturene. Men, som du selv skriver: Konflikten har bidratt til å gjøre det verre. Det er det dette dreier seg om. Så enkelt. Og det var det mange som sa på forhånd (blant annet meg, da vi debatterte Afghanistan-krigen i sentralstyret i KrFU i 2002).

    Jon Eirik: Dette er egentlig ikke så veldig komplisert, selv om du fremstiller argumentene mine som om det var en lang og komplisert rekke av premisser. Politikk dreier seg i stor grad om å vurdere konsekvenser. Kvinnene i Afghanistan hadde det j…ig før 2002, under Taliban (unnskyld språket, men i blant føles banning betimelig). Men har krigen gjort det bedre eller verre? Verre. Og vil kvinnene få det bedre eller verre av at krigen fortsetter? Verre.

    I blant må man nemlig velge mellom to onder, og velge det minste ondet. I 2002 ville det vært bedre for kvinnene hvis Vesten lot Taliban fortsette, og håpe at det ville skje reformer innenfra etter hvert – eller legge press på Taliban med andre metoder enn krig. I dag vil det beste være å åpne fredsforhandlinger med Taliban, og på sikt inkludere dem i en samlingsregjering. Det kan være kjipt å gjøre ting som ikke er ideelle, men politikk er som kjent det muliges kunst.

    Se forøvrig denne artikkelen, som omtaler den eneste større meningsmålingen som er blitt gjort i Afghanistan de siste årene (så vidt jeg vet, skal ikke si det helt sikkert). Den viser at Taliban er veldig lite populært blant afghanerne, men at de likevel ønsker at NATO skal sette en dato for tilbaketrekking, og at Taliban skal inkluderes i en samlingsregjering.
    http://www.zcommunications.org/what-do-afghans-want-withdrawal-but-not-too-fast-and-a-negotiated-peace-by-milan-rai

    Men det kommer ikke til å skje, fordi dette har blitt en prestisjesak for NATO. Man ønsker å vise verden at NATO kan gjennomføre de målene man har satt seg. Slik er realpolitikkens verden, dessverre. Man prater om kvinners rettigheter når det passer en selv, men geopolitiske interesser blir viktigere når det kommer til stykket.

    ———–
    Forøvrig, tilbake til teksten til Hans som er utgangspunktet her: Jeg oppdaget nok en unøayktighet: “Studentforeningen Islam Net arrangerte i helgen en konferanse kalt
    “Menneskerettigheter i islam” i Oslo”, står det.

    Nope. Konferansen het “Peace Conference Scandinavia”, og foredraget om “human rights in Islam” var bare et av mange foredrag. Det står
    tydelig på bloggen min. Menneskerettigheter var ikke hovedtemaet – slik jeg oppfattet det var hovedtemaet hvorfor islam er sannheten med stor S, liksom. Programmet kan man enkelt finne ved å følge link fra bloggen min.

    Tar jeg feil hvis jeg gjetter på at denne artikkelen ble skrevet litt vel fort?

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Unnskyld meg Hans, leser du kommentarfeltet her overhodet? Har du lest noe mer av bloggen min enn den ene teksten?

    I så fall vil du se hva jeg har skrevet om dette. Som jeg skriver et par kommentarer over her gikk jeg midt i den aktuelle demonstrasjonen (i embeds medfør), og jeg protesterte heftig mot jødeslagordene jeg hørte – noe som til dels skapte ubehagelige reaksjoner mot meg. Jeg har skrevet mye om antisemittisme på bloggen (se linker over). På facebook debatterer jeg mye med mine muslimske kontakter, hver gang jeg merker jødehat.

    Det er helt greit at vi ikke er saklig enige, det synes jeg bare er fruktbart. Men det er ikke greit at du fordreier hva jeg faktisk har skrevet, slik du gjør i den opprinnelige teksten her. Og det er heller ikke greit at du antar ting om mine motiver og mitt moralske kompass, uten å undersøke eller spørre. Jeg har faktisk vokst opp i Israel, mange av mine aller nærmeste venner er fortsatt jødiske israelere, jeg lever hver dag med hebraisk musikk og litteratur som en sentral del av livet. Det brøler instinktivt inni meg hver gang jeg møter jødehat.

    Når jeg skriver på norsk bestreber jeg meg på å være vennlig. Men nå er jeg litt frustrert, og avslutter med noen kraftuttrykk på hebraisk som det antagelig ikke er noen andre enn meg her inne som kan tyde:
    Kos ima shcha, ya ben zona! Lech tizdayen, ya manyak.

    Ok, da var det sagt. Fred.

  • folkefiende

    Eg tviler på at Olav støtter Taliban.

    At vestens intervensjon i Afghanistan og andre stadar kan kallast hyklersk, kan ein underbygge på fleire frontar:

    1. Invasjon av eit land på grunn av at terror vert gjennomført på bakgrunn av – og med økonomisk støtte frå – terror-gruppe busett i dette landet. På bakgrunn av dette kunne England invadert USA tidlegare, då IRA hadde mykje av sine inntekter nettopp derifrå, og dessutan ulike former for utstrakt aktivitet der. (Det må dog understrekast at IRA ikkje hadde eit nært samband med amerikanske myndigheiter, som Al Quaida og Taliban hadde, men britiske myndigheiter anklage USA korrekt for unnfallenheit.)

    2. USA hadde faktisk Taliban over til diplomatiske samtalar pre-9.11. Samtalane handla mykje om den planlagte og berømte oljeledninga, og USA hadde på dette tidspunkt strategisk interesse av å samarbeide med Taliban, og ideologi-kritikk var slik uaktuelt – deriblant med omsyn til kvinnerettigheiter og apostasi.

    3. Blant retorikken/propagandaen for krig presentert for å legitimere krigføring (sjeldan samfallande med dei reelle grunnane for krig) var nettopp å bedre kvinnene sin situasjon i Afghanistan. Men som Olav korrekt påpeikar har dette ikkje skjedd, og fleire (kommentatorar og strategar) argumenterer no for at USA ikkje har interesse i “nation-building” i Afghanistan, noko som vil medføre ingen betra situasjon for kvinnene. Heldigvis ser det ut som om at Obama har håp om å knuse Taliban. Dessverre er det nok berre ein strategisk manøver for å betre forhandlingskorta til USA ved seinare forhandlingar med Taliban. Det må også understrekast at kvinners posisjon i Irak har blitt verre, ved at ekstreme krefter har kome til posisjon – som dei gjerne gjer i konflikt-situasjonar, jamfør Hamas, dessverre i startfasa støtta av Israel for å svekke det sekulære PLO.)

    MEN:

    Det er ingen tvil om at Taliban har eit regelrett kvinnefiendtlig ideologi, men det er dermed ikkje sagt at alle muslimar ser på Taliban som det “reinaste” og mest korrekte uttrykket for Islam. I dokumentarar som “Afghanistan Unveiled” og “Afghan Stories” ser ein at ikkje berre kvinner, men også menn av ulike årsaker er motstandarar av Taliban, som utvilsamt begikk reine krigsforbrytelsar og overgrep også, blant anna mot den etniske minioriteten Hazarane. Afghanske kvinner hadde utstrakte fridomar før Sovjet invaderte, nett som pakistanske og irakiske kvinner også har hatt. Desse landa var då også muslimske, men (kjønns)praksisane var då annleis.

    MEN:

    Det vert feil å tru at alt kan tilskrivast religionen per se, sjølv om religionar opp gjennom tidene, og fortsatt gjer, legitimerer ulik behandling av kjønna. Religionar og religiøs praksis er heller ikkje statisk, jamfør slørets endra rolle i Pakistan og Algerie.

    Dette betyr ikkje at religionar ikkje bør kritiserast, og gjerne endrast- helst frå innsida- gjennom nytolking – i Islams tilfelle gjennom Itjihad.

    Islam beskytta nemlig kvinnene i større grad enn eksisterande praksisar når den vart innført; og i større grad enn kristne og jødar på dette tidspunktet. F.eks mogleiken for polygami nedfelt av Profeten, vart innført nettopp for å beskytte kvinnene: dette var krigens tid på den Arabiske halvøy, og dette vart eit middel for å sikre krigs-enker økonomisk, og slett ikkje, som i dag, for å gi mannen fleire seksuelle kjelder, og som eit uttrykk for sosial status. Det bør vere mogleg å argumentere mot denne praksisen også innanfor Islam.

    Men at mange av dagens islamske praksisar med omsyn til kjønnsreguleringar framstår som anakronistiske ser eg på som gitt.

    Men poenget er at det i Asia, Afrika og Arabiske land vert diskriminert på tvers av religionar også: f.eks med omsyn til kjønnslemlestelse, som også har blitt begått av kristne og innanfor meir tradisjonelle natur-religionar.

    I f.eks Nepal vert kvinner diskriminert på bakgrunn av ulike praksisar og patriarki(i fleirtal).

    Men sjølv om mykje av desse praksisane vert legitimert (i størst grad) ut i frå Brahmin-verdiar, kan ein påvise at mange av tekstane(eller versa) i dei heilage skriftene som uutrykkeleg diskriminerer, og slik legitimerer diskriminering, er tillegg lagt til i ettertid, og ein kan slik argumentere mot diskriminering innanfor religionen også; nett som mange diskriminerande praksisar (dog ikkje alle) innan kristendomen har blitt endra på denne måten; ein treng ikkje vere sekulær for å argumentere for kvinners rettigheiter. Ofte kan det vere fruktbart å (nesten som djevelens advokat) nytte religionen og dens teser mot dens eigne diskriminerande praksisar. Sjølv om denne varianten er underkommunisert i Nepals tilfelle ifht. Maoistiske og modernistiske argument for likestilling, har eg ei kjensle av at det kunne vore meir fruktbart (f.eks på landsbygda) å vise at desse praksisane er vanskeleg å legitimere ut i frå eit tekstleg utgangspunkt (pga dei er tillegg i ettertid), dessutan ved at praksisane strid i mot den raude tråd; ei meir holistisk tilnærming til religiøse tekster, som so oftast handlar om kjærleik: noko som muslimar gjerne vil understreke også.

    Dei fleste skjønner nok at eg ikkje deler den frykta for Islam som dei fleste gir uttrykk for på dette forumet, og er tilbøyeleg til å sjå på den som eit utrykk for heterofobi, og som eg vil påstå deler fleire likheitstrekk med anti-semitisme. Men dette betyr ikkje at eg støtter Taliban, og eg håper og rekner verkeleg med at Olav er enig.

    Eg er dog enig med Olav i at “kamp” og “konfrontasjon” gjennom steile frontar vil vere kontra-produktivt, med omsyn til identitetsarbeid, nett som eit angrep på Iran no vil kunne medføre at den indre opposisjonen der vil stilne.

    Dessverre er det utstrakt å ikkje skilje mellom ekstreme-, moderate-, fundamentalistike-, politiske- og valdelege versjonar av Islam(isme), nett som det er betimeleg å gjere det rundt religiøs Jødedom. Ei klargjering rundt omgrep hadde vore betjeneleg og fruktbart – for å verkeleg kunne kritisere utan å verken diskriminere eller homogenisere; vi kunne slik unngå ei “rallying around the flag” – i dette tilfellet rundt markøren religiøs identitet.

  • Jon Eirik Lundberg

    Olav

    Det vi diskuterer er om kvinnene har fått det bedre eller verre av intervensjonen, og din dom er klar:

    “Men har krigen gjort det bedre eller verre? Verre. Og vil kvinnene få det bedre eller verre av at krigen fortsetter? Verre.”

    Dette motsies av afghanske kvinner selv, i den boken og artikkelen jeg linket til, og som du ikke vil lese. Den stemmen – de afghanske kvinnene selv – betyr altså ingenting for deg.

    Du har ikke linket til den forskningen du refererte til, og meningsmålingen du bruker i ditt svar til meg handler om noe annet. Det at afghanerne vil ha en dato for tilbaketrekning er ikke et uttrykk for at afghanske kvinner behandles dårligere av NATO-soldater enn av Taleban. Så din påstand om dette svever fortsatt i det tomme intet, og jeg drister meg derfor til å anta at det er snakk om en av de klisjeene som har vært resirkulert daglig i 40 år mellom konforme, norske overklasse-”rebeller”: Visen om “det onde Vesten”, med dens utallige refrenger.

    Jeg vet ikke om du legger merke til det, men det finnes mennesker som nå tar den retorikken på alvor og spenner den for et desidert rasistisk program. Islamistene vil være helt enig med deg. Men hvis du også vil være enig med dem, så er du ikke den rette til å tale noen undertrykte menneskers sak. Da står du på bødlenes side.

  • Hans Rustad

    Politikk handler som Elgvin ganske riktig observerer, om konsekvens. Likevel presterer han å forbi en av de største vannskiller i vår tid uten å lee på øyet. Han skriver at det Vesten skulle gjort i 2001 var å forhandle med Taliban, ikke styrte dem. Dette er en av de største konsekvenshandlingene i vår tid: USA kunne ikke la Al Qaida sitte i Afghanistan. Men det mener altså Elgvin. Han forbigår dette valget i stillhet. For forhandlinger med Taliban i 2002 betød nettopp det: de ble sittende med makten. Men Taliban var før før av et illegitimt styre, kun anerkjent av tre land. Elgvin forbigår alt dette i taushet. Dermed viser han flere ting: han tar ikke historien alvorlig. han tror han kan innføre sine egne definisjoner, av hva som var mulig, av hvor skillene mellom moderate og ekstreme går osv. Men i den virkelige verden er ikke det mulig. Det er å leve som en tåkefyrste.

    Elgvin ville forhandle med Taliban etter 9/11, og han mener kvinnene har fått det verre etter at Taliban falt. Jeg trenger for min del ikke vite mer.

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Folkefiende: Hør hør! Kloke og fornuftige ord. Enig i alt.

    Hans: Da jeg var yngre hadde jeg en tendens til å dømme folks motiver ut fra om de var enige i mine standpunkter. Var folk skeptiske til innvandring? Rasister! I dag erkjenner jeg at det var en pubertal og umoden holdning, og jeg prøver å ikke gjøre det. Du viser – med all respekt – akkurat den samme holdningen nå. “Jeg tar ikke historien alvorlig”, fordi vi er uenige om det var riktig å gå til krig i 2002? Seriøst. Du har mistet din insinuerende kraft nå, Hans. Det er mulig vi kan ha en fruktbar diskusjon ved senere anledninger, men for denne gang legger jeg diskusjonen med deg død.

    (for the record så tilbød Taliban seg å utlevere Osama Bin Laden til et arabisk land, for at han kunne dømmes der, før de ble angrepet. det takket USA nei til. men dersom du mener at det var et tilbud USA ikke kunne godta så kommer jeg likevel ikke til å påstå at du er en umoralsk historiefornekter.)

    Jon Eirik: Jeg har ikke sagt at jeg ikke skal lese boka du anbefalte. Godt mulig jeg gjør det:) Men ut fra intervjuet virker ikke dette som en vitenskapelig rapport, men som en anekdotisk bok, der forfatteren har intervjuet afghanske kvinner som er glade for det vestlige nærværet. For de finnes selvfølgelig også.

    Og jo, den rapporten jeg viste til var forskningsbasert. Hvis du ikke godtar den så har FN sagt det samme i en rapport fra i fjor. Her er innholdet omtalt i en artikkel fra The Independent (men som jeg altså forstår man ikke kan stole på;). Men skal innrømme at jeg ikke har lest selve rapporten, i motsetning til den forrige jeg anbefalte.
    http://www.independent.co.uk/news/world/asia/womens-rights-in-decline-in-afghanistan-1739592.html

    At jeg “skulle stå på bødlenes side” fordi noen islamister også er mot krigen i Afghanistan er for useriøst til at jeg gidder å kommentere det. Klassisk guilt by association-argument. Jeg er vegetarianer, det samme var Hitler. Betyr det at jeg er nazist? På tide å ta en kikk i “Elementære logiske emner” av Arne Næss.

  • Ultron

    folkefiende:
    På bakgrunn av dette kunne England invadert USA tidlegare

    Dette holder ikke. IRA satt ikke med makten i USA.

    USA hadde faktisk Taliban over til diplomatiske samtalar pre-9.11.

    Dette holder ikke. Poenget er jo at situasjonen ble forandret med 9/11.

    å bedre kvinnene sin situasjon i Afghanistan. Men som Olav korrekt påpeikar har dette ikkje skjedd

    Dette holder ikke. “Korrekt” her er bare i tråd med din synsing og ikke noe konkret.

    Olav:
    At jeg “skulle stå på bødlenes side” fordi noen islamister også er mot krigen i Afghanistan er for useriøst til at jeg gidder å kommentere det.

    Hvorfor gjør du det da?

  • SpacemanSpiff

    Folkefiende,

    Islam beskytta nemlig kvinnene i større grad enn eksisterande praksisar når den vart innført; og i større grad enn kristne og jødar på dette tidspunktet.

    Det ville vært fint om du kunne være litt mer spesifikk her, for det er helt på det reine at kvinner i før islamsk tid ikke nødvendigvis ned noen stor nød. Et eksempel på dette er Muhammeds første kone, Khadija, som var en rik og vellykket forretningskvinne som hadde arvet hele geskjeften fra sin far. Her var det til og med slik at Muhammed jobbet for HENNE, ikke motsatt. Også en stund etter at de giftet seg.

    Så det at Muhammed innførte regler for hvor mange man kan være gift med betyr ikke at det var et nevneverdig skritt i forhold til tidligere tider. Jeg har enda til gode å høre om noen som hadde flere enn fire koner i før-islamsk tid selv om det sikkert forekom en skjelden gang. Så spørsmålet er heller om Muhammeds regler faktisk var en innstramming overfor kvinnene fremfor det motsatte som muslimer hevder, uten å være konkrete. For alt vi veit kan Muhammeds regler nedfelt i koranen (ja, faktisk!) være helt i tråd med alminnelig praksis hos polyteistene i hans hjemby Mecca, akkurat som mange andre regler i helt andre sammenhenger var.

    Dette er likevel ikke så veldig relevant, for her prøver du å sette Muhammeds liv og lære i et historisk perspektiv. Det er vel og bra hvis man ser isolert på det, men hvis man kan se på det slik, bør vi vel også kunne se islam i forhold til nåtiden. Og det er det som er relevant i forhold til hvordan vi ser på islam i dag.

    Om man, helt teoretisk, likevel sier at islam var et fremskritt for kvinnene i forhold til tidligere tider, så er islam like mye et tilbakeskritt i forhold til dagens situasjon. Og siden muslimer mener at koranen er like gyldig og tidløs i dag som da, så har islam et tidløst og skrekkelig kvinnesyn, hjemlet i koranen.

    Det er greit å antyde at islam var et fremskritt for kvinnene, selv om jeg sterkt betviler sannhetsgehalten i det også, men det er egentlig helt irrelevant i dag når vi snakker om islam i forhold til andre standarder og så lenge muslimer fremdeles sverger til de 1400 år gamle lovene.

  • Hans Rustad

    I en krig må man velge side. Olav later som det er a la carte. Han blir fornærmet når noen påpeker konsekvensne av hans standpunkt, som feks. at USA burde forhandlet med Taliban etter 9711. Det er et meget spesielt standpunkt, som gjør at man havner i et bestemt selskap. Elgvin blir fornærmet når noen påpeker disse fakta. Eller han er fornærmet fordi han ikke får ros. Jeg har nøyet meg med å påpeke at viljen til dialog også gjelder mennesker som fører krig mot vestlige samfunn. La oss snakke høyt og tydelig om hva vi står for. Når Elgvin sier at kvinnene i Afghanistan hadde det bedre under Taliban, har han plassert seg. Det går ikke an å bli fornærmet når noen bemerker det.

    At han kaller Ann-Cathrine Riibitzkys bok for “anekdotisk” etter at hun var 14 måneder i Afghanistan, er betegnende. Hva skal vi da kalle Elgvin?

  • SpacemanSpiff

    Godt mulig jeg gjør det:) Men ut fra intervjuet virker ikke dette som en vitenskapelig rapport, men som en anekdotisk bok

    Skriver ikke du også en bok?? Hva vil du kalle den? Anekdotisk eller vitenskapelig?

  • folkefiende

    Ultron: for å legge meg på din argumentative haldning; “dette holder ikke”.

    (Og ja: hadde eg vore som deg, kunne eg berre avslutta no.)

    Det er visseleg ikkje so at all bevisbyrde ligg hos oss, berre fordi vi argumenterer imot haldningar som vert tatt for gitt her (på denne nettstaden). Eg vil dog ikkje gå so langt som å meine at all bevisbyrde ligg hos dykk, sjølv om dykk tidvis klagar over å ha innteke ein Urias-post, der dykk stiller dykk lageleg til hogg for å forsvare dumsnille og kosete multi-kulturalistar som ellers dominerer diskursen i Norge..

    Dersom dette er eit debatt-forum, bør avvikande meiningar respekterast og takast alvorleg, ikkje for eksempel bryskt avvisast utan argumentasjon, eller som i Olavs tilfelle medføre sterke personlege karakteristikkar.

    Sitat meg: På bakgrunn av dette kunne England invadert USA tidlegare

    Sitat Ultron:Dette holder ikke. IRA satt ikke med makten i USA.

    Som visse andre legg du vrangvilje til når du les innlegg som er imot dine/dykkar meiningar/haldningar, legg merke til mine eigne reservasjonar rundt samanlikninga du kritiserer meg for: du tilfører ingenting til mitt innhald i parantesen, snarare berre konflaterer Al-Quaida med Taliban og slik forringar innhaldet!

    Tidlegare har eg blitt teken til inntekt for ord eg har brukt i klammer (“..”), og slik markert at ordvalget bør forståast i samanheng med den generelle tekst, dvs. f.eks som ironi, eller som uttrykk for distansering frå eige ordval osv.

    Samstundes har eg blitt latterliggjort for å forstå at andres begrepsbruk, utan klammer, ikkje skal takast bokstavleg.

    For å bruke Ultrons eigen hersketeknikk mot han sjølv, og tvinge han til å legitimere alle sine påstandar:

    Sitat meg: USA hadde faktisk Taliban over til diplomatiske samtalar pre-9.11.

    Sitat Ultron: Dette holder ikke. Poenget er jo at situasjonen ble forandret med 9/11.

    So situasjonen 9/11 inneberer at vi vert introdusert for ei sivilisasjonskonflikt?

    Det betyr at kvinnene sin situasjon pre-9/11 ikkje betyr noko?

    Det triste ved dette inneberer nemlig at du ikkje bryr deg om kvinnene, det er berre eit retorisk knep. For om alt endra seg ved 9/11 betyr dette nemlig at USA gjorde rett i å ha diplomatiske samtalar med Taliban for å sikre (eigen) eigen-interesse, på trass av menneskerettigheitsbrot – også mot kvinner.

    Det betyr ikkje at visse folk er realpolitisk naive, dersom dei trur offentlig legitimering av krigføring er samsvarande med geo-politiske og real-politiske refleksjonar og posisjoneringar?

    At utanrikspolitikk må forståast som det “gode” mot det “vonde”?

    At den største trugselen mot “norsk” kultur er muslimsk, og ikkje semi-industriell (populær-kulturell) kultur-imperialisme?

    Nei, heile verda endra seg vissnok etter 9/11.

    Historiens død peiker lengre ikkje hen på Sovjetunionens fall, men ei utradering av alt pre-9/11.

    Folk får lese våre to innlegg, mitt overstående (for ja; dette er polemisk og kvalitetsmessig berre hakket over Ultrons “argumentasjon” og “metode”) og hans svar:

    Kven er det som pga generell diskurs og reprentasjoner av verkelegheita her på document.no slepp unna med synsing, utan argument?

    Det er tydeleg at dette er dykkar heimebane. Den borgerlege offentligheita i Norge er “sosialistisk” og “post-moderne”, og ytringar av dykkar slag vert møtt med symbolsk vald; so kvifor ikkje gjere det same her, berre mot dei som bedriv denne symbolske vald mot dykk utanfor?

    Poenget er at desse aktørane finn dykk ikkje her faktisk..

    Eg og Olav tek nemlig dykkar standpunkt alvorleg, det er difor vi er her, og les og skriv. Ikkje berre fordi vi tek dykk alvorleg, men også fordi vi er over gjennomsnittet interessert i saksmaterialet, og stemmer frå begge sider tell..

    Med mindre dette skal bli eit forum for eit anna slag av “korrekte” meiningar, og ikkje ein seriøs arena for debatt må klimaet rundt avvikande meiningar her endrast.

    Og ja: alle er enige med at situasjonen til kvinnene var uthaldeleg under Taliban (LES innlegget mitt), men poenget er at deira situasjon ikkje har blitt forbedra (som argumentert før krigen), snarare nett som opiumsdyrkinga blitt oversett for eigne strategiske mål, som ikkje nødvendigvis samanfaller med innbyggarane sine interesser, kvinner som menn.

    Det er nok av synsing her inne Ultron.. Du retter dessverre baker for smed min kjære blikkenslager..

    Til Spacemanspiff: eg ser som sagt på mange kjønnspraksisar blant muslimar som anakronistiske i det moderne samfunn (sjå overfor).

    Mine utsagn om Islam og kvinner kontra kristne og jødar var kanskje basert på “lærdom” frå eit kurs i Religionsvitenskap om Kristendomen, Jødedomen og Islam, som eg tok for 5 år sidan, referanse er eg dessverre usikker på..Det kan også vere fullt mogleg eg berre reproduserte eit (feilaktig) argument eg har høyrt i andre samanhengar; eg har nemlig fleire muslimske jenter som vennar..

    Og det er sjølvsagt fullt mogleg at du har (heilt) rett, og eg har (heilt) feil! I tilfelle bøyer eg meg audmjukt i støvet..Eg er ikkje her for å vinne, men for å lære!

    Men ulike former for polygamy har dog vore utbreidd i mange kriger-samfunn, også blant vikingar, so det ville no ikkje vore nokon overraskelse om det var so pre-Muhammed på den arabiske halvøy og, eller?

    Og at mange av levereglane nedfelt i Koranen ville vere eit uttrykk for pre-eksisterande sosiale reglar verkar også meget sannsynleg!

    For øvrig meget enig med deg!

    Mitt poeng er at også kvinner har ein religiøst produsert subjektivitet (som ikkje tek vekk agency per se, men som dog ofte reduserer sosialt handlingsrom) som medfører at ein må vare seg for at kvinnene føler seg uislamske ved å tilta seg nye skikker og handligsrom; dette vil kunne vere kontraproduktivt.

    Eg er sjølv gift med ei kvinne frå ein annan kultur, so eg er slik, som ho, skeptisk til ulike former for patriarkalske maktregimer.

    Kona mi unngår visse miljø og mennesker frå hennar heimland, samstundes som omgang med andre (forståeleg nok) er ei kjelde til glede og fellesskap.

    Poenget er berre å unngå enten-eller, og legge til rette for uttrykk for ‘agency’ og ny-tenking, utan at ein dermed må fjerne seg og slette alt av etniske/kulturelle/religiøse uttrykk frå heimlandet.

    Kulturar er ikkje statiske, religionar heller ikkje.

    Også kvinner og religiøse (og sjølvsagt religiøse kvinner) har også ‘agency’, og ein mogleik for å tenke og handle annleis, nett som vi har det (om enn i redusert forstand alle i hop – i og med at vår identitet i viss forstand er produsert).

    Problemet mitt med visse former for “kvinnekjærleik” uttrykt her er at den verkar å vere fordekt ressentiment for Islam generelt, og tidvis ganske patriarkalsk også..

  • Hans Rustad

    Jeg vet ikke hva folkefiende mener når han skriver at vi må bli mer tolerante overfor avvikende meninger. ER han utestengt? Er Elgvin utestengt? Eller er det å bli motsagt? Er det måten man blir motsagt på? Jeg forstår det slik at Elgvin ble støtt. Men han kan ikke forlange at andre skal oppfatte verden som han gjør. Slik folkefiende heller ikke kan gjøre det. Jeg forstår kona hans som unngår folk fra egen bakgrunn for å slippe den sosiale kontrollen. Det er frihet vi alle setter pris på. Derfor må noen påta seg å forsvare den. I Norge lever vi forestillingen om at det finnes en free lunch. Det finnes ingen free lunch. Det forteller historen oss ettertrykkelig, og den som ikke vil lære vil bli belært. Vi har sluppet inn krefter som vil ødelegge denne friheten hvis de ikke temmes. Det er dette perspektivet jeg savner hos Elgvin hår han hører predikantene. Hvis folkefiende mener at den største trusselen mot norsk kultur er semi-industriell massekultur så kan jeg bare si, vel bekomme. Det finnes ikke noe “vi” her inne, ikke noe parti. Det er høyt under taket, og du står fritt til å argumentere for dine synspunkter. Men du kan virkelig ikke forlange at andre skal være enig med deg. Hva er problemet?

  • Jon Eirik Lundberg

    Olav

    Ingen av rapportene dine sier at kvinner har fått det “verre” av at NATO bekjemper Taleban. Det er det bare du som sier. Det gjør du ut fra noen kriterier som ikke står helt klart; rapporter fra folk som har vært på stedet anerkjenner du ikke, heller ikke intervjuer med de afghanske kvinnene du omtaler, og du har ingen “forskning” som sier det samme som deg.

    Dermed står den ideologiske muligheten åpen, og i denne sammenhengen argumenterer du fra et islamistisk ståsted. Det er ikke guilt by association i betydningen hersketeknikk; det er substansen i utsagnene dine det handler om. Men hvis du opplever det som et problem at din egen argumentasjon er islamistisk, så burde vel det gi anledning til å revurdere om det virkelig er sant at afghanske kvinner får det “verre” av at Taleban ikke kan steine dem etter forgodtbefinnende. Selv sier de at det er bedre å ikke bli steinet. Men du mener det vil være bedre for dem. At de hadde det bedre da Sportsplassen i Kabul ble brukt til offentlige henrettelser.

    Det er vel ikke merkeligere enn at den forrige generasjonen trålte verdens diktaturer rundt for å håndhilse på bødlenbe og gratulere dem med “insteressante sosiale eksperimenter”. Det finnes en tiltrekning til slike makabre ideologier i Norge.

    En annen ting som skurrer hos deg er premissen om at Taleban er en del av “muslimsk kultur”, som det kan se ut som at du tror. For en stund siden var det en imam som sa at Taleban var “uislamsk”. Dagen etter var han død. Men han hadde rett, ettersom islamismen er enhver kulturs eksistensielle fiende. Din holdning svarer til at en gesandt fra utlandet skulle betrakte Quisling som representant for norsk “kultur”. Men så snart Quslings tyske håndlangere var borte, ble han skutt.

    Faktisk er sammenligningen ikke helt rettferdig, ettersom Taleban har invadert Afghanistan fra nabolandet. Den dommen du ender med å felle over de afghanske kvinnene ender med å stå i veldig skjærende kontrast til den påståtte “solidariteten”. Det er også derfor man med rette beskylder deg for å hykle.

  • SpacemanSpiff

    eit kurs i Religionsvitenskap om Kristendomen, Jødedomen og Islam

    Dette får meg til å tenke på en viss kjønnsforsker som jeg så et intervju med tidligere i dag. (Harald Eias intervjuobjekt) Det er nemlig ikke slik at alt man lærer på skolen eller slike kurs er helt presise, for å si det mildt. Mitt syn på islam endret seg radikalt etter at jeg begynte å lese skriftene selv, hva lærde sa og ikke minst historien om Muhammed. Spesielt historien om Muhammed var helt fraværende i religionstimene for 18-20 år siden. Det var bare noe kort prat om de 5 pillarene og profeten het Muhammed. Man forstår ikke så veldig mye av islam på bakgrunn av det. Heldigvis hadde jeg en oppegående religionslærer som ikke sa mye, men likevel ikke klarte å la være å lire av seg en personkarakteristikk av Muhammed. Det vekket min interesse etterhvert. Med andre ord: Religionsundervisningen her i landet er fullstendig gjennomsyret av politisk korrekthet og det er knapt et snev av sannhet i det de lærer fra seg ang. islam. Et eksempel på hvor galt det kan være er Kari Vogt som mener en muslimsk skribent ikke har peiling på islam, fordi han sa noe ganske annet enn det “professor” Vogt mente. (Var det Ibn Waraq han het?)

    Kulturar er ikkje statiske, religionar heller ikkje.

    Noen er ihvertfall seigere enn andre og islam har jo det fundamentale prinsipp at det som var gyldig for 1400 år siden er like gyldig i dag. Ingenting i koranen har gått ut på dato hvis man spør dem. Jeg tror det er lettere å flytte fjell enn å få til endringer av betydning i islam.

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Spaceman: Det jeg selv bidrar meg til boka – av egne møter, samtaler osv – er anekdotisk. På linje med all journalistikk, som i de fleste tilfeller går ut på å treffe mennesker, prate med dem, og skrive om det etterpå. Sånn ca. Det er anekdoter. Dette er ikke en verdivurdering, men en vurdering av hvilken metode man bruker for å hente inn informasjon. Men i boka vil jeg vurdere det opp mot det som finnes av kvantitativ forskning på muslimer i Norge og Europa, og se om mine funn stemmer med det tallene viser. Så det blir en mellomting: Anekdotisk-vitenskapelig, kanskje.

    Så vil jeg understreke at jeg ikke kjenner til boka det blir referert til her fra før. Inntrykket mitt er at det utelukkende var anekdotisk, men jeg skal ikke si det sikkert. Med forskning/vitenskapelige undersøkelser mener jeg at man prøver å samle inn informasjon fra et bredt spekter – ulike regioner, ulike kilder, ulike organisasjoner osv. Begge rapportene jeg har henvist til har gjort det. Anekdotisk informasjonssamling er ikke uten verdi, tross alt har journalistikken en funksjon i samfunnet. Men anekdotisk journalistikk gir ikke like sikker informasjon som kvalitetssikret samfunnsvitenskapelig forskning.

    Jon Eirik: Jo. Tallene i rapporten fra Womankind sier at kvinnenes situasjon har blitt verre på årene som har gått siden den vestlige invasjonen. Blant annet så opplever kvinner mer vold. Hvor mye vold man opplever er vel en relativ grei indikator på hvordan man har det? Den andre rapporten har jeg ikke lest, men i følge referatet er ting i hvert fall “in decline”. Hvis det er kvinnelige røster fra Afghanistan du etterlyser, så er de her:
    http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article729103.ece

    Det er riktignok fra 2004. Men ettersom den generelle sikkerhetssituasjonen har forverret seg, så er det lite sannsynlig at kvinnene har fått det bedre siden det.

    Ok, jeg skal prøve å ta det du sier seriøst. Men da må du prøve å være litt mer presis. For det første: Hva betyr det egentlig at jeg argumenterer “islamistisk”? Sist jeg sjekket innebar islamisme at man ønsket å innføre shariah i lovverket, for eksempel – med eller uten demokrati (avhengig av hvor man befinner seg i det islamistiske landskapet). Det er åpenbart ikke slik jeg argumenterer her, så da må du mene noe annet med at jeg argumenterer “islamistisk”. Hva legger du i det?

    De tre siste avsnittene hos deg skjønner jeg rett og slett ikke. Hvor har jeg sagt noe om Taliban og kultur? Og hvilken relevans har det for det vi prater om?

  • Ultron

    folkefiende:
    Det triste ved dette inneberer nemlig at du ikkje bryr deg om kvinnene

    Dette er ikke noe argument engang, bare et usedvanlig tafatt forsøk på å tillegge meg meninger jeg ikke har. Folkefiende argumenterer ikke for sitt syn, men tyr til herskerteknikker istedenfor – på nivå med innvandringsdebattens “dette innebærer nemlig at du er rasist”-stempling, intet mindre. Det jeg besvarte gikk ikke på kvinnene i Afghanistan sin sak direkte, men dette:

    At vestens intervensjon i Afghanistan og andre stadar kan kallast hyklersk, kan ein underbygge på fleire frontar:

    Du ga tre argumenter for dette standpunktet, og jeg svarte kort og greit med at argumentene og analogiene dine ikke holder, og jeg begrunnet kort hvorfor.

    Og ja: hadde eg vore som deg, kunne eg berre avslutta no.

    Det er usakligheter som dette her som fortjener å kalles herskerteknikk. Det er bare skittkasting som ikke tilfører debatten noe mer og som ikke kaster lys over noe nytt. Og det er ihvertfall ikke noe som kan gi meg noen ny innsikt i ting jeg ikke var klar over fra før, og som kan bidra til å endre oppfatningen min.

    Det er du som fører an en (tilbakevist) argumentasjon om at Vesten liksom er “hyklersk”. Når noen er uenige og argumenterer mot saken din, ser man at det er mye viktigere for deg å gnåle om hvordan andre opptrer med “herskerteknikker” og “vrangvilje”, istedenfor å redegjøre for synet ditt på noe saklig vis.

    Det er nok av synsing her inne Ultron.. Du retter dessverre baker for smed min kjære blikkenslager..

    Og her avslutter folkefiende med mer herskerteknikk og like få argumenter som han begynte svaret til meg med: ingen.

  • einherje.myopenid.com

    ….etter å lest dette, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Sverige-demokratene og Bnp(uk) får tilsig. Politikere-takk dere selv(“allah skal med”). Det er vår plikt å informere folket hvilken retning intellektuelle muslimer og andre apologeter ønsker å gå. Linker alltid til document!

  • Hans Rustad

    Olav Elgvin har sitt eget show, han er en slags norsk Abid Raja, Han har carved out en nisje, der han er brobygger. Hvis man spiller på hans premisser er det fint. Men hvis man kritiserer ham, blir han fornærmet.Han sier det er personutskjelling. Det er hans politiske standpunkt jeg kritiserer.
    Jeg aner svært lite om Elgvin, bortsett fra det jeg har lest. Hvem kommer trekkende med sin bakgrunn og sine venner som motargumenter i en debatt om antisemittisme? Det er interessant som background, men er det et sakelig argument?

    Jeg har lagt merke til at Elgvin bruker samme teknikk: han går inn og kommenterer når det er en sak om radikal islam, og kommentaren hans går ut på at dette ikke er noe å være redd for. Hvis de er radikale finnes det to stykker av dem i norge. Dvs. de er ufarlige. De andre går det an å snakke med.

    Dette var essensen av Elgvins kronikk i Dagbladet etter Mohyeldeen Mohammeds tale på Universitetsplassen.

    Men én ting er sikkert. Hadde denne demonstrasjonen vært til støtte for Bin Laden eller mot demokratiet i Noge, villld det dukket opp maksimalt 15 peroner. Og sannsynligvis færre enn det.

    Dette er samme mann som mener journalistikk er anekdotisk, også en bok som bygger på 14 måneders opphold i Afghanistan. Da foreslår jeg at vi holder oss til det anekdotisk og holder oss langt unna forskning av den type Elgvin anbefaler.

  • Jon Eirik Lundberg

    Olav

    Du sier lenger oppe at kvinnene i Afghanistan har fått det verre på grunn av krigen mot Taleban. Altså at de hadde det bedre under Taleban. Nå spør du meg hvilken relevans Taleban har med dette spørsmålet å gjøre. Hva har Taleban med Taleban å gjøre? Det kan jeg ikke hjelpe deg med. Jeg ser ikke forskjellen på de to.

    Om metoden skriver du: “Men i boka vil jeg vurdere det opp mot det som finnes av kvantitativ forskning på muslimer i Norge og Europa, og se om mine funn stemmer med det tallene viser.”

    Jeg synes denne metodebeskrivelsen sier en hel del. “Kvantitativ forskning på muslimer” høres unektelig ut som en degradering i ytterste potens. Ville du akseptert å være representert av “kvantitativ forskning på kristne”? Hvilke romlige størrelser er det snakk om her? Dette ligger an til noe ganske annet enn vitenskap.

    “Tallene i rapporten fra Womankind sier at kvinnenes situasjon har blitt verre på årene som har gått siden den vestlige invasjonen.”

    Dette rører ved the basics, Elgvin. “Correlation is not causation” er en av grunnsetningene i bruken av statistikk. Tallene du viser til belegger ikke påstanden din om at det ville vært bedre for kvinnene å leve under Taleban. En gravfred opprettholdt av summariske henrettelser vil se “fredeligere” ut på statistikken. Men for det første er det en ren kortslutning å tro at man kan forstå eller beskrive verden gjennom statistikk. Og for det andre er despotiske regimer ikke spesielt troverdige når det kommer til å føre objektive regnskap med hva som foregår. Når Vesten ankommer blir tingene plustelig synlige. Det får noen mennesker til å late som om det først er da fenomenene oppstår, og bruker dette mot Vesten. Det samme ser du ut til å gjøre. Men hvem var det bedre for under Saddams styre? Eliten. Hvem var det bedre for under Talebans styre? Taleban. Du sympatiserer konsekvent med makten.

    Du spør hva islamismen er for noe, som om det er ukjent fenomen. Du foreslår at det kan ha noe å gjøre med sharia, som så er et lovsystem man finner i demokratiske, muslimske land – sier du. Men så vidt jeg kan forstå på islamistene så er demokrati og sharia uforenlige. Det er derfor de sprenger folk i biter rundt omkring. Eller truer med det, som shariastudenten fra Larvik. Men er dette virkelig ukjent materie for en som forsker i stoffet? Det er litt vanskelig å tro.

  • Jon Eirik Lundberg

    Elgvin linket til en artikkel som skulle bevise at NATOs krig mot Taleban har gjort livet vanskeligere for afghanske kvinner. Men kanskje linket han til feil kilde, for det som står der sier noe annet:

    Navi Pillay, the UN High Commissioner for Human Rights, said: “The limited space that opened up for Afghan women following the demise of the Taliban regime in 2001 is under sustained attack, not just by the Taliban themselves, but by deeply ingrained cultural practices and customs.

    “Despite a number of significant advances in terms of the creation of new legislation and institutions, there is a chronic failure at all levels of government to advance the protection of women’s rights in Afghanistan,” the she added.

    “But the Taliban and other conservative forces seem determined to take the country back to the Stone Age,” she added.

    http://www.independent.co.uk/news/world/asia/womens-rights-in-decline-in-afghanistan-1739592.html

    Det man kan si er at NATO ikke er lykkes. Men det er jo noe ganske annet enn påstanden om at NATOs engasjement har gjort livet til folk “verre”. Når det kan være så ille nå gir det seg vel nesten selv at det ikke ville vært bedre hvis Taleban hadde helt frie tøyler. Det blir nok riktigere å si at kvinnene ville hatt det verre uten intervensjonen.

    Så hva er poenget ditt med alt det her, Elgvin?

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Hans, jeg skrev et svar til deg tidligere i kveld, men det har ikke blitt publisert, av grunner som er ukjente for meg.

    Så jeg skal prøve å gjenta det jeg skrev der.

    1: Jeg er ikke “støtt” eller “fornærmet”, og i hvert fall ikke “fordi jeg ikke får ros” (det får jeg nok av ellers). Tvert i mot setter jeg pris på saklig kritikk, og noe av poenget med å debattere på Document er nettopp å få brynt argumentene mine. Jeg har prøvd å få deg til å klargjøre nøyaktig og presist hvor vi er uenige, slik at vi kan diskutere det. For å understreke det igjen: At du er uenig med meg er bare bra, jeg trenger kvalifisert motstand. Det er ikke det dette handler om.

    2: Det jeg derimot misliker er å bli feilaktig fremstilt, og at ting jeg skriver blir forvridd. Det har jeg allerede kommentert, men jeg kan gjenta det:
    - alt det negative jeg sa om flerkoneri/vold/yee blir redigert bort, mens forbeholdene mot islam-kritikk blir beholdt, sammen med vennligheten mot Abu Walid. Resultat er svært vridd fremstilling.
    - det fremstilles som om jeg godtar Abu Walids rasistiske personangrep, noe som kronologisk er feil
    - noe av det du skriver om meg er regelrett løgn, som at jeg skulle mene at kritikk av yees uttalelser er det samme som å være anti-islamsk.

    3: Det eneste punktet der jeg ble emosjonelt støtt er når det gjelder antisemittisme, fordi Israel og det jødiske er en så stor del av meg, og motstanden mot jødehatet sitter så dypt og emosjonelt i grunnmuren min. Det føles relativt absurd for meg å få høre at jeg skulle være indifferent overfor jødehat.

    Jeg har aldri hevdet at du driver “personutskjelling”. Men du klister mange merkelapper på meg, og det gjør du fortsatt. Jeg kan liste opp noen bare fra innleggene, ikke fra selve hovedinnlegget:
    - “one man show”
    - “blir fornærmet”
    - “blir støtt”
    - “han tar ikke historien alvorlig”
    - “han lever som en tåkefyrste”
    mm.

    Det er mulig du synes dette bidrar til en konstruktiv debatt. I så fall har vi forskjellige oppfatninger av hva en konstruktiv debatt er.

    Et direkte spørsmål avslutningsvis: Hvis du skal være helt ærlig, mener du at den opprinnelige teksten din ga en rimelig og balansert fremstilling av det jeg skrev om Yee?

    (Jon Eirik, jeg svarer deg i et eget innlegg)

  • Erik Gifford

    Olav Elgvin og Folkefiende har vel nesten forledet oss til å tro at vi startet krigen i Afganistan for å redde damene i Kabul. I rikitig gode gamle dager var det kanskje noen riddere som kunne ha utført en slik ridderlig handling, men ikke i dag. Desverre vil noen kanskje si.
    Krigen startet på grunn av bl.a damene i New York og Twin Towres 911. Dette var et angrep på et NATO land. Torbjørn Jagland var vel norsk utenriksminister den gangen og han informerte president Bush at etter NATO-traktatens paragraf 5 kunne Bush be alle NATO-Land om assistanse. Det er derfor Norge kriger i Afganistan. Jeg for min del er en varm NATO-tilhenger, så jeg har ingen problemer med dette. Snarere tvert i mot så støtter jeg norsk deltagelse i NATO-operasjonen. Jeg mistenker derimot både Elgvin og Folkefiende til å være nokså lunkne i sin NATO-støtte hvis det i hele tatt er noen støtte til stede. Det kan derfor være litt vikarierende motiver i deres argumentasjon. F.eks ved å bruke damene i Kabul for det det er verd for å bekjempe Nato og den vestlige alliansen. I samme slengen kan vi få litt litt pro-islamske argumenter for å vise hvordan damene lider der. Slik får Elgvin og Folkefiende to fluer med en smekk.
    Men jeg synes argumentasjonen deres er heller middelmådig da. Med Elvins særs dårlige historikunnskaper (referert i tidligere tråd) er jo ikke det overraskende.

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Jon Eirik, i det siste innlegget ditt er du marginalt klarere. Men du nekter fortsatt å forstå hva jeg mener, og du har ikke svart på (eller forstått) spørsmålet mitt.

    Det jeg ville vite er hva du mener med at jeg “argumenterer islamistisk”? Kan du gi en definisjon på det? Jeg har lest mye om islamisme, men jeg vil vite hva DU legger i ordet når du sier at jeg argumenterer islamistisk. Det har du fortsatt ikke gjort. Den antydningen til definisjon du gir er denne:

    “så vidt jeg kan forstå på islamistene så er demokrati og sharia uforenlige. Det er derfor de sprenger folk i biter rundt omkring. Eller truer med det, som shariastudenten fra Larvik”.

    Ut fra denne definisjonen på “islamisme” så vil det å “argumentere islamistisk” være å true med å sprenge folk i lufta, og være mot demokratiet ut fra en islam-basert ideologi. Da må jeg spørre deg: Er det slik jeg har argumentert her? Jeg synes ikke det, siden jeg verken har truet med å sprenge noen i lufta eller har argumentert mot demokratiet ut fra islam.

    I så fall gjenstår spørsmålet: På hvilken måte “argumneterer jeg islamistisk”? Hvis vi skal fortsette denne debatten så håper jeg du kan gi et klart og forståelig svar.

    ———

    Ang. det du skriver om Afghanistan og Taliban:
    Selvfølgelig er Taliban relevant. Det var det om “Taliban som representant for muslimsk kultur” som jeg ikke forstod relevansen av, siden jeg aldri hadde nevnt noe om muslimsk kultur, og i og med at du trakk fram det som et antatt sentralt premiss hos meg.

    Dine vitenskapsteoretiske poenger om statistikk, correlation og causation er logisk gyldige, og er i det minste rasjonelle argumenter det går an å ta stilling til. Altså: Hvis vi da antar at det er en korrelasjon mellom økningen i volden mot afghanske kvinner og tilstedeværelsen av utenlandske styrker. Det er en korrelasjon. Da må man spørre: Hva er grunnen? Rapportene jeg har henvist til diskuterer det i detalj. De viser for eksempel at fattigdommen og usikkerheten har økt som en følge av konflikten, noe som gjør at foreldre bruker døtre som handelsvare i større grad. Og generelt så har lov og orden brutt sammen i mange lokalsamfunn, noe som gjør at det er lettere å komme unna med overgrep (selv under Taliban var det visse regler mot overgrep). Dette er et par av forklaringene.

    Du hevder også at man ikke kan beskrive verden gjennom statistikk. Dette kan tolkes mer eller mindre restriktivt: Mener du at statistikk ikke sier NOE om verden? I så fall har vi såpass forskjellige kunnskapsteoretiske utgangspunkt at det blir vanskelig å fortsette å prate. Eller mener du at statistikk ikke sier ALT om verden? Det er jeg i så fall helt enig i. Noe annet har jeg heller aldri hevdet.

    Kvantitativ forskning på muslimer er det gjort mye av, og hvis du mener at det er degraderende har du en relativt strengs forskningsetikk, jeg skal gi deg det. For eksempel har man gjort undersøkelser av hvor mange muslimer som egentlig støtter Bin Laden. Eller hvor mange muslimer som ønsker å innføre shariah i lovverket i Europa. Osv. Jeg selv kan ikke se hvordan denne forskningen degraderer noen, og ville gladelig stilt opp dersom noen ville gjøre kvantitativ forskning på politiske holdninger hos aktive kirkegjengere.

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Lundberg, jeg har en kommentar med et svar til deg som ligger i publiseringskø. Men her kommer et svar på det siste innlegget ditt.

    Altså: Det har jeg sagt har vært klinkende klart. Jeg har ikke hevdet at NATO har prøvd å gjøre livet til kvinner verre eller noe sånt. Det jeg har sagt er at SITUASJONEN som har oppstått etter NATOs invasjon har gjort kvinnenes situasjon verre. Ja, du kan godt si det slik: “NATO har ikke lykkes”. Har ingen problemer med den beskrivelsen. Og jeg er helt enig i at det er “taliban and conservative forces” som står for overgrepene mot kvinnene – men det som forsvinner der at veldig mye av dette handler om familiestrukturer og gamle kulturelle mønstre, helt uavhengig av Taliban.

    Men, det poenget jeg etter beste evne har prøvd å få fram, er at konflikten har gjort det verre enn det ellers ville vært: Fordi krig skaper usikkerhet og fattigdom, fordi krig gjør at lov og orden bryter sammen. Det går utover kvinner.

    Før du evt. svarer på dette: Kan du prøve å gjenta hva jeg har sagt her? Og så vurdere om du er enig? Det er grenser for hvor lenge jeg gidder å komme med det samme argumentet uten å bli forstått.

  • capercaillie.myopenid.com

    @ Jon Eirik Lundberg:

    Ingenting med denne saken å gjøre, men jeg forsøkte å få red. til å videreformidle kontakt på epost, noe som ikke lykkes. Prøver derfor her istedenfor siden du er aktiv – kunne du sagt hei? (rune*ikke.no)

    @ diskusjonen Taliban vs kvinners situasjon, etc:

    Jeg hadde en litt liknende diskusjon med noen representanter fra Rødt før valget i fjor, der jeg spurte dem hva det var de da mente man skulle gjøre i Afghanistan; skulle man bare la Taliban og andre lokale krigsherrer få kjempe det ut og se hvordan det gikk? Hvordan så de for seg at man skulle hjelpe de som havnet i “kryssilden” eller ble ofre der nede?

    Det var sannelig meg ikke så mange konkrete svar å få ut av de – de mumlet noe om at man måtte “jobbe humanitarisk” uten å ville si så mye mer om det. De var egentlig mest interessert i å snakke om at “vesten og NATO måtte ut”, fordi de var der kun for å “sikre egne interesser og stjele ressursene”.

    I det hele tatt virker det litt på meg som om det er en slags vurdering av at “det er bedre om problemene er forårsaket av lokale, enn ved intervensjon fra utenforstående”, og så kommer konvekvensene for kvinner og andre i 2. rekke.

  • Jon Eirik Lundberg

    Olav

    Du argumenterer “islamistisk” i den forstand at du har tatt et ideologisk valg og argumenterer fra en islamistisk posisjon. Selv når du konfronteres med at du åpenlyst misfortolker dine egne kilder holder du likevel fast i at krigen har gjort det verre for kvinnene enn Talebanstyret var. I en annen ordveksling i tråden her mente du da også at man skulle forhandlet med Taleban, ikke veltet “regimet”. Den eneste parten som ville hatt glede av det ville vært Taleban og Al Qeida; altså islamismen. For den afghhanske sivilbefolkningen ville livet vært verre enn idag.

    Du skriver at “krig skaper fattigdom”. Ja, dette vet alle som har sett mer enn ti minutter på TV. På hvilken måte mener du at dette er et argument? Du fremstiller Afghanistan anno september 2001 som en stille og fredelig mønsterstat, uaktet at det var okkupert av en bevegelse som bare har sin likesinnede i nazismen, som igjen skapte en frisone for verdens terrorsentrum. Alt dette feier du glatt under teppet. Når du sier at du gjør dette av edle hensikter for de svakeste av de svake, så minner det oss bare om at sofismen på ingen måte døde ut med det antikke Hellas.

    Tvert imot har norske læreanstalter bidratt til verdenskulturarven ved å utvikle og utdype sofisteriet som erstatning for argumentasjon og tenkning. Dette synliggjør du når du skal tilskrive det ideologiske prosjektet ditt vitenskapelig objektivitet. Det du kaller “kvantifiserte fakta om muslimer” ser ut til å figurere under navnet “spørreundersøkelser” på korrekt norsk. Men det h ø r e s jo ikke så autorativt ut som “kvantifisering”, selvfølgelig.

    Litt om statistikk: Som sagt er det slik at selve tallmaterialet jo er ganske avgjørende for hvordan statistikken ser ut. Så hvis de som skal samle inn tallene ikke gjør det, men dikter opp noe som ser fint ut, f.eks. av hensyn til beløninger fra internasjonale donorer osv., så ender statiastikken med å lyve. Med tanke på den viljen du viser til å dikte opp forholdene i Afghanistan så de passer din fortelling så stiller jeg meg skeptisk til utsagnet ditt om at situasjonen statistisk sett er blitt verre. Det vil antagelig være mer riktig å si at statistikken er blitt mer og mer sannferdig ettersom tallene innsamles av noen andre enn Taleban.

    Men selv hvis Taleban, hvis største faglige kunnskap er utenatlære av Koranen, var de beste tallsamlerne i verden, ville de lett kunne bedra folk som var velvillig innstilt på å høre skrøner. De kunne ved daglige offentlige henrettelser “senket freden” over landet. Denne “freden” er det en del nordmenn som har sans for. De mener at NATO “forstyrret” den. Det er de samme menneskene som sier at retten til mat og husly kommer før retten til ytringsfrihet. Det berører dem ikke at land uten ytringsfrihet er land som kjennetegnes av nettopp mangel på mat og husly . Det du kaller “fred” vil andre kalle en ekstremt voldelig undertrykkelse. Men ved å peke på tallene alene kan du konstruere slike illusjoner, og det velger du så å gjøre. Hvorfor velger du det?

    Det med kulturen: Ettersom du aldri problematiserer at Taleban er en invasjonshær og en undertrykker, sitter man igjen med det inntrykket at du grunnleggende ser noe “naturlig” i at Taleban regjerer i Afghanistan. Men det er ikke mer “naturlig” enn at svensker skulle regjere Norge, selv om sammenligningen er urettferdig overfor svenskene. Du ser også ut til å ha et avslappet forhold til det lovverket som står for en vesentlig del av verdens samlede brudd på menneskerettighetene. Du synes det ville vært bedre for afghanerne å leve under et like totalitært som fremmed herredømme med dets vilkårlig-makt-lovsystem, enn, som nå, med utsikt til å kunne tre inn i fellesskapet av land som er under utvikling.

    Jeg mener ikke at det statistiske argumentet ditt på noen måte godtgjør dette synspunktet, nå som alle de andre begrunnelsene også er falt. At du så likevel fastholder den meningen kan derfor bare forklares ideologisk. Og ideologisk sett er det den islamistiske – talebanske, binladenske – synsvinkelen det munner ut i.

  • Cassanders

    @Olav Elgvin
    —————————–Beginquote
    ……
    Og ja: Mye av årsaken ligger jo i de lokale strukturene. Men, som du selv skriver: Konflikten har bidratt til å gjøre det verre. Det er det dette dreier seg om. Så enkelt. Og det var det mange som sa på forhånd (blant annet meg, da vi debatterte Afghanistan-krigen i sentralstyret i KrFU i 2002).
    ….
    ———————————–Endquote

    For ordens skyld:
    Jeg skrev ikke at “Konflikten har bidratt til å gjøre det verre”
    *Jeg skrev at WOMANKIND nevnte at krigen har bidratt til å gjøre det verre (min utheving).

    Jeg går ut fra at du ser forskjellen på disse utsagnene?

    Men jeg kan være enig i at det er dette momentet denne debatten dreier seg om, selv du ennå ikke ser ut til å begripe sammenhengen.

    Det er mulig at WOMANKIND har rett i at krigen mot den illegitime okkupanten Taliban har gjort forholdene værre for noen befolkningsgrupper (ikke bare kvinner (og barn).
    MEN her er det på sin plass å minne om at en betydelig del av denne sørgelige tilstanden er en konsekvens av at den illegitime okkupanten Taliban har fortsatt sin aggresjon mot sivilbefolkningen, til tross for at en mer representativ og dermed mer legitim regjering nå er etablert.

    Men samtidig har “krigen” bidratt til å gjøre forholdene bedre for mange befolkningsgrupper, blant annet gitt kvinner rett til utdannelse, og et bedre rettsvern i konstitusjonen og lovene (Selv om det fremdeles er en lang vei å gå).

    Så : i stedet for å fokusere på “lokale strukturer” (Hvor mye av årsakene ligger)
    fokuser du på krigen som kan ha bidratt.
    Dermed bidrar du til at muslimer gis muligheter til å SE BORT FRA betydningen og ansvaret Talibansk sharia og tradisjonell kulturell/religiøs praksis har for situasjonen. Det er ikke rart du blir populær med en slik manøver, men det er tvilsomt om du bidrar til større selvinnsikt hos de som trenger det mest.

    De fleste som leser deg med et minimum av kritisk sans vil nok gjennomskue retorikken, men jeg synes du bør vurdere å bytte nick tilbake til “muslimprosjektet”. -Da kunne det tenkes at du selv fikk øye på dine egne “argumenter” :-)

    Cassanders
    In Cod we trust

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Cassanders, du argumenterer forholdsvis klart og rasjonelt, takk for det. Beklager at jeg ikke gjenga deg riktig. Det er jo en forskjell på om du gjengir Womankind eller om du hevder noe selv.

    Såvidt jeg kan forstå har vi noen debatter gående parallelt her nå:
    1. Den ene er en debatt om de faktisk realitetene: Har situasjonen for kvinner og svake grupper blitt verre etter 2002 og den vestlige invasjonen? Jeg sier ja. Du sier kanskje. Jeg vet ikke om jeg har forstått hva Jon Eirik sier om dette.

    2. Så har vi et spørsmål om årsak-virkning. Ville det vært enda verre uten NATOs invasjon? Er det slik at NATO faktisk har bidratt til å mildne en utvikling som har vært der uansett? Jon Eirik ser ut til å hevde det (i hvert fall i enkelte passasjer). Jeg synes ikke det er overbevisende, siden mesteparten av det som blir dokumentert i disse rapportene er ting som foregår lokalt, uten Talibans medvirkning. Den primære årsaken er kaoset og fattigdommen. Hvis man ikke hadde kriget mot Taliban ville det vært mindre kaos og fattigdom, og da ville mange av overgrepene som skyldes dette forsvunnet.

    3. Så ser det ut som vi har en normativ debatt om moralsk ansvar. Det virker som du mener at jeg fratar Taliban ansvaret. Du skriver: “Dermed bidrar du til at muslimer gis muligheter til å SE BORT FRA betydningen og ansvaret Talibansk sharia og tradisjonell kulturell/religiøs praksis har for situasjonen.” Ja, det er selvfølgelig mulig at kritikk av NATOs krigføring kan ha den effekten. To poenger:
    - Jeg er definitivt ingen fan av Taliban, og synes det de står for er forkastelig. Mener at jeg har vært tydelig på det.
    - Jeg mener at man skal forsøke å beskrive virkeligheten slik den er, uansett – og ikke styre virkelighetsbeskrivelsen etter et ønske om debatt hos muslimer, for eksempel.

    4. Så har vi en debatt om hva NATO kunne gjort/bør gjøre. I det minste er det denne debatten jeg synes er mest interessant. Her har jeg hevdet at man først og fremst bør vurdere konsekvenser, og at konsekvensene av krigføringen er såpass negative at det bør få oss til å vurdere alternativer. Det virker som om du og Jon Eirik argumenterer ut fra et mer idealistisk/pliktorientert ståsted, og hevder at siden Taliban er illegitimt, og at ideologien deres er kvinnefiendtlig, så bør man derfor krige mot dem – fordi det er moralsk påkrevd. Har jeg forstått det riktig?

    Er du enig i det er disse spørsmålene debatten dreier seg om? Korrigér gjerne! (når jeg debatterer liker jeg å ha spørsmålene 100% klart for meg, ellers blir det bare tåkeprat og skyggeboksing)

    -olav

  • http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

    Jon Eirik, jeg har skrevet et grundig svar til Cassanders om Afghanistan, se det. Der har jeg foreslått at vi prøver å dele denne debatten opp i separate momenter – så kan vi se hvor vi evt er enige, og hva vi så er uenige om. Nå flyr det bare argumenter fram og tilbake her uten at vi blir noe klokere.

    Men jeg har fortsatt ikke fått noe svar på det jeg spør om. Du skriver: “Du argumenterer “islamistisk” i den forstand at du har tatt et ideologisk valg og argumenterer fra en islamistisk posisjon.”

    Jeg har skjønt at du mener det. Men det jeg lurer på er hva du mener med dette? Hvilket ideologisk valg er det jeg har tatt? Og hva er den islamistiske posisjonen jeg argumenterer ut fra? Det er det jeg lurer på. Vanlige definisjoner av islamisme er at man ønsker å innføre shariah i lovverket, slik jeg tidligere har skrevet. Det ønsker jeg ikke, og jeg har åpenbart ikke argumentert for det her. Da er mitt poeng at du må mene noe annet enn det med “islamisme”. Hva er det? Jeg kan hjelpe deg på vei. Kanskje definerer du islamisme slik: “en islamist er en som er mot NATOs krigføring i Afghanistan”. Ergo blir jeg en islamist. Er det riktig forstått?

    Skal kort kommentere andre ting av det du skriver.
    - “Du fremstiller Afghanistan anno september 2001 som en stille og fredelig mønsterstat.”
    Nei, jeg har aldri ment eller hevdet noe slikt.

    - “Ettersom du aldri problematiserer at Taleban er en invasjonshær og en undertrykker, sitter man igjen med det inntrykket at du grunnleggende ser noe “naturlig” i at Taleban regjerer i Afghanistan.”
    Nei, dette har jeg aldri sagt eller hevdet, det er bare din tolkning. Jeg har aldri vært i nærheten av å si eller mene at Taliban er legitime.

    Ang. kvantitative data og spørreundersøkelser: Enhver “spørreundersøkelse” kvalifiserer ikke til å bli kvantitativ forskning, jfr. avstemningene på nettavisene. Men spørreundersøkelser – eller surveys på engelsk – er sentrale bestanddeler i de fleste kvantitative undersøkelser. Du står fritt til å mene at kvantitativ forskning ikke er til å stole på. Men det virker ikke som du helt mener det, siden du gjør et skille mellom data-innsamling som er troverdig og data-innsamling som ikke er troverdig (hos Taliban). Altså: Kan kvantitativ forskning si noe sant om verden? Eller kan den det ikke?

    Poenget ditt om data-innsamling hos Taliban er riktig. Det bør nok poengteres at utviklingen man kan avlese hos Womankind er i forhold til deres første undersøkelse, som ble gjort et par måneder etter NATOs invasjon. Da er det selvfølgelig en teoretisk mulighet for at ting ble MASSIVT bedre umiddelbart etter invasjonen. Slik at det likevel er bedre nå enn før Taliban falt.

    Dette vet vi ikke, siden vi ikke har undersøkelser som er til å stole på fra før 2002. Da må vi bare bruke fornuft og kritisk sans. Er det sannsynlig at det var en massiv forbedring i kvinners vilkår fra før 2002 til noen måneder senere, fordi Taliban falt? Hvis man mener at alt det dårlige som skjedde med kvinner var pga Taliban kan svaret være ja. Men dersom man mener at mye av kvinnenes situasjon også skyldtes de tradisjonelle kulturelle mønstrene, så er svaret nei, siden slike mønstre gjerne sitter i lenge.

    Jeg vil likevel gjette på at det skjedde en viss forbedring fra før 2002 til månedene etterpå. Men når man ser på hvor negativ utviklingen har vært etterpå – særlig de siste årene – er det ikke alt for dristig å anta at det er verre nå enn før 2002.

    Jeg er også usikker på hvordan jeg har “mistolket mine kilder”. Opplys meg gjerne, så skal jeg se om jeg er enig.

  • Jon Eirik Lundberg

    Olav

    Jeg prøver å være tydelig på at det sentrale poenget jeg kritiserer hos deg er påstanden om at afghanske kvinner ville hatt det bedre uten NATOs tilstedeværelse i Afghanistan. De begrunnelsene du har gitt for dette synspunktet er tilbakevist. Faktisk motsier dine egne kilder deg til og med. Når du da fasthodler synspunktet, i motstrid med din egen begrunnelse, søker jeg å finne hva forklaringen kan være. Og det later til at ideologisk overbevisning kan åpenbare hvorfor det er så viktig for deg å hevde synspuntket dogmatisk.

    Du spør så:

    “Hvilket ideologisk valg er det jeg har tatt? Og hva er den islamistiske posisjonen jeg argumenterer ut fra? Det er det jeg lurer på. Vanlige definisjoner av islamisme er at man ønsker å innføre shariah i lovverket, slik jeg tidligere har skrevet.”

    Islamismen er nok mye mer enn det, ser du. De beste kildene til å forstå ideologiens innhold er islamistene selv. Bin Laden, Taleban, Hamas, Iran, Saudi-Arabia; kildene er overveldende mange.

    Det ideologien begynner med er en oppdeling i menneskene som “under” og “over”-mennesker. Altså kafirer og Rettroende. Mønsteret er eksakt det samme som i sosialdarwinismen.

    Vi som er født i Vesten er genetisk sett “kafirer”, og alle våre verdier og vaner er derfor “dyreaktige”. Islamister slakter derfor kafirer slik de slakter dyr; ved å skjære strupen over.

    Det du kaller en “lovtilpasning” er mye mer enn juridiske teknikaliteter. Det er et spørsmål om liv eller død. Ideologien ser på alt kafir-aktig – og det omfatter som du daglig kan se også muslimer som defineres som “vantro” – som noe syklig som den skal rense planeten for. Megalomanien er den samme som i kommunismen og nazismen. Det er ikke snakk om “tillempning” eller “justering” av f.eks. et vestlig lovverk; Det er utryddelsen av alt kafir-aktig det handler om, bokstavelig talt. Dette voldsomme hatet mot kulturen er ikke bare rasistisk, selv om det naturligvis er det o g s å; det er et hat mot alt bestående og alt som har vært, som man gjenfinner i de tyske bokbålene, i den kinsesiske destruksjonen av sin egen sivilisasjon (“kulturrevolusjonen”), i det sovjetiske slavesystemet, som ekstra begjærlig tok imot åndsarbeidere.

    Det er dette absolutte bruddet med fortiden det handler om. En bestrebelse etter å spole tiden 1400 år tilbake i tid. Derfor sprenger Taleban konsekvent pikeskoler i luften. For 1400 år siden gikk piker ikke på skolen. Man kan da ikke engang forestille seg hvor omfattende islamismens hat mot Vesten er når selv det utbombede Afghanistan blir sett på som “altfor moderne”.

    Det er i lys av dette at din påstand om at afghanske kvinner har det best under Taleban kommer til sin “rett”.

    Statistikk: Datainnsamlingen sier ikke noen ting. Det er fortolkerne av dataene som eventuelt “sier” noe om verden, og funderer sine utsagn i tallene. Normalt er dette ren windowdressing. Man kan tolke rimelig fritt. Og hvis man først har knesatt kvantitet som kvalitetssikrende instans, har man innrømmet at man aldri kan si noe sikkert. Dermed kan du, for eksempel, avvise kritikken med et “remis” som går ut på at ingen av oss vet noe sikkert likevel. Den muligheten har gjort spørreundersøkelsene populære blant postmoderne ideologer, ettersom alt i verste fall ender i det tomme intet.

    Men dermed ikke sagt at målinger ikke sier noe som helst. Man kan spørre 1000 personer om hva de synes om et eller annet, og få svar på det. Og så kan man generalisere derfra i alle retninger. Det du har tenkt å gjøre er å modifisere litt på stereotypien “muslimer”. Prosjektet ditt er identitetspolitikk i praksis. Makten ligger hos den som definerer subjektene, dvs. hos deg i dette tilfellet. For meg å se er dette en avansert form for undertrykkelse og segregering. Men jeg legger hovedansvaret for det på Thomas Hylland Eriksen. Han kunne stoppet dette for mange år siden.

  • Jon Eirik Lundberg

    Bare for å avrunde det siste punktet: Alternativet til kvantiteten er kvaliteten; altså verdier. Å universialisere verdier er bedre enn å kvantitativt definere identiteter. “Bedre” forstått som “mer humant”. Den kvantitative tilgangen kan legitimere påstander om at “de” (åpen kategori) f.eks. ikke liker Menneskerettigheter. Eller at “de” ikke er “modne for demokrati”. Man kan vise til tallene. Men for å komme dit må man først felle en verdidom: At verdiene er underordnet kvantiteten. Det er tilsvarende en verdidom å mene det motsatte, som jeg gjør. Men dermed står først av alt to verdier mot hverandre, ikke kvalitet versus kvantitet. “Verdien av verdiene” skal også fastsettes, og der står den enkelte alene med valget. Jeg kan begrunne hvorfor jeg holder verdiene høyest, og jeg kan begrunne det logisk stringent, f.eks. slik Kaj Sørlander gjør. Men i siste instans er verdier noe man må tilslutte seg; de slutter seg ikke til oss. Det krever en aktiv handling fra den som ta beslutningen. Derfor er det ikke et “vitenskapelig” eller teoretisk fenomen, det er en handling. “Demokratiet er en daglig folkeavstemning” kan man si. Det som ligger dypest nede under det valget kan ikke settes på formel.

  • SpacemanSpiff

    Olav,

    Men i boka vil jeg vurdere det opp mot det som finnes av kvantitativ forskning på muslimer i Norge og Europa, og se om mine funn stemmer med det tallene viser. Så det blir en mellomting: Anekdotisk-vitenskapelig, kanskje.

    Og hva bidrar du med reint forskningsmessig, siden den også vil være litt vitenskapelig? Blir det en selektiv tilnærming til forskning som bygger opp under dine egne funn?

    Den største grunnen til at jeg er skeptisk til dette prosjektet ditt er at jeg synes du mangler objektivitet, og når du ikke kan se ting fra litt avstand, ser du ikke skogen for bare trær… Jeg tviler ikke på at du vil prøve å være balansert, men jeg tror rett og slett ikke det er mulig all den tid jeg synes du virker veldig forutinntatt i din holdning FOR islam, der du til stadighet forsvarer religionen.

    Det er det utgangspunktet som blir så feil.

  • Olav

    Jon Eirik,
    takk for de siste to innleggene. Nå er du endelig noenlunde klar på hva du mener, og vi blir kanskje i stand til å føre en fruktbar diskusjon.

    Først, ang. “islamistisk argumentasjon” hos meg. Jeg skal prøve å rekonstruere argumentet ditt, så får du vurdere om jeg gjengir deg riktig.

    1. Min motstand mot NATOs krigføring er ikke basert på fakta.
    2. Ergo må det være basert på verdier eller ideologi.
    3. Den mest sannsynlige kandidaten for hvilken ideologi som styrer meg er at jeg er enig i den islamistiske ideologien.

    Er det noenlunde riktig? Det vil altså si at jeg ikke har “argumentert” islamistisk, men at du antar jeg har en islamistisk ideologi i bunn – siden du skriver “når du da fasthodler synspunktet, i motstrid med din egen begrunnelse, SØKER JEG Å FINNE hva forklaringen kan være”. (min utheving)

    Om dette argumentet kan man si følgende. Anta at premiss 1 er riktig, og at jeg ikke baserer meg på fakta. Da er det sannsynlig at jeg baserer meg på verdier/ideologi, ja. Men selv ut fra dette premisset er det temmelig far-fetched å anta at jeg er islamist – enten vi legger din eller min definisjon til bunn. Er det ikke mye mer sannsynlig å anta – for eksempel – at jeg er en vanlig norsk ikke-islamistisk og nato-kritisk sosialdemokrat, som reagerer på det NATO gjør på autopilot? For the record har jeg aldri regnet meg som sosialdemokrat, og jeg har flere ganger vært for NATO-aksjoner – jeg bare sier at dette ville vært en mer rimelig tolkning enn at jeg skulle ha en islamistisk overbevisning.

    Men dette er selvfølgelig bare hvis vi godtar premiss 1, at jeg ikke baserer meg på fakta. For det gjør jeg. Du sier at det er “tilbakevist”, og det er det da sannelig ikke. Det du har sagt er dels:

    - at man ikke kan stole på opplysninger fra Taliban, og at man derfor ikke kan stole på opplysninger om at det er “verre nå” (på hvilket jeg har svart at de første tallene jeg baserer meg på er fra månedene etter invasjonen)
    - dels at man ikke kan stole på kvantitativ forskning overhode
    - dels at den ene boka du har henvist til veier tyngre enn rapportene jeg har henvist til.

    Dette er ikke en tilbakevisning, det er en uenighet – om hvilke kilder som er veier tyngst, og om hvor mye statistikk egentlig forteller oss.
    ———-

    Så til kvantitativ forskning og verdier mm. Her må jeg innrømme at jeg ikke skjønner hvor du vil. Kan være at jeg er for trøtt nå, my bad.

    Bare til det om kvantitativ forskning og postmodernisme: Du hevder at “spørreundersøkelsene (er) populære blant postmoderne ideologer”. Vel, internt i akademia er det svært få som vil være enige i det. Tvert i mot. Kvantitativ forskning står høyest i kurs hos positivistisk orienterte forskere, som har en robust tro på at den virkelige verden finnes, og at vi mennesker har mulighet til å få mer eller mindre objektiv kunnskap om hvordan ting forholder seg. Postmoderne/konstruktivistisk orienterte forskere er ofte mye sterkere tilhengere av kvalitativ forskning. De angir noen av de samme grunnene som du angir her: Tall må alltid tolkes. Tall sier ingenting i seg selv. Tallinnhenting er aldri sikker. Alt er egentlig tolkning.

    Jeg har med årene blitt mindre og mindre postmoderne. Derfor har jeg også blitt mer glad i kvantitativ forskning, selv om jeg ser dens begrensninger, og ser hvordan tolkning hele tiden er involvert. De argumentene du gir her er derimot argumenter som internt i akademia ville blitt plassert i en postmoderne/konstruktivistisk setting. Det betyr ikke at du selv er en konstruktivist selvfølgelig, jeg skal ikke stemple deg som det. Jeg bare gjør oppmerksom på hvordan disse spørsmålene i dag blir diskutert i den akademiske debatten.

  • Christian Skaug

    Nå er du endelig noenlunde klar på hva du mener, og vi blir kanskje i stand til å føre en fruktbar diskusjon.

    Det får bli et annet sted. Når dere samlet bruker mellom fem og ti vanlige kronikklengder gjennom 48 timer uten at diskusjonen kommer i gang, tør jeg ikke å tenke på fortsettelsen.