Islamforsker? Neppe.

Nina Hjerpset-Østlie

12.03.2010 kl. 12.49

Av Lars Ingvald Moxnes, Adjunkt

Det har brutt ut en pussig strid i Aftenposten. Den 9. mars gikk Henrik Thune hardt ut mot professor Frank Aarebrot og ba denne om å «bli ved sin lest». Grunnen til at Thune som fersk doktorand velger å belære Professor Aarebrot er at sistnevnte påpekte noen ubehagelige sannheter om Islam i Aftenposten 28. februar: Blant annet at islams manglende skille mellom religion og politikk gjør at muslimer ofte har vanskelig for å finne seg til rette i sekulære samfunn. Leseren får inntrykk av at Thune er hva han anklager Aarebrot for ikke å være: en religions-ekspert. Det er ikke Thune. Han snakker ikke noe språk fra Midtøsten og han er såvisst ikke noen ekspert på Islam. Thunes kunnskap om Midtøsten er av mer journalistisk art, som kommentator for NRK. Det krasse innlegget er derfor for et mysterium å regne. Løsningen er snublende nærliggende : Aarebrot representerer Arbeiderpartiets høyrefløy og Thune tilhører venstresiden. Det samme kan forresten sies om resten av Nupi – som under Jan Egeland har mistet enhver pretensjon om å være tverrpolitisk. Thune er en av Utenriksminister Gahr Støres akademiske koffertbærere. Dette dreier altså ikke en akademisk uenighet, det er en fløystrid i Arbeiderpartiet. Stridens kjerne er om Norge skal fortsette Støres dialoglinje overfor Islam, eller om de skal prøve å stjele Frps klær.

Moxnes` innlegg ble refusert av Aftenposten.

Lars Gule

Morsomt dette, at man må være islamforsker for å si noe riktig om islam. Det er ellers ikke en linje som har vært fulgt på Document.no. Altså blir det ganske tøvete å bruke mot Thune at han ikke er islamforsker på et nettsted som Document.no. Det må være innholdet i det som sies som er det avgjørende.

Verken Aarebrot eller Thune er islamforskere. Derimot er de kompetente akademikere med brede kunnskaper. Men i tillegg har altså Thune arbeidet med Midtøsten (særlig Irak) i lang tid. Dette gjør nok at han har noe bedre greie på islam enn Aarebrot.

Hva er så sannheten om islam og sekularisering? Tja, den er ganske mangfoldig. I alle fall er den faktiske situasjonen for flertallet av verdens muslimer at de lever i stater som blir mer og mer sekulære i praksis, selv om det mangler mye på en erkjennelse (teoretisk og filosofisk) av denne realiteten.

Faktisk har de fleste muslimske herskere gjennom historien vært mer sekulære enn religiøse, ganske enkelt fordi dette er en dyd av nødvendighet. Praktisk stats- og samfunnsstyring har alltid krevet planlegging og beslutninger på et grunnlag som er lite religiøst. Den historiske utviklingen forsterker dette. Den enkleste måten å se dette på, er å se på de offentlige budsjettene i diverse muslimske land: en stadig mindre andel går til religiøse formål, stadig mer går til klart sekulære tiltak – veier, helse, lønninger, utdanning, militærvesen osv., osv. Dette gjelder også i samfunn/stater som hevder ikke å ha noen annen lov enn sharia (som Saudi Arabia).

Dette innebærer ikke at muslimske land er 100 % sekulære – ingen samfunn er det. Men det sekulære rommet vokser. I tillegg er heller ikke religiøsiteten økende, men stabil i forhold til tidligere generasjoner. Samtidig skjer det også endringer innad i religionene, også islam, som gir religionene en mindre total(itær) plass i folks liv. For eksempel overlates stadig mer av virkelighetsforklaringen til vitenskapen. Religionene abdiserer med andre ord svært sentrale områder de har hatt full kontroll på tidligere.

Altså er det grunn til å peke på at Aarebrots uttalelser ikke er særlig presise. (Om det var det Thune gjorde, vet jeg ikke, har ikke fått lest alt i denne saken).

Ellers strekker Moxnes sine tolkninger av denne uenigheten mellom Aarebrot og Thune vel langt, ganske uten noe grunnlag. Men slik gjør man gjerne når man «vet» hva som er riktig. Ikke så nøye med dokumentasjon og logikk da.

Lars Gule
Per A

“Det samme kan forresten sies om resten av Nupi – som under Jan Egeland har mistet enhver pretensjon om å være tverrpolitisk.”

NUPI har aldri vært “tverrpolitisk.”
NUPI ble på 1950-tallet opprettet av en gruppe omkring John Sanness for å være et utenrikspolitisk utredningsorgan for Arbeiderpartiet. NUPI har derfor, sammen med et bredt utvalg av tilsvarende institusjoner på andre fagområder, alltid inngått i “den partibærende Staten,” som har levert aktuelt råmateriale til utforming og understøttelse av Arbeiderpartiets politikk på alle områder.
Gombert

Professor Aarebrot gjentar dessverre en del myter, som dessverre er i ferd med å få status som sanne. Han skriver f.eks. at “de islamske lærdomsstedene [bevarte] store deler av den europeiske antikke kulturen gjennom de såkalte mørke århundrer. Mens Europa lå i dvale, overvintret deler av den europeiske kulturen på arabisk jord…”

Denne myten ble senest tilbakevist i Rodney Starks utmerkede bok “God’s Battalions: The Case for the Crusades” (2009). Den antikke kulturarven interesserte ikke muslimene. Det var de kristne “dhimmiene” som tok vare på den – bl.a. nestorianerne i Syria: “Nestorian Christians in Syria and elsewhere [...] acquired a reputation with the Arabs for being excellent accountants, architects, astrologers, bankers, doctors, merchants, philosophers, scientists, scribes and teachers. In fact, prior to the ninth century, nearly all the learned scholars in the [Islamic areas] were Nestorian Christians.”

I Starks bok er det særlig én observasjon som gjør et formidabelt inntrykk: “Following the Muslim conquest of Egypt, the rest of North Africa, and Spain, the wheel disappeared from the whole area!” Muslimene foretrakk eselet, kamelen og hesten fremfor hjulet!

Stark nevner en rekke andre områder: transport, militærteknologi, jordbruk osv. På alle disse områdene var den kristne del av verden langt mer nyskapende enn den islamske.
Nina Hjerpset-Østlie

Morsomt dette, at man må være islamforsker for å si noe riktig om islam. Det er ellers ikke en linje som har vært fulgt på Document.no. Altså blir det ganske tøvete å bruke mot Thune at han ikke er islamforsker på et nettsted som Document.no., skriver Gule.

Gule opererer her med en sørgelig dårlig konstruert stråmann: det er ingen i documents redaksjon – og heller ikke Moxnes – som påstår at man må være islamforsker for “si noe riktig om islam”. Snarere tvert i mot, og det er nok også Gule klar over – særlig siden han ikke sjelden tilbakeviser oss legfolks skriverier med sin egen innsikt (og nei – det er overhode ikke ment som noe negativt i forhold til Gules virksomhet, men ingen i documents redaksjon har påstått eller utgitt seg for å være islameksperter, noe Gule da også regelmessig påpeker at vi ikke er – utfra sin egen viten om islam).

Men det er da heller ikke poenget i Moxnes artikkel. Poenget er omvendt av hva Gule skriver: det er Thune som bruker det mot Aarebrot. Thune ber Aarebrot bli ved sin lest, da Aarebrots “fagfelt ikke er politikk i Midtøsten”. Resten av Thunes artikkel handler imidlertid om islams rolle, hvilket jo ikke er Thunes fagfelt heller – noe Moxnes betimelig påpeker.

“Akkurat en sånn dag på jobben må Aarebrot antagelig ha hatt for et par uker siden da Aftenpostens Halvor Tjønn tok kontakt for et intervju om «islam har mer konfliktstoff i seg enn andre religioner». Selve innholdet i Tjønns artikkel i Aftenposten 28. februar skal jeg la ligge. Poenget er snarere Aarebrots egen analyse av den muslimske verden, for her blir det raskt klart som solen at hans fagfelt er europeisk politikk, ikke Midtøsten, og at selv Aarebrot gjør seg best ved sin lest.

Myter.

Aarebrots utgangspunkt er konstruktivt nok. Han mener at norsk islamdebatt drives frem av for mange meninger og for lite kunnskap. Og det er sikkert mange enige med ham i. Så setter altså Aarebrot i gang med å spre sine kunnskaper, men i stedet blir vi servert tre myter, på rekke og rad.”

Klassisk tilfelle av the pot called the kettle black mao. Hvis det er Thunes oppfatning at man bør holde seg til sitt fagfelt, så kunne han med fordel begynne med seg selv.

Dersom Gules innlegg skyldes at han ikke har lest Thune sitt, så er jeg gjerne behjelpelig med å oversende det på e-post.

Mvh,
Nina
AnteBergan

Apropos Lars sin påstand om at de muslimske samfunn blir stadig mer sekulære.

Ja, jeg har sett det hevdet flere steder, blant annet sist nå i forbindelse med VGs oppslag om hvor trangt og kvinnefiendtlig det er i pakistanske miljø i Norge. Da er det stemmer som sier at det er mer luft for kvinner i Pakistan enn her i vår hovedstad. Stedet hvor man går i fistel fordi et kvinnemenneske ikke fikk hoppe først – uoffisielt sett. Paradoksalt? You bet!

Jeg husker fra serien til Noman Mubashir fra da han reiste rundt i opprinnelseslandet. I en scene befinner han seg på cricket-match med 20 000 gale paksistanske tenåringsjenter til stede. Det komplett uforståelige for sånne som meg var at var ikke en hijab å se langt øyet rakk.

Det kan virke som at ting går rett vei, om enn sakte, i flere muslimske land (heia Bush for at du kastet Saddam), mens det går i feil vei her på berget. Ja, for her blir det da stadig tettere av hijaber. Selv på nesten-babyer. Og i Sverige diskuterer de i all seriøsitet om man skal tolerere heldekkende telt på omsorgsarbeidere.

Verden er i sannhet et variert sted.
folkefiende

Eg trur ein må ansjå striden i det statlege feltet mellom religiøse (herunder ulike tilnærmingar) og sekulære krefter i (la meg også ta eksempelet) Pakistan som utslag av spenningar som har vore der sidan byrjinga, gitt starten på staten som basert på religiøs identitet(Exodus) og samtidig dens uttalte sekulære verdiar; i Pakistan frå starten uttalt som eit ønske der ‘muslimar’ og ‘hinduar’ skulle bli “redundant” som politiske kategoriar, i det ein skulle nå ein borgarleg (nasjonal) identitet som citizens,dvs. “emmansipasjon” ala reform-jødedomen i Tyskland.

Men desse uttalte sekulære verdiane endra seg gradvis frå 1950-70-talet, der retorikken vart meir islamsk (kallar den dette pga nærheit til stat). Nokre har påstått at denne prosessen midlertidig vart sementert under Zia-ul-Haq, dessverre vissnok støtta av vesten.

M.a.o ei spenning som har ligge der og har prega staten frå starten av, og pendelen svingar – ikkje alltid eintydig heller. Problemet vert forstørra av at Pakistan er eit ‘militocracy’, der det militære, ofte berre fraksjonar av det, har nørt opp under begge sentimenta til ulike tider etter eigen-interesse. Heller ikkje i “failed states” kan ein sjå vekk i frå makt og institusjonar med omsyn til subjektivitets-produksjon.
grace

Den mest åpne reportasje jeg noen gang har sett på nrk1 (lørdagsmagasinet). Jeg så bare slutten, det startet visst med Malmø.
Deretter var fokus på jødetrakassering i Norge.
Sladdet jødisk far fortalte forferdelige “hverdags”historier.
Deretter fra norsk skole. Ingen lærere stod åpent frem, – av frykt for represalier fra elever!
Men det de sa, var som sakset fra document. Bare mye verre. Sitater fra uttalelser fra muslimsk ungdom. Reinspikka antisemittisme. Og INGEN protester i klassesituasjonene.
Ordene “muslimsk ungdom” ble gjentatt mange ganger.
Også klipp fra palestinsk barne-tv ble kjapt vist, og visse parabol”behengte” blokker.
Og Sultan fra IRN, som “ikke kunne si noe om omfanget”. Men at det selvsagt var uakseptabelt.
Frostbitt

Ja, grace, vi var faktisk vitne til en liten revolusjon nå i kveld. Det som manglet, var at journalisten sa til Shoaib Sultan at “men det med jødene står jo i Koranen.”
Men la oss ikke forvente alt på en gang. Det kommer kanskje senere?
Donald

Frostbitt: Thank you!m Det var akkurat slik jeg skulle sagt det sjøl! You read my mind from an earlier comment:) Great minds think alike, isn’t that what they say?

Mvh
Donald
S.A. Høstmark

Jeg gråt faktisk en skvett i kveld. Dette er faktisk for jævlig. Hvor langt skal statsbærende partier som Høyre og Arbeiderpartiet la dette gå? Har de lest Straffeloven av 1902. Hvorfor lar Storberget og Halvorsen dette bare seile.

Arnulv Øverlands ord fra “den røde fane”, (“Du må ikke sove…”) blir bare mer og mer aktuell, For hver jøede som forlater Norden blir vi fattigere.

Ett nytt herrefolk, historisk aliert e med nazistene migrerer.

Og norske lærere og norske jøder opptrer med anonymitet! Er det Støre, Storberget eller Halvorsen de er redde for? Ikke det?