Interlude: Schumanns kvintett

Christine Mohn

Det er ikke bare Chopin som har jubileumsår i 2010, det er også 200 år siden Robert Schumann ble født. I 1842 skrev han en rekke kammermusikalske verk; tidligere hadde han konsentrert seg om instrumentalmusikk, symfonier og lieder. Pianokvintetten (op. 44) ble skrevet raskt, kun i løpet av et par måneder den høsten, og regnes som det første romantiske verk for piano og strykekvartett.

Vi hører Borodin-kvartetten og Svjatoslav Richter.

Andre sats

Tredje sats

Fjerde sats

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • Therion

    Jo takk.

    Jeg har vært med i den.

    Som bratsjist.

    Den der hese, håpløse middels dype klangen du vet. Som er så fremtredende i det ville mellom-partiet i annen sats. På den dypeste strengen.

  • http://Suprafon Suprafon

    Joda, dette er en av de fineste (den fineste?) strykekvintettene jeg vet om. Ingmar Bergmann brukte den i en av sine filmer, jeg husker ikke hvilken, og da fikk den et fortjent publikumsløft.

  • Therion

    @Suprafon

    Dersom det er Schumann du har i tankene, er det en klaverkvintett.

    Schumanns kvintett har noen alvorlige konkurrenter i Brahms, Franck og ikke minst Sjostakovitsj. Alle med klaver.

    For ikke å snakke om Ernest Bloch.

    Kan ikke erindre at Bergman har brukt akkurat denne i noen av de mer kjente filmene.

  • http://www.document.no Christine Mohn

    Bergman brukte Schumanns kvintett i “Fanny och “Alexander”.

  • http://Suprafon Suprafon

    Therion: Jo, det er Schumann jeg har i tankene, og det er klaverkvintetten jeg snakker om. Jeg skrev ikke det, men det får vi ta på inkuriens alter.

    Kvintettene til Brahms og Franck kjenner jeg godt, og de er klare konkurrenter til Schumann, men jeg kjenner ikke Sjostakovitsj sin og heller ikke Blochs. Det er forøvrig en komponist jeg ikke kjenner til, men jeg kjenner til filosofen Ernst Bloch. Leste litt av ham en gang i tiden uten at lesingen brakte meg det helt store lyset.

    Christine: hadde jeg tenkt meg om, ville jeg nok ha husket “Fanny og Alexander”, men det går litt fort i svingene her.