Interlude: Schuberts Ufullendte – Kleiber

Christine Mohn

Her er litt intellektuelt og emosjonelt snadder til helgen: første sats av Schuberts 8. symfoni med Wien-filharmonien og Carlos Kleiber.

Andre del

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • http://Suprafon Suprafon

    Jeg skal ikke si noe om denne innspillingen, men heller påpeke et mulig slektskap mellom Schuberts 8. og balletmusikken til Tsjaikovsky. Når jeg hører denne symfonien, får jeg alltid asossiasjoner til den russiske komponistens ballettmusikk, både når det gjelder struktur, tekstur,(mye fine ord), rytme og harmonikk. Hvis jeg ikke visste hvem som hadde skrevet Schuberts 8. og skulle gjette, ville jeg nok svart Tsjaikovkski. Jeg vet ikke hva doktor Christine sier til denne påstanden, men det kunne vært hyggelig med en kommentar fra doktoren på akkurat dette spørsmålet.

  • Frostbitt

    Hvem kan mislike en mann som beundrer Little Richard? Ikke jeg, i hvert fall!

    Bob Seger er ett av de ubegripelig mange benådede menneskene USA synes å ha en slik overflod av. Jada, vi kjenner alle til systemet ”over there” med at enhver er sin egen lykkes smed. Det finnes sikkert tusener som feiler for hver som lykkes, men da er jo poenget at de som kommer ut som enere, virkelig er det: de beste som finnes. Nådeløst? Ja, slik livet er for oss alle, også her på berget. Vi bruker bare andre ord om den utvelgelse, fiasko og suksess som vi lever midt oppe i hver eneste dag.
    (Det var Dagens Darwin for Dummies.)

    Seger har sine smått lyserøde sider. Fint – hva er vel livet uten meningsbrytninger? Kjedelig! Et par strofer er spesielt treffende og umiskjennelig amerikanske:

    Get out of Denver cause you look just like a commie
    And you might just be a member better
    Get out of Denver better go!

    Var det noen som nevnte Mccarthy og arven etter ham?

    I alle fall: her er Bob Seger i all sin ville galskap med ”Get out of Denver”. Og gjør ham en tjeneste: juster volumet litt opp. Litt til, og enda litt til. Der ja.

    Og køyr:

    http://www.youtube.com/watch?v=9WWHdBuOC6Q

    I still remember it was autumn and the moon was shinin’
    Our 60 Cadillac was roarin’ through Nebraska whinin’
    Doin’ 120 man the fields was bendin’ over
    Headin’ out for the mountains knowin’ we was traveling further
    All the fires were blazing and the spinnin’ wheels were turnin’ turnin’
    Had my girl beside me brother brother she was burnin’ burnin’

    Up walked a Baptist preachin’ southern funky school teacher
    She had a line on somethin’ heavy but we couldn’t reach her
    We told her that we needed somethin’ that would get us goin’
    She pulled out all she had and laid it on the counter showin’
    All I had to do was lay my money down and pick it up
    The cops came bustin’ in and then we lit out in our pickup truck go

    Get out of Denver baby go go
    Get out of Denver better go
    Get out of Denver better go go
    Get out of Denver cause you look just like a commie
    And you might just be a member better
    Get out of Denver better
    Get out of Denver

    Well red lights were flashin’ and the sirens were a-screamin’
    We had to pinch each other just to see if we was dreamin’
    Made it to Loveland Pass in under less than half an hour
    Lord it started drizzlin’ and it turned into a thundershower

    The rain kept drivin’ but the Caddy kept on burnin’ rubber
    We kept on drivin’ till we ran into some fog cover
    We couldn’t see a thing somehow we just kept on goin’
    We kept on drivin’ all night long and then into the mornin’
    ‘Fore it finally lifted when we looked to see where we was at
    We’re starin’ at a Colorado state policeman trooper’s hat go

    Get out of Denver he said go go
    Get out of Denver better go
    Get out of Denver better go go
    Get out of Denver cause you look just like a commie
    And you might just be a member better
    Get out of Denver better
    Get out of Denver better go

    Oh better better better go
    Hey go
    Ah better better go go go go
    Cause you look just like a commie
    And you might just be a member better
    Get out of Denver better go!

    PS: Den enestående waliseren Dave Edmunds har hyllet Bob Seger med sin egen versjon av flukten fra Denver. (Og det er hans tolkning som er utgangspunktet for min redigering av teksten. Sorry, Bob.) Enda raskere, hardere, fortere…
    Og bedre, på mange måter. Dessverre kan jeg ikke finne denne på nettet.

  • Therion

    @Suprafon

    Jeg antar at du aner en viss likhet mellom et velkjent tema fra Ljebedinnoje ozero (Svanesjøen), og innledningen til Schuberts første sats fra den 8. symfonien.

    http://www.youtube.com/watch?v=ls4C_CxDLvI

    Her er forresten svaneprinsessen, etter Mikhail Vrubel

    http://www.abcgallery.com/V/vrubel/vrubel57.html

  • Frostbitt

    Therion: I en annen tråd skrev du at ”Hvordan vi oppfatter musikk, er nok for de flestes vedkommende innlærte konvensjoner, ofte uten noen egentlig begrunnelse ut over synsing..” Det fikk meg til å tenke (ja, det er et pretensiøst uttrykk, men i mangel av et bedre): er dette sant, er det virkelig slik? Eller er det oppfatningen til en eneste person som jeg ikke engang vet hvem er? (Og det er ikke ment fornærmelig. Av helt sikkert legitime grunner opptrer både du og jeg under psevdonymer. La nå det ligge.)

    Til saken. Jeg tror ikke det er så viktig at noe er tillært; jeg har mye større tro på de rent ut sagt primitive refleksene. Hva er det som får et barn, helt uten opplæring, til å kaste bleiene & danse vilt til det som blir spilt på radioen? Barnet blåser i om det er Ole Ivars, Kaptein Sabeltann eller Ravels ”Bolero”. Rytmen, bevegelsen, skjønnheten er der uansett: “Kom igjen, la oss danse!” Vi voksne føler en merkelig plikt til å måtte begrunne vår musikalske smak: ”jeg liker Mozart fordi …”

    Selv liker jeg Mozart, Sandbeck, Grieg, Diddley, Bach, Chopin, Berry, Fogerty og mange andre begavede musikere. Ikke ”fordi”, men ”rett og slett”. Og igjen: kall det gjerne primitivt. Kanskje det bare er intuitivt?

    (Skarp som du er, skimter du nok at dette er det eldgamle spørsmålet om arv og miljø, enda en gang. Ja, hadde de Lamarck, Darwin eller (grøss) Lysenko rett? Det er en nesten endeløs diskusjon som kan være fruktbar på en besynderlig måte.)

  • Therion

    @Frostbitt

    I steden for å bedrive ord, vil jeg fortelle deg om den første musikk jeg bevisst erindrer å ha hørt. Det må ha vært en god stund før 1950, på en gammel Philips-radio hvor man måtte stille inn på Motala for å få NRK.

    http://www.youtube.com/watch?v=W-Qb7AS1yxg

    Om det var denne innspillingen er utelukket (det var vel for omtrent 60 år siden) men den brant seg fast. Det var først lenge etterpå at jeg fant ut hva det var.

    Men jeg vil væge å påstå at ingen køntri-artist kommer i nærheten av dette.

  • http://Suprafon Suprafon

    Det er nok Svanesjøen jeg først og fremst tenker på, men hovedpoenget mitt er at det virker som om Tsjaikovski har lyttet en god del til Schuberts 8. og mot tredelstakten. Russeren var jo manisk opptatt av vals, særlig i balletmusikken, men valsen var jo på mote i hans tid etter at den ble framdyrket av komponistene i musikkmiljøet i Wien litt før midten av 1800-tallet?

    Det er en fantastisk scene i Viscountis store film “Il Gattipardi” der ungdommen danser vals på det årlige ballet for adelen på Secilia, valsen som er kommet til Italia fra Wien, siste mote med andre ord. De som ikke har sett “Leoparden” med blant annet Burt Lanchaster som “Il Gattipardi”, bør få den med seg, en av filmhistoriens aller største filmer om hvordan adelen på Sicilia blir detronisert av Garibaldi, og den nye “adelen”, mafian, vokser fram.

  • Therion

    @Frostbitt

    Og til din innledende erklæring angående konvensjoner, vil jeg ganske kort referere til en alminnelig konvensjon, nemlig at en moll-treklang (som a c e) er “trist”, mens en dur-treklang (c e g) er “glad”.

    Hvordan lar dette seg påvise konkret?

    Lar det seg i det hele tatt påvise at musikk kan referere til entydige ikke-musikalske begreper?

    Og på forhånd vil jeg avskjære enhver hentydning til sangtekster etc. med å vise til at flere av de koralmelodier Bach gjør bruk av i Matthaeus-Passion, har en ytterst verdslig opprinnelse, som at “Innsbruck, ich muss dich lassen” blir “O Welt, ich muss dich lassen” – også kjent som “Nu hviler mark og enge”.

    T.S. Eliot er inne på noe vesentlig når han påpeker at intet – hverken i denne (eller eventuelt) den neste er der i stedet for noe annet.

    Ville du forstå uten videre at Liszts “Les préludes” er basert på Lamartines dikt av samme navn dersom man ikke fortalte deg det på forhånd?

    Hva ville dine assosiasjoner vært om du hadde lyttet til tysk radio om morgenen den 22, juni 1941?

  • http://Suprafon Suprafon

    Jo, Bob Seger var en av av country-folka på 1980-tallet som hadde noe å fare med. Har faktisk et par skiver med ham. Men jeg føler akkurat nå et behov for litt soul og skikkelig swing, og det får dere med denne 50-tallsartisten.

    http://www.youtube.com/watch?v=xJ3-NnNx6Zs&feature=related

  • Therion

    @Suprafon

    “Il gattopardo” in modo singulare, per favore.

    Etter Lampedusas krønike.

    Når vi først er inne på Piotr Czajkowski (polske aner, som Szostakowicz) – er valsen i den 7. symfonien (Pathetique) egentlig en vals?

    Og regissørens navn skal da rettelig være “Visconti”

    Hovedrollen var i trygge hender hos Burt Lancaster, akkurat som i Novecento, di Bertolucci.

  • Therion

    Jeg ser til min skrekk at Eliot-sitatet er ufullstendig.

    Det skal selvfølgelig være:

    T.S. Eliot er inne på noe vesentlig når han påpeker at intet – hverken i denne verden eller (eventuelt) den neste er der i stedet for noe annet.

    And after this our exile.

  • Therion

    Er dette en vals?

    http://www.youtube.com/watch?v=eW99WewEm0g

    Når man har fastslått taktarten, er det sikkert av interesse å finne det samme i en hvilken som helst polonaise…..

  • Frostbitt

    Therion: ”Hva ville dine assosiasjoner vært om du hadde lyttet til tysk radio om morgenen den 22, juni 1941?” Godt poeng, og jeg ser selvsagt sammenhengen.

    Likevel er jeg nokså urokkelig i min tro på at visse menneskelige reaksjoner er – ja, reflekser. Det er for eksempel nesten umulig å ”lære” hva som er morsomt. Lo en av en bestemt vits eller situasjon i barndommen, så endrer smaken seg lite senere i livet, selv etter å ha hørt tusenvis av andre vitser. (Og jeg skrev egentlig mitt forrige innlegg bare for å terge deg litt og se om du slukte agnet. Barnslig? Ja!)

  • http://Suprafon Suprafon

    Med Therions sans for detaljer skjønner jeg hans skrekk over utelatelsen i Eliot-sitatet. Eller vi kan også si det slik salige Holberg gjorde det: “En pedant er en der med ærbødighet betrakter bagateller”.

    Men rett skal være rett, Lancaster er uten h og entall skal være gattopardo, slurv og mangel på stavesjekking fra min side, men også at jeg av en aller annen grunn til stadighet driver og utstyrer den italienske leoparden med en i-endelse.

    Lampedusas bok leste jeg for 40 år siden, så den trenger ikke den veldannede Therion å gjøre meg oppmerksom på. Men det kan jo være et tips til andre.

    Ellers hadde det falt ut noen ord i min andre tekst på denne tråden. Det skulle ha stått: ” —-det virker som om Tsjaikovski har lyttet en god del til Schuberts 8. som peker mot tredelstakten”. Og dette gjelder først og fremst balletmusikken til denne russeren som jeg ikke visste hadde polske aner. Men om han skrev navnet sitt på polsk manér, det vet jeg ikke noe om. Vi får vel holde oss til norsk skrivemåte på slaviske navn, som riktignok ikke er konsistent.

  • Christian Skaug

    slurv og mangel på stavesjekking fra min side

    Det er kanskje en trøst at Therion staver «singolare» uriktig og forveksler tall og modus i sin formaning.

  • Therion

    @Christian

    Jeg ser ingen grunn til å benekte at il mio italiano er en del rusten på grunn av lack of practice.

  • Therion

    @Suprafon

    Norsk språktåd har en utmerket anbefaling om translitering av russisk kyrillisk, etter anbefalinger fraq filologer og oversettere.

    Dessverre ser vi for det meste engelsk-inspirerte transliteringer – eller enda verre – hva enkelte uvitende russere innbiller seg er “engelsk transkripsjon”

    Selv forsøker jeg å translitere russisk slik at det korresponderer mest mot norsk uttale.

    Og da blir vår venn komponisten “Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij”

    Tsjårt znajet.

  • Therion

    @Suprafon

    ser ut til å kunne notere seg for en innertier.

    http://www.tchaikovsky-research.org/en/people/schubert_franz.html

  • http://www.document.no Christine Mohn

    Suprafon,

    Beklager sent svar – har vært bortreist i helgen. Jeg er enig med deg. Therion har jo akkurat gitt oss en lenke til en artikkel der Schubert innflytelse på Tsjaikovskij nevnes. I tillegg synes jeg svært mye av Schuberts musikk er dansbar og bevegelsesinspirerende, enten det dreier seg om lieder eller symfonier.

  • Donald

    Noen med sans for Jerry Reed: http://www.youtube.com/watch?v=IWrPlExOgWc

    Soloen omtrent fra 1.06 gir ihvertfall meg bakoversveis.

    Mvh
    Donald

  • http://Suprafon Suprafon

    Takk til Therion for lenken. Den var interessant. Dette med tilknytningen mellom Tsjaikovski og Schubert var noe som slo meg her for noen år siden da jeg et eller annet sted hadde hørt (kan ha vært hos meg selv) Schuberts 8. og ikke lenge etterpå spilte en gammel cd der Stokowski dirigerer ballettmusikken til den russiske komponisten. Da fikk jeg en aha-opplevelse om en sammenheng. Slike aha-opplevelser har jeg hatt i andre sammenhenger uten at jeg har brydd meg om å finne belegg for dem. Jeg kjenner heller ikke lenger musikere jeg kunne ha spurt, og hadde jeg kunnet det, tror jeg ikke at jeg hadde fått noe svar. Musikere tenker ofte snevert på det de holder på med, i likhet med oss andre. Dem man burde rette slike spøsmål til, er komponister eller dirigenter, men slike kjenner jeg ingen av.

  • Therion

    @Suprafon

    Faute de mieux kan du jo prøve å spørre meg?

    Men om jeg kan gi noe definitivt svar er en annen sak…

    Og man kan anmode vår venninne Christine om å legge ut adagioen fra Schuberts C-dur-kvintett.

    Jeg har både vært med på den, og forsøkt å realisere den elektronisk.

  • Therion

    En rimelig god link.

    http://www.youtube.com/watch?v=HdixdHmbPrA

    Gamle kantor Arild Sandvold – må han hvile i fred – antydet at adagioen fra Bachs E-durkonsert er den skjønneste.

    Men så har vi Schubert (begge med fire kryss).

    Be meg ikke om å velge,

    Borochou es’ Adoschem.