Heller død enn vanæret

Nina Hjerpset-Østlie

09.03.2010 kl. 17.00

Norskpakistanske kvinner langt inn i tjueårene må lyve for familien sin for å dra på kafé med venner, feste eller dra på ferier. De unge kvinnene ønsker med andre ord å leve en helt normal, norsk tilværelse, men dette er ikke akseptert i det norskpakistanske miljøet. En slik livsstil blir sett ned på, forteller flere av dem til VG.

Tre eldre norskpakistanske mødre bekrefter nå de unge kvinnenes fremstilling. Kvinnene forteller at de ikke var forberedt på at barna deres ville begynne å leve på måter de anser som uakseptable.

65 år gamle Parween kom til Norge fra Pakistan for over 30 år siden, og er ikke overrasket over at norskpakistanske jenter lyver for å være med på sosiale ting. Men forståelse for det har hun ikke:

Hun har selv hørt det og nøler ikke med å fortelle hva hun mener om slikt.

- Døden er bedre enn vanære, sier hun bestemt.

…
- Når man ikke vet hvor datteren er eller hva hun holder på med, da er det bedre å dø, mener Parween (65). Hun har ingen forståelse overfor jenter som risikerer ryktet sitt ved å leve et dobbeltliv i det norske samfunnet..

De siste dagene har VG kjørt en artikkelserie om dobbeltlivet mange norskpakistanske jenter må leve i det norske samfunnet. Jentene respekterer foreldrene sine og forstår at deres generasjon er bundet av kulturen fra hjemlandet, men for deres egen del er de gamle normene uforenlige med retten til å velge selv og å leve et normalt liv i Norge.

De unge kvinnene VG har intervjuet føler at friheten deres er kraftig innskrenket; de er alle langt inn i 20 årene og ugifte, men må lyve for familien for å skaffe seg frihet til å være seg selv og leve et normalt, sosialt liv. Og det gjelder bare de norskpakistanske jentene; guttene har full frihet til å gjøre som det passer. De er også sterkt deltagende i å utøve kontroll over søstre og døtre:

Den strenge tilværelsen gjelder bare for jenter, ifølge «Aina». Gutter nyter den fulle frihet.

- Gutter og menn styrer denne kulturen. De er sykelig opptatte av å passe på deres søstre og døtre. Jentene bærer på æren i familien. Det er så tragisk, sier hun irritert.

Hun mener at gutter blir tilgitt hvis de skjerper seg, mens jenter aldri kan bli tilgitt hvis deres ære blir ødelagt.

- Gutter kan gjøre som de vil. De får dra på venneturer og foreldrene sier ingenting. De kan godt være borte hele natta, drikke, feste og ha all frihet i verden. Det er ingen som kan stoppe dem, sier «Aina».

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Anja Bredal, kjenner igjen de unge kvinnenes fortellinger fra egne studier, og mener dobbeltlivet til de norskpakistanske kvinnene kan få dramatiske konsekvenser:

- Det dobbeltlivet kan være problematisk på sikt. Jeg har sett flere eksempler på at sånne strategier er risikable. På ett eller annet tidspunkt oppdager foreldrene det, og da kan det bli dramatisk, sier hun.

Forskeren understreker likevel at det er store variasjoner fra familie til familie.

- Det varierer hvor snevre grensene er og hva som er forbudt. Men hvis foreldre opplever at de har blitt lurt og at døtrene deres har gjort ting som oppleves som skadelige for dem og familien, så kan man forestille seg at de kan bli både redde og sinte, særlig om det går på kjæresteri – som det gjerne gjør, sier Bredal.

VGs journalister Samaria Iqbal og Francis Lundh har møtt tre eldre norskpakistanske mødre, og intervjuet dem om dobbeltlivet mange unge kvinner må leve. De eldre kvinnenes holdninger understreker problemstillingen:

Mødrene presiserer at de ikke snakker for alle i det norskpakistanske miljøet.

De understreker også selv at de tilhører den eldre generasjonen som ikke er godt nok integrert i det norske samfunnet. Derfor har de vanskeligheter med å forstå dagens ungdommer.

- Når man ikke vet hvor datteren er eller hva hun holder på med, da er det bedre å dø, konstaterer Parween.

- Gutter blir tilgitt

Parween sitter og drikker pakistansk te med sine to gode venninner, Alia og Abida. De velger å stå frem med fornavn, men ikke etternavn.

Abida forklarer at jentenes handlinger vil få konsekvenser for hele familien. Hun vil ikke legge skjul på forskjellsbehandlingen mellom kjønnene i kulturen hennes.

- Gutter blir tilgitt i vår kultur. Hvis en gutt kommer ut av fengsel og begynner å gå i moskeen, vil folk være glade for at han har skjerpet seg. Men hvis en jente får ødelagt ryktet sitt, vil folk aldri glemme det. Det vil bli husket i syv generasjoner, hevder 50-åringen.

De eldre kvinnene bekrefter også de norskpakistanske jentenes uttalelser; foreldregenerasjonen vil ikke på noen måte akseptere at norskpakistanske kvinner gifter seg med etnisk norske menn. Gjør de det, vil de bli utstøtt av familien:

- Hvis jentene gifter seg med nordmenn, vil vi kutte ut kontakten med dem. Vi vil bryte med ungene. Nordmenn har ikke samme religion og kultur som oss. Det er ikke lov for muslimske jenter å gifte seg med ikke-muslimske menn. Hvis man ikke følger Gud, havner man i helvete, sier hun.

Profilerte, norskpakistanske kvinner som Høyre-politiker Afshan Rafiq og Iffit Qureshi har svart på de unge kvinnenes problemer med å fremheve overfor VG at muslimske jenter i Norge må ta et oppgjør med familien i stedet for å leve et dobbelliv.

Men det kan være enklere sagt enn gjort, skriver Iqbal og Lundh:

«Humas» tanker blir ikke delt av den eldre venninnegjengen. De forklarer at jenter ikke skal ha kjærester. Det er forbudt i islam og i den pakistanske kulturen, understreker mødrene. De bekrefter at kastesystemet vesentlig når man skal velge ektefelle.

- Kastesystemet lever i beste velgående. Hvis man gifter seg på tvers av kaster kan man få slengt kommentarer og bemerkninger om at man er gift med en fra lavere kaste, sier Alia.

Hun forteller at alle hennes barn har giftet seg i familien, at ingen har noen gang giftet seg utenfor kasten.

De eldre kvinnene som VG Nett snakker med, tror ikke på kjærlighetsekteskap. Slike ekteskap ender gjerne opp med skilsmisse, mener de.

- Barna er impulsive. De velger selv hvem de skal gifte seg med, men slike ekteskap varer ikke. Det er høyere risiko for å bli skilt. Man får vite alle hemmeligheter senere. Det er foreldrene som tar de beste avgjørelsene, mener Parween.

De tre kvinnene hevder at de selv aldri har løyet for foreldrene sine. I den pakistanske landsbyen de kommer fra er det helt uhørt at jenter går ut alene eller til venninner på kvelden. I Norge er virkeligheten en annen, men de eldre kvinnene er ikke villige til å forandre seg:

- Vi som kom hit, vil gjerne holde på vår kultur, religion og miljø. Vi er ikke klare til å forlate hvem vi er. Våre barn tenker dessverre annerledes. De er bare opptatt av frihet og bestemme selv, men vår religion og kultur tillater ikke det, sier Abida.

Parween utrykker misnøye ved den yngre generasjonen, som hun beskriver som utakknemlig.

- Vi har gitt barna alt, men de respekterer oss ikke. Vi gir dem alt gratis og de betaler ikke noe hjemme. Hvorfor må jenter dra på ferie? Er det bare fordi nordmenn gjør det, spør hun.

Ikke forberedt på konflikter

Damene legger til at det er mye lettere med barneoppdragelse i Pakistan. I Norge føler de at de ikke at de kan oppdra barna på deres måte.

- Når barna våre maser og vil bestemme selv, må vi holde munn. De kan sende barnevernet eller politiet på oss. I Pakistan er alt mye lettere. Der er det ingen som skal fortelle deg hvordan du skal oppdra barna dine, sier Parween.

Hun kom til Norge på slutten av 1970-tallet, og sier at hun ikke var forberedt på konflikter med den yngre generasjonen.

- Når vi kom hit, tenkte vi ikke på at barna våre skulle gå imot våre ønsker. Vi ville at de skulle ta utdannelse og gifte seg. Vi var ikke forberedt på at de skulle begynne å leve på måter som er uakseptable for oss, sier hun.

VG: – Døden er bedre enn vanære

Les også journalist Mari Horve Reites artikkel Når kulturene ikke gifter seg i Fædrelandsvennen.

Donald

Kunne man ikke, akkurat slik man har skilt ved riksgrensene for å indikere hvilket land man kommer til når man reiser rundt, ha skilt som indikerer årstallet for hvilket århundret landet man kommer til lever i?

F.eks. Om man kommer til Afghanistan, Somalia, Saudi-Arabia, Indonesia, Malaysia, Pakistan osv. så står det ved siden av nasjonsskiltet et skilt med årh.600 på, feks. mens når man kommer til siviliserte stater, så står det 2010 ved siden av nasjonsnavnet?

Donald
Ante Bergan

Det er interessant lesning. Den kutter som en krumsabel gjennom tjukke lag med Støresk dialogisme.

Befriende ærlig kan vi vel si damene er. Og forbausende unorske – selv etter 30 år. Jeg sliter med å forstå hvorfor jeg skal anerkjenne disse menneskene som mine landsmenn. Og jeg kjenner ingen vill jubel i mitt indre med tanke på at hver dag som går øker deres antall i kongeriket.

Vi skjønner at hijaben utgjør en slags bisarr frihet. Når du har en mor og andre kjerringer hjemme som heller vil se deg dø enn at din ære blir besudlet, ja da tar man som ung kvinne ingen sjangser. Man ikler seg hijaben som en jøde ville ikledt seg den gule stjerne.

Vi skjønner at i islam, heller ikke i “norsk” islam, gis ikke kvinner samme frihet og verdi som menn. Denne religionen lar seg ikke reformere uten kamp.

Og vi skjønner at integrering primært ikke er å ha jobb eller skoleplass, men å omfavne en kulturs bærende verdier. Og den omfavningen kommer ikke som følge av offentlige bevilgninger, men som et initiativ fra innvandreren selv. Sorry Stoltenberg.
Frostbitt

Ja, den æren, den æren.

Noen har kuppet dette ordet – ære – også. Vi vet jo at ”dialog”, ”mangfold” og ”fargerik” er begreper som er ødelagt; ubrukelige i andre sammenhenger enn dem de er satt inn i de senere år. Og det finnes drøssevis andre.

Likevel: en slumrende lyrisk streng blir anslått: Når man ikke vet hvor datteren er eller hva hun holder på med, da er det bedre å dø.

Da er det bedre å dø… Aasmund Olavsson Vinje mente også noe om hva som var verdt å dø for:

Det fyrste du har å gjera, Mann, det er å døy
Når ikkje du længer elska kan, den fagre Møy
For då er det ute med spræke Gut
Og Mannens Værd
For då er Livet alt brunni ut
Det Oske er

Og derfor stødt som det beste galt, eit Hjartelag
Og derfor Mannen han elskar alt, til Døyan Dag
Og lever der Nokon, som ikkje Liv
Af Kjærleik saug
Då gjeng han atter og sviv og sviv
Som bleike Draug
http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

Vi kan vel alle være enige om at denne type sosialt press og denne type uttalelser (“døden bedre enn vanære”) ikke er noe særlig.

Men vi må også holde tungen rett i munnen når vi debatterer det. Ante Bergan kobler for eksempel dette direkte til islam: “Vi skjønner at i islam, heller ikke i “norsk” islam, gis ikke kvinner samme frihet og verdi som menn. Denne religionen lar seg ikke reformere uten kamp.”

Men: Faktum er at mange muslimske ungdommer i Norge faktisk bruker ISLAM som en måte å frigjøre seg på – de gjør opprør mot det de kaller “kultur”, med argumenter de henter fra islam. For eksempel finnes det ikke noe islamsk påbud om at man må gifte seg med en fra samme etniske bakgrunn. For jenter holder det hvis manner muslim (så kan man selvfølgelig diskutere hvor bra det er også). Jeg vet om flere pakistanske jenter som sier det til foreldrene sine: At både tvangsekteskap og det å holde seg til egen kultur er “mot islam”.

Blogger om det her: http://bit.ly/a3dSVx

Det betyr ikke at islam IKKE har noe med dette å gjøre. Religion og kultur henger sammen. Men “islam” drar i begge retninger: Noen tolkninger begrenser kvinnen, og noen tolkninger kan hjelpe kvinner å frigjøre seg. Det er om å gjøre å se nyansene:)
Kriss

Disse ‘ærerike’ kvinnene presiserer at deres familie alltid har giftet seg innen familien, og innenfor samme kaste.

Kan noen -helst kvinnene som ble intervjuet- forklare meg hvordan man kan regne seg som muslim og samtidig være kaste-bevisst?

Det er da vitterlig noe som er ren hinduisme?

Eller er det bare nok et eksempel på dobbeltmoral, denne gang praktisert av den eldre garde?
grace

Når man lever i en kultur, som er så gjennomsyret av sladder, som den pakistanske, så er det logisk at “ære” er viktig.

Men det er definitivt ikke “ære” – i vestlig betydning av ordet.
Det er – som så mye annet innen islams sfære – ytre effekter (jeg hadde nær sagt – affekter).
En stygg og logisk kombinasjon av fengsel og fasade.

Likeverd bor ikke der.
Åpenhet bor ikke der.
Respekt bor ikke der.
Sannhet bor ikke der.
Kjærlighet bor ikke der.

Men egenrettferdighet bor der.

Dette er bevissthetsutvikling på lavt nivå.

Jeg sidestiller sladder med hat og vold.
Gombert

“Hva skal vi med liv? Vi har jo ære!” Overskriften bringer tankene til en utmerket sketsj fra israelsk fjernsyn:

http://www.youtube.com/watch?v=KQowILC51dw

Kanskje trenger vi mer humor i debatten om islam.
Dan

Gombert

Beklager tror ikke humor er et ord på Arabisk.

Har “jobbet” med muslimer.
Har til gode å se de le hjertelig.
Kanskje en forsiktig ha ha, men hjertelig, eller humor – neeei.

Men kanskje ikke jeg har truffet rette muslimene av de 100 vis jeg har “jobbet” med – Jeg velger å anta de ikke har utpreget humor, om de da ikke kanskje ville le av en vantro som ikke skjønte Koranen, det er jo mulig.

Humor er nok ikke løsningen, men godt forsøk.

Mvh

Dan.
arildnordby

Helt feil, Olav!

1. “Jeg vet om flere pakistanske jenter som sier det til foreldrene sine: At både tvangsekteskap og det å holde seg til egen kultur er “mot islam”.”

Sharia har FULL aksept for at far, eller farfar tvangsgifter bort døtre. Kun tidligere gifte døtre som ikke lenger er jomfruer må gi sitt samtykke.
Hennes manglende svar regnes som samtykke.

Du kan, for eksempel, lese den meget innflytelsesrike (shafi) sharia-boken “Reliance of the Traveller” av al-Misri, eller Muwatta’en av Malik, eller hvilken som helst annen samling.

2. “Det betyr ikke at islam IKKE har noe med dette å gjøre. Religion og kultur henger sammen. Men “islam” drar i begge retninger: Noen tolkninger begrenser kvinnen, og noen tolkninger kan hjelpe kvinner å frigjøre seg. Det er om å gjøre å se nyansene:)
“

Her går du fullstendig på trynet, Olav!
Hva dette viser, er at KUN Islam ansees som legitim kilde for moralsk autoritet.
INDIVIDETS egenverd er ingenting, Islam er alt, og det er kun dersom individet makter å fremstille sine egne ønsker som i tråd med Islam, at det kan regnes som “gyldig”.

DETTE er det alvorlige; det totalitære monopol “Islam” har på muslimers tankegang.
hlund.myopenid.com

For 40 år siden sa vi i diskusjonene rundt luncbordene: det er de pakistanske jentene, eller mer generelt, de muslimske jentene; de som vokser opp her, som må bryte ut og assimilere seg i det norske samfunnet. Gutter, menn og mødre vil ikke. De ser på oss som sin motpart. Noen de ikke vil ha samkvem med. Men det norske samfunnests goder vil de nyte. Helst nærmest i det skjulte, slik at vi ikke skal se at de nedlater seg til å forsyne seg av fellesgodene som er det historiske resultatet av norsk solidarisk strev. Med forakt ser de på oss, og de hater at de ennå ikke har skaffet seg makt til styre vår væremåte og livstil slik islamsk ideologi og tradisjon daglig pålegger dem å gjøre. Intervjuene i VG bekrefter dette.

Det må komme en forandring.

Det er bare de mest naive multikulturalister som fortsatt tror på at tradisjonstro pakistanske muslimer med det gode lar seg “integrere” i vårt samfunn. Det som må til er en bestemt assimileringspolitikk. Det er ingen vei utenom. Og den viktigste grunnen til at denne endringen vil tvinge seg frem er hensynet til pakistanske jenter og andre muslimske jenter som ellers fortsatt vil få sine liv ødelagt av en ideologi og tradisjon som legger dem i lenker. De vil forbli annenrangs, en handelsvare med bytteverdi.

Jeg vil presisere at det er feil å rette kritikken mot muslimene. De kan ikke annet enn adlyde sin gud-gitte ideologi. Bare maktmennene blant dem forstår spillets logikk, og benytter seg av den for sine langsiktige mål, som er hegemoni. Majoriteten blant dem tror jeg er som oss, med egne behov og ønsker. Forskjellen er at der opplysningstid og modernitet har gjort oss til frie individer, blir muslimer ridd av ubønnhørlige kollektive krav, også trusselen om straff i det hinsidige – og den blinde tro på den – som følger av avvik fra den uforanderlige, islamske ideologi.

Nei, kritikken, og kravet om forandring må rettes mot de norske multikulturalistene. De som i skrift og tale, gjennom maktposisjoner i politikk, media og akademia har ledet an i den utviklingen som har skapt dagens situasjon. Det er særdeles beklagelig at de så lenge har fått ha kontrollen med opinionsdannelsen. Derfor må de vekk. Det er støtte de muslimske jentene trenger, ikke knefall for og innrømmelser overfor tradisjoner og en ideologi som hører hjemme på 600-tallet i den Saudiarabiske ørken.

Det er umenneskelig å fortsette dagens naive forsøk på integrering. Den vil aldri lykkes.
http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

Arild, hvor har du det fra at tvangsekteskap er tillatt i islam? Det relevante er hva muslimer mener I DAG. Og i dag mener de aller fleste lærde at tvangsekteskap ikke er tillatt.

Se her, fra en informasjonsside hos BBC:
“In Sharia Law any marriage that is forced or false in any way is null and void. It is not a proper marriage.”
http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/beliefs/sharia_1.shtml

Og her slår det øverste shariah/fiqh-rådet i India fast det samme:
http://news.outlookindia.com/item.aspx?545964
(det er på subkontinentet dette problemet er særlig akutt)

Det andre punktet ditt er litt uklart så jeg er usikker på om jeg forstår det 100%. Mener du at islam er én ting som alle muslimer må godta? Det stemmer ikke, isf – mange muslimer lager en individualistisk tro og godtar ikke “pakken”. Dessuten finnes det et mangfold av tolkninger innenfor islam, og muslimer i Vesten kan i stor grad velge selv hvilke fatwaer de vil følge.
Synser

Den som ønsker død over andre, kan heller dø selv. Barn handler ikke om foreldrene, barna er sine egne mennesker med sin egen verdi. Foreldre må ha legitimitet i sin egen kraft.

Hvor er kjærligheten i denne kulturen, den mellom mor og far, og den foreldre har til sine barn? Har den ikke en plass? Har de ikke kjent hvordan det er å sette et annet menneske foran seg selv?

Hvis ikke de kjenner til kjærligheten, kan de kanskje ikke velge den?
Og hvis ikke de kjenner frihet, hvordan kan de da oppleve seg ufri?

Hvordan er det mulig for en mor, når datteren kommer såret hjem, og ikke tørke, kysse og lindre sårene og elske ungen sin? Mor skal være den som aldri svikter, aldri slipper, aldri slutter å elske, ikke den som kaster første stein.

Hvis din mor har et steinhjerte, hvem er du da i verden? Da er det vanskelig og smertefullt å være menneske, og da må det være vanskelig å ikke bli til stein selv.
capercaillie.myopenid.com

@ Olav:

“Det betyr ikke at islam IKKE har noe med dette å gjøre. Religion og kultur henger sammen. Men “islam” drar i begge retninger: Noen tolkninger begrenser kvinnen, og noen tolkninger kan hjelpe kvinner å frigjøre seg. Det er om å gjøre å se nyansene”

Saken er vel at disse “nyansene” var gyldige på Muhammeds tid; det som ble skrevet i Koranen den gangen var en viss oppgradering fra de rettighetene kvinner hadde da. De fikk en viss mulighet for spirituell utfoldelse, og de fikk visse rettigheter – sammenliknet med svært få før. Men; det var fortsatt i et mannsdominert samfunn, der kvinner ble sett på som “utilregnelige” i forhold til menn, og i det hele tatt var langt fra noe likeverd/likestilling.

Religionen absorberte jo mange lokale skikker og tradisjoner der den ble spredd, men selv om det da ikke nødvendigvis i utgangspunktet var religiøst baserte skikker, så ble de mer eller mindre innlemmet i religionen med tid. Islam ble en del av kulturen og det er vanskelig å si hvor hva starter og stopper.

Om du skal prøve å anvende de samme gamle Koran-versene og ahadith nå i dag må du legge ganske mye godvilje og fantasi til om dette skal kunne overføres til å være “kvinnefrigjørende” eller å “gi dem rettigheter” per dagens standard.

Så for all del; se gjerne på islam som at det “hjelper kvinnen å frigjøre seg”, men da har du altså spolt tilbake klokka 14 århundrer.
http://muslimprosjektet.wordpress.com Olav

Capercaillie,
jeg tror du har misforstått meg. (eller så har jeg vært uklar)

Jeg mener ikke at islamske kjønnsroller (i en eller annen form) er mer likestilte enn dagens norske likestilling. Slett ikke.

Men: I minoritetsmiljøer, der tradisjonelle kulturer står sterkt, kan visse tolkninger av islam fungere frigjørende for kvinner. Det er fordi deres islam-tolkninger (altså hos de unge kvinnene) ofte gir dem større handlingsrom enn den tradisjonelle kulturen gir dem.

Kanskje man kan se det slik også: I disse hjemmene vil ikke “norske” argumenter bite. Men når man argumenterer med basis i islam får man gehør.

Var det klarere?
SpacemanSpiff

Capercaillie,

Saken er vel at disse “nyansene” var gyldige på Muhammeds tid; det som ble skrevet i Koranen den gangen var en viss oppgradering fra de rettighetene kvinner hadde da.

Jeg tror dette er en seig myte. Jeg har desverre ingen gode linker i farta på dette, men hvis man ser isolert på det er det i og for seg riktig at islam setter opp en del regler. Så om normen var at det var lov å banke sine koner i før-islamsk tid, så var det bare lov å slå i begrenset omfang etter islams inntog. Sånn sett var det kanskje en oppgradering på enkelte områder.

Likevel, Muhammed var gift med ei styrtrik kvinne, Khadija, og hun hadde arvet forretningene etter faren sin og fortsatte å drive butikken godt. Faktisk jobbet Muhammed for Khadija en periode. Dette sier litt om at det ikke nødvendigvis var så ille å være kvinne før islams tid heller. Jeg skulle så gjerne hatt en kildehenvisning her, men jeg tror ikke jeg finner den igjen, men jeg mener det var ikke uvanlig at kvinner var ganske så frigjorte med rett til skillsmisse osv i før islamsk tid. Ta det siste med en klype salt all den tid jeg bare har gjengitt det jeg husker i farta, men at islam var positivt for kvinnene er ikke nødvendigvis riktig. Hvis jeg finner en god kilde på dette skal jeg komme tilbake til det.
capercaillie.myopenid.com

@ Olav: jo, men den holdningen der blir litt “settle for less” synes jeg. Det blir også en mismatch å bruke disse argumentene i vestlige samfunn i dag (og også andre samfunn), noe du kanskje ikke gjør, men som iallefall mange andre gjør.

@ SpacemanSpiff: myte eller ei så ble det iallefall systematisert i form av religionen. Om folk fulgte disse retningslinjene — tja, si det? Når en ser på hvor mange rare tolkninger folk klarer å gjøre av religiøse tekster, så betyr de vel forskjellige ting avhengig av hvor de blir tolket, og hvem de blir tolket av. Andre er svært selektive og tolker ikke idet hele tatt men plukker det som passer dem selv.

Men igjen – hovedpoenget er vel bare at selv om det kanskje ble et skritt frem, så står man likevel bom stille i forhold til “guds evige ord”. De kan utstede så mange fatwaer og drive så mye ijtihad de vil, men de har fortsatt den uforanderlige teksten som begrensende utgangspunkt. Om grunnmuren er av diskutabel kvalitet, så blir det mye stilaser og rare konstruksjoner oppå for å få resten til å henge sammen. (Gjelder andre religioner også)
grace

@ synser – takk :)
Jeg vet om muslimer som sier “kjærlighet finnes ikke”.
Også al-Kubaisi offentlig, – i sin andre bok, tror jeg det var.
Uten kjærlighet, respekt, sannhet, likeverd, åpenhet, kjærlighet:
kaos, utrygghet, vold, lav selvbevissthet.

Og SÆRLIG er hjemmet viktig. Der skal barna kunne være 100% seg selv. På godt og vondt. Nettopp også for å lære seg selv å kjenne.
Hvis de ikke er akseptert hjemme, hvordan vokse sunt som menneske?
Sagt det før, men:
oppdragelsen av muslimer er en av årsakene til problemene innen denne gruppen. Og islam ligger i bånn.
Kriss

I Pakistan har faktisk verden gått fremover, kvinnelig statsminister osv.

Pakistanere som kom fra landsbygda til Norge på 70-tallet har tviholdt på tradisjoner som ble praktisert nettopp i 70-åra, og på landsbygda.

Det er heller ikke til noen hjelp at de gifter seg innen familie og kaste, da det betyr at folk som blir ‘familiegjenforent’ med sin ektefelle, har presis samme bakgrunn.

Og i tillegg råder sladder, baksnakkelse og mangel på personlig ansvar og ære.

Friheten til egne valg og ansvar for eget liv og egen lykke, går dessverre gjennom kamp. En kamp hver enkelt selv må ta. Man kan ikke frigjøre noen med tvang.

Kanskje den eldre garde må dø ut, før det blir bedre. Og kanskje man må slutte å importere mennesker som fremdeles lever på den pakistanske landsbygda i troen på det umoralske, og æreløse, i at verden forandres.