Gud og keiseren

Christian Skaug

30.03.2010 kl. 00.06

Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham sammen med noen herodianere, og lot dem si: «Mester, vi vet at du sier det som er sant, og virkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket deres ondskap og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med.» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei.

Matteus 22, 15-22

Therion

Om du tillater det….

Her spørres det uttrykkelig etter den mynt skatten betales med.

Ettersom du allerede har nevnt forstyrrelsen av lovlig virksomhet i Templet, av den person som angivelig skal ha uttalt at før skal himmel og jord forgå (les “aldri”) etc.

Den omtalte lov forutsetter omfattende ritualdrap på uskyldige dyr.

Og nå kommer tetradrachma-spørsmålet.

Hvorfor i all verden fantes det pengevekslere i templets forgård?

Svaret kan du få med én eneste gang.

Fordi offerdyrene ikke kunne kjøpes med gojische Gelder.

DERSOM den angivelige Jesus var jøde, ville han ikke ha forstyrret lovlig virksomhet – og om han hadde gjort det, ville han umiddelbart ha blitt tatt hånd om.

Om man skal feste noen som helst lit til historien….
Cassanders

For min egen del har jeg alltid vurdert utsagnet om å gi gud det han(sic) tilkommer, og keiseren det keiserens er, som en av de bedre sidene ved kristendommen.
Jeg har riktignok en mistanke om at den bakenforliggende “rasjonaliseringen” for denne (utmerkede) ideen egentlig hang sammen med Jesus’ “messianske” selvforståelse, ikke en erkjennelse av behov for å finne en langsiktig regulering av det politiske og det religiøse.

Hvis en husker på de hyppige og direkte utsagnene som tyder på at han virkelig selv trodde at dommedag var nær forestående, blir også andre sider ved NT begripelig: f.eks lignelsen om den gode tjener (som forvalter sitt pund), som ellers står i skarp motsetning bl.a. til lignelsene om den rike mannen.

Cassanders
In Cod we trust
Therion

Når det gjelder skatteplikten, var den vel knapt til å diskutere i den aktuelle situasjon. Det var påbudt. Skatten ble inndrevet av de som kalles “tollere” i DNB1930.

Angående den politiske situasjon på denne tiden, er det ikke annet å gjøre enn å henvise til Flavius, og hans beskrivelse av de forskjellige jødiske fraksjoner på denne tiden.

Rent hypotetisk kan man forestille seg at spørsmålet ble stillet for å avgjøre hvor vidt man hadde med en jødosk patriot eller en av okkupantens medløpere å gjøre. Vi kan ikke se bort fra at forståelsen a svaret i dag er en annen enn det ville ha vært anno dazumal.

Så vidt man kan se, er den gjeldende forståelse at man skal skille mellom det verdslige og det åndelige.

Men om det i det hele tatt ble svart på spørsmålet, og hvor vidt et slikt spørsmål i det hele tatt ville bli stillet, er en annen sak.

Det er en viss forskjell mellom “tillatt” og “påbudt”.
Det Gamle Jeg

Det går vel også an å se på Jesus som en retoriker, gjør det ikke? Om ikke de svar han gir, er av den typen det kan settes to streker under, fungerer de jo allikevel som “reflektorer” for de spørsmålene som er stilt og det på en måte som gjør at folk møter seg selv i døren – både hva angår selve spørsmålene og motivene for å stille dem.

Når det gjelder kravet om steining av kvinnen som var grepet i hor, svarte Jesus: “Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.” De færreste ville vel finne på å tolke dette slik at det faktisk var “verdige steinkastere” Jesus var ute etter å finne.
Therion

@Det Gamle Jeg

Vær klar over at den grepetihor-historien er en senere tilføyelse – som attpå til spolerer et profetisk poeng.

Den mangler i de eldste tekstvarianter. Jeg har nevnt problemet tidligere her inne.

Dessuten er det verdt å merke seg at en annen ting som spoleres, er påstanden om at man måtte ha romersk tillatelse for å foreta henrettelser.

Det kan også nevnes at historien i enkelte manuskripter finnes hos Lukas.

Man kan ellers regne med at dersom die hohen Priester und die Schriftgelehrten virkelig ville sette noen fast, var vel knapt finurlige spørsmål metoden de ville ha brukt. De hadde makt til å gripe inn om de ønsker, derom hersker ingen tvil.

Men tilbake til skattespørsmålet.

Fra og med at Judaea ble lagt under direkte romersk administrasjon i år 6 evt, var man skattepliktig til keiseren, enten man ville eller ikke. En av Kurenii første embedshandlinger var da også en census – nevnt hos Flavius.

Folketellingen medførte en del uroligheter.

For å trekke en liten parallell – er det tillatt å stoppe for rødt lys?