Rett før Angela Merkel skulle besøke Tyrkia gjentok statsminiser Recep Tayyip Erdogan et ønske om tyrkiske gymnas i Tyskland. Hva var mer naturlig når det fantes et tysk gymnas i Istanbul, spurte Erdogan. Uttalelsen vakte politisk storm. Politikere fra alle partier fordømte utspillet, også tyrkisk-tyske.
I stedet for å ta kritikken til seg, kvitterte Erdogan med å si at tyrkere er hatobjekt og syndebukk.
Tysk offentlighet har ikke glemt Erdogans tale i Køln til 16.000 tyrkiskættede der han kalte assimilering en forbrytelse mot menneskeheten. Hans regjering har stadig gjentatt at tyrkerne ikke må bli for integrert De må bevare sin tyrkiskhet.
Tyrkisk-tyske politikere oppfatter at de er stråmenn for Ankara. De reagerer på at Ankara gjør seg til beskytter. Tyskerne oppfatter at Erdogan oppfordrer til dannelsen av parallellsamfunn, og det er svært uvelkomment. Tyrkere av annen og tredjegenerasjon har problemer med å integrere seg. De er svake språklige og beherskelse av tysk er første krav til å klare skolen. Dette temaet er en gjenganger i all integrasjonsdebatt. Inn deiser Erdogan og ber om tyrkiske skoler! Det kan bare bety at han ikke vil at tyrkere skal lykkes, eller så går han inn for parallellsamfunn.
Slik ble Erodgans utspill oppfattet av nær sagt samtlige.
Det sier noe om at tyskerne tross alt har greid å holde fast ved tysk som Leitkultur, som normgivende, og verktøy for å holde samfunnet gående. Et samfunn må ha et felles språk.
At en regjeringssjef åpent torpederer et slikt mål, er spesielt.
Erdogan svarte på kritikken:
„Warum dieser Hass gegen die Türkei? Ich verstehe es nicht”, sagte Erdogan demnach am Wochenende mitreisenden türkischen Journalisten. „Das hätte ich von der Bundeskanzlerin Merkel nicht erwartet. Ist die Türkei ein Prügelknabe?”
-Hvorfor dette hat mot tyrkerne? Jeg forstår det ikke sa Erdogan i helgen til medreisende tyrkiske journalister (i Libya). -Det hadde jeg ikke ventet fra forbundskansler Merkel. Er Tyrkia en syndebukk?
Den type reaksjon får neppe Erdogans aksjer til å stige i Tyskland.
Likevel kritiserte SPD og De grønne forbundskansler Merkel for å si at Tyrkias dør til fullt medlemskap er stengt. Det må nøye seg med et priviligert partnerskap. Dette var ulogisk ifølge opposisjonspartiene. Man kan ikke gå inn for integrasjon på hjemmebane og nekte Tyrkia å bli integrert i Europa. Det er den type mor-Nille-logikk som gjør at venstresiden befinner seg i opposisjon.