Den pakistanske sheiken Tahir ul-Qadri har fått mye oppmerksomhet for sin 600 lange fatwa mot terrorisme og selvmordsoperasjoner. Han fremstilles som en moderat leder. Eller som Lars Akerhaug skriver i Aftenposten: “Muhammad Tahir ul Qadri har i årevis stått i spissen for fredsarbeid og dialog på tvers av religioner. “
Stemmer det? Ikke ifølge den konservative Folketingsrepresentanten Naser Khader: Fatwa mod terror med blod på hænderne
Ul-Qadri var pådriver for islamiseringen av Pakistan under diktatoren Zia ul-Haq, og var den som fikk gjort blasfemi til den alvorlige forbrytelsen det er idag.
Det stiller oss overfor noen fundamentale spørsmål: hva vil det si å være ekstremist? Kanskje man kan se mange motiver bak ul Qadris fatwa. Jihadistene og hans bevegelse Minhaj ul-Quran er tyver på samme marked. De konkurrerer om de samme “kundene”.
Derfor kan ul-Qadri både utstede fatwaer mot terror, og samtidig gå inn for dødsstraff for blasfemi. Det er viktig å være klar over balansen, ellers ramler man ned i grøfta hvor ul Qadri gjøres til moderat. Han er ikke moderat, noe Khader gjør klinkende klart. Likevel fremstilles han som det, i Aftenposten, Kristelig Dagblad, og i BBC og av eksperter. Hvorfor?
Man har åpenbart et behov for å finne moderate muslimske autoriteter. Dette behov synes å sterkt at man unnlater å foreta vanlig kildekritisk sjekk. Da tipper det positive bidraget som fatwaen representerer over i å bli noe negativt: man gir etter for ønsketenkning.
Det er ikke slik at det finnes en marginal, ekstrem gruppe muslimer og et moderat flertall. I mellom ligger flere “avdelinger” av fundamentalister. Det at man fordømmer vold betyr ikke at man automatisk er moderat. Det finnes konservative og det finnes salafist-retninger som er ikke-voldelige, men som har et syn på blasfemi, islamisering av barn, hijab på kvinner, syn på homofile osv. som er diamentralt motsatt et opplyst samfunn.
Det er dette salafist-budskapet som prekes i mange moskeer i Vest og som radikaliserer de unge. Sheikher som ul Qadri driver derfor et dobbeltspill. Det er viktig ikke å bli tatt som gissel av sin egen ønsketenkning.
The Quilliam Foundation hilser for øvrig fatwaen velkommen. Mens Jørgen Bæk Simonsen ikke tror den vil gjøre særlig forskjell for de unge radikale:
»Der er ikke noget nyt eller overraskende i det. Siden (terrorangrebet) 11. september har der været gentagene lærde og islamiske institutioner, som har fordømt terrorisme som middel til forandringer«, siger han og fortsætter:
»Når han gør det nu, kan jeg ikke gennemskue det på anden måde, end at han vil profilere sin organisation Minhaj ul-Quran«.
Radikale muslimer vil ryste på hovedet
Og selvom at Qadris budskab er velment, så tvivler Jørgen Bæk Simonsen på, at det vil få nogen effekt hos de radikale muslimer.»De vil ryste på hovedet. Der er allerede et kor, som har sunget sangen uden at kunne forhindre de terroraktioner, vi har set«, forklarer den danske forsker.
- Uansett hva disse terroristene gjør er det ikke martyrhandlinger