Hvordan var krigen i Bosnia mulig? Spørsmålet ble stilt av en amerikaner, som visste nok til å undres: De var jo opplyste mennesker, hvordan kunne de slippe galskapen løs? Svaret lød: Hvis høyreekstreme David Duke regjerte amerikanske medier og hans budskap gjennomsyret alt som ble kringkastet, ville krig også vært mulig i USA.
Nå er David Duke spesiell, slik den storserbiske og kroatiske propagandaen var spesiell, og slik kreftene i Alija Izetbegovics SDA også var spesielle.
Men også mediene i Norge og store deler av Europa er blitt "spesielle". Når mediene går over til å ha noen underliggende temaer som farger alt som sies og skrives, snakker vi ikke lenger om journalistikk. Da snakker vi om noe som minner om propaganda.
Propaganda påvirker mennesker, gjør dem "skjeve" i hodet. Mennesker uten gangsyn kan forledes til å delta i eller starte kriger.
Krig er ikke noe som plutselig bryter ut. Først må det eksistere en konflikt som er blitt pustet til og holdt liv i under lang tid.
Vår elite er overbevist om at noe ondt ikke kan komme av noe godt, til tross for at historien er full av bevis på det motsatte.
Norges fremtid bestemmes ikke av og på dialogmøtene på Litteraturhuset i Oslo. Men det kan man forledes til å tro hvis man leser Aftenposten.
Skalpell
Journalistikk og kultur handler om å kunne se flere sider av en sak. For å kunne bevare denne evnen må man ha visse verdier og de må dyrkes. Det holder ikke å si "ytringsfrihet" til man blir blå.
Når opplagte sider av en sak ikke blir dekket, og journalist og intervjuobjekt er enige om premissene og hva som skal sies, sklir vi over i propagandaens felt. Der har vi vært lenge.
For en tid tilbake var angrepille noe som var omgitt av restriksjoner. Man var redd de kunne misbrukes som prevensjon. I fjor ble de frigitt for salg på bensinstasjoner, og de selges i tusener. Myndighetene har parkert sine bekymringer. De lar bekvemmeligheten råde.
Det er ikke "in" å stille de verdimessige spørsmålene. Journalister inntar ugjerne denne rollen. Det virker så "teit".
Men barnefødsler handler om demografi. Hvem skal underholde og pleie de gamle? Hva blir balansen mellom innflyttere og innfødte? Journalister kvier seg for å gå inn i disse spørsmålene, som til syvende og sist handler om samfunnsmoral og hva slags samfunn vi skal bo i. Journalister vrir seg unna de største spørsmålene, omtrent som man tidligere vred seg forlegent unna alt som handlet om "Gud".
Hvite flekker
Samtidig vet vi at Norge har gjennomgått de største demografiske endringer siden folkevandringstiden, og vi står bare ved begynnelsen.
I Storbritannia er det avslørt regjeringsdokumenter som viser at dette var en styrt politikk. Man ønsket masseinnvandring for å skape sosiale forandringer. Man visste at de nyankomne ville stemme Labour, slik at de konservative ville miste grepet. Man kunne slå flere fluer i ett smekk. Skyggesiden var kriminalitet. Man visste at befolkningen ville være mot, derfor sørget man for å skrike "rasist" hver gang noen protesterte.
Dette var en helt bevisst politikk. Likevel står det ikke ett ord om dette i norske aviser.
Det er selvfølgelig fordi politikken det norske sosialdemokratiet er styrt etter, minner mistenkelig om den britiske. Man har holdt stø kurs selv om misnøyen i befolkningen har vokst. Jo større innvandring, jo hardere trykk.
Endringen av samfunnet berører nå menneskene på mikroplan. Som en mor skrev i Aften: Hun måtte ta barnet ut av barnehaven fordi det ikke fikk bekreftelse på norsk. De andre barna kunne språket for dårlig. Derfor ble det dårlig lek, dårlig interaksjon og barnet ble frustrert. Moren tok barnet ut og plasserte det i en barnehave med flere norske barn.
Da hjelper det ikke å protestere: Men de andre barna er like norske, de er også født i Norge. Det er mulig de er født i Norge, men de er ikke like, og der ligger problemet. Det lar seg ikke løse ved bortforklaringer.
Tøffe gutter
Mangelen på systematisk tenkning, preferansen for ønsketenkning og politiske utopier, finner sitt motstykke også på det utenrikspolitiske felt, der Vestens motiver mistenkeliggjøres.
En ting er den systematiske mistenkeliggjøringen av alt USA og Israel foretar seg. Men den samme negativiteten gjelder også Norges engasjement.
Helge Lurås er rådgiver ved det offenlig finansierte NUPI. Han skriver rapporter om ISAF og Afghanistan. Man skulle tro han var engasjert i propagandaavdelingen til Taliban.
Da operasjonen i Helmand-provinsen begynte sa Lurås: Tviler på at Taliban bruker kvinner og barn som skjold
- Problemet er at Taliban er en integrert del av lokalbefolkningen. Taliban i disse områdene består av lokale menn med hus og familie, sier Lurås til Dagbladet...
- Det sies i regjeringssirkler at Nato har møtt større motsand i Marjah enn ventet. Det er mye som tyder på at Taliban har forberedt seg godt på denne Nato-offensiven. De har et sterkt samarbeid med lokalbefolkningen, som i stor grad sympatiserer med Taliban, sier Lurås.
Tirsdag 2. mars har han et innlegg i VG debatt: Takk for oss, Afghanistan, som er konsekvent negativt. Alt Vesten foretar seg er toskete, håpløst og dømt til å mislykkes.
Det er åtte år siden Taliban ble kastet fra makten. Nå ønskes de trolig velkommen tilbake. I mellomtiden har Vesten brukt mer enn 3.000 milliarder kroner på invasjonen av Afghanstian. Det er blitt lagt litt asfalt og bygget noen skoler og helsestasjoner her og der. Men folk er fortsatt lutfattige. 25 % av økonomien er relatert til opium. En gjennomsnittlig afghaner bruker en fjerdedel av inntekten sin til bestikkelser av offentlige tjenestemenn.
Avsnittet slår an tonen: "... lagt litt asfalt og bygget noen skoler og helsestasjoner her og der."
Tonen er gjennomført nedlatende for ikke å si hånlig. Dette er ikke journalistikk, det er propaganda. Hva skal man med fiender når man har slike venner? Dette er rådgiverne til politikerne som styrer de norske styrkene i Afghanistan.
Før har vi hørt Kristian Berg Harpviken på PRIO skjønnmale Taliban og svartmale ISAF.
Hvorfor er det ingen norske eksperter eller journalister som tar til motmæle? Opium-produksjonen er konsentrert til de tre provinsene Taliban kontrollerer. Lurås fortier sammenhengen, han fokuserer heller på krigsherrene og narkobaronene rundt Hamid Karzai.
Lurås forskutterer ISAFs nederlag, men han skriver ikke ett ord om hva afghanerne kan vente seg fra Taliban. Hvilken side er han på, egentlig?
Vietnam-syndromet
Norske journalister og akademikere sitter fast i den inngrodde mistanken til egne autoriteter. Alle vestlige kriger er et nytt Vietnam. Karzai er Ky i Sør-Vietnam.
Man tøffer seg på egen bekostning. Vårt forhold til USA handler om norske interesser, vår deltakelse i Afghanistan handler om norsk sikkerhet. Men det betyr ingenting. Det er tøft å skite i eget reir.
Det sier seg selv at denne politikken ikke kan fortsette i det lange løp. Den er kontraproduktiv. Den er mot våre interesser. Man kan ikke føre en politikk som neglisjerer eller er i strid med grunnleggende interesser, i samfunnet og utenrikspolitisk. Før eller siden vil det negative slå ut.
Det er dit vi styrer: myndighetene og eliten, om bord i samme båt.
Under den kalde krigen sa man: "It can't happen here". Det skjedde i det tidligere Jugoslavia, og det kan skje i Norge. Med løgn og propaganda i alle kanaler er alt mulig.
Og sånn skal dette "nye viet" se ut.
http://www.dagsavisen.no/meninger/article472722.ece
Første kommentar sier egentlig alt som trenger å sies:
Det er kun en ting å si , dette var det tommeste og mest meningsløse jeg har lest, på aldri så lenge"
Det behøves jammen ikke mye konspirasjon så lenge journalistikken holder dagens nivå. Jeg regner med flere her på Document hører "Dagsnytt 18" jevnlig, i håp om å høre litt god analyse eller debatt. Men det er patetisk hvilken tynn suppe journalistene der koker opp hver kveld. De later til å ha så lite interesse av debatten at de ikke kan fyre av ett eneste godt, kritisk spørsmål til noen debattant. Hverken til høyre eller venstre. Alle debatter reduseres dermed til "He said, she said":
- B, du hørte hva A nettopp sa. Hva sier du til dette?
Konklusjonen blir dermed 'ingen konklusjon' hver eneste gang, og 'status quo' får regjere videre. Steinfeld er unntaket (og fredager er egentlig eneste kveld jeg nå hører D18 fast), men nå forsvinner jo han til Moskva for en ny periode.
---
@thorr
Takk for tipset. Det var faktisk en fryd å lese mange av kommentarene under Støres innlegg. Mange er frustrert over utenriksministerens innholdsløse kveding.
Jeg er noe forundret over Lurås. På den ene siden så lages det forskningsrapporter som er godt fundamentert på empiri, og hvor han er medforfatter. Der mener jeg det er lite å utsette.
Men så har vi debattanten Lurås som tydeligvis er en annen person. Da er det ikke forskeren, eller "journalisten", men debattanten hvor det er vanskelig å få øye på empirien - hvor har han dette fra? Og - hvem snakker han på vegne av? selg selv eller Det kongelige arbeiderparti?
Det som skjer er at dette blir en situasjon hvor det tegnes et bilde. Halvsannheter kan som halve mursteiner kastes langt og gjøre mye skade.
Forstår Lurås at i den globale verden er den ideologiske kampen anderledes enn den bipolare verden hvor "Sør-Vietnameseren Ky" hører hjemme? Er han på lik linje med gamle generaler som sloss om igjen gamle slag, men som nå flyttet til en annen tid? Og med andre faktorer?
Det at Jens Stoltenberg tok på parti med Vietcong under Vietnamkrigen og hyllet seg selv for det standpunktet da vietnameserne sist var på statsbesøk i Norge, er en ting. Det å ta direkte standpunkt for jihadisten i Afg i dag er noe annet, og som i motsetning til Stoltenbergs standpunkt, får helt andre konsekvenser. JIhadistene er her også! Ref Gaza opptøyene i jan 2009 og 12 feb 2010.
i 1970 var det tydeligvis "cool" å være for Vietcong, men det var ikke farlig. I dag er det "cool" å være for anti-US/Vesten jihadister, men det er farlig, men når blir dette "uncool"? Når noen blir dømt for landsforræderi? Eller må noen gå i luften?
Mer Lurås; Patetisk forsvar
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3548679.ece
"Fra spesielt høyresiden hører norsk offentlighet stadig at man skylder soldatene i Afghanistan uforbeholden støtte. Det hevdes å være uakseptabelt for politikere å diskutere om Norge skal trekke soldatene ut. De er blitt sendt av et enstemmig storting, og da fortjener de ikke at det sås tvil om oppdraget tjener en hensikt og bør avsluttes eller ei."
..
"Dersom Forsvaret ikke tåler diskusjon om deres innsats i Afghanistan, må disiplin og robusthet strammes opp."
Her er det tydelig politikeren Lurås som trer i aksjon. Høyrepolitiker er han i alle fall ikke. Men kan kan han både være være politiker og forsker?
Når han skriver: "Det er betenkelig at norske politikere bruker slike meningsløse argumenter for å kvele debatt." så er det tydeligvis andre politikere han vil til livs, men hvorfor trekker han inn soldatene og deres disiplin? For å delegitimere øvrig politisk argumentasjon?
Og hva er det bakenforliggende mål? Vil AP med Lurås og Harpviken som frontfigurer skape basis for en unilateral uttrekning?
Vanskelig å vite, men det er interessant å følge klakkørenes flagring i vindretningen.
@Belisarius
Det er ikke mitt inntrykk at det er coolt å være for militante islamister. Kanskje i muslimske miljø, men i hvert fall ikke hos det store flertallet av innfødte europeere.
Tvert i mot, så synes det som om islam blir mer og mer upopulært for hver dag som går.
@Aesop,
det er i de muslimske miljøene at vi har problemene.
Men de får tydeligvis noen nye tilhengere også.
"Islamsk konvertittskole har åpnet dørene
05.03.2010 kl. 06:11 Kilde: © NTB
Det Islamske Nettverk startet torsdag konvertittkurs for ikke-muslimer i Oslo."
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598012
@Belisarius
Jeg regnet litt på de konvertittene og kom til at de er av liten betydning om vi ser bort fra et par terrorister som de som ble arrestert i Tyskland nylig.
For å ta en økonomisk analogi. Tenk på lottokupongen, for 5 milloner kan du bo gratis i Oslo resten av livet, mens 200 kroner gir deg kanskje et kilo cashewnøtter...
@Aesop, tallmessig har du rett.
Men hva fører til at de slutter seg til det jeg oppfatter som en totalitær ideologi? Kan den propagandaen som Hans omtaler her være av betydning? Mao, er det noen som "sikrer" seg for å være på rett side om staten Norge imploderer? (Denne tids NS-medlemmer?)
Eller er det en religiøs omvendelse?
Her er det mer spørsmål enn svar, men jeg tror spørsmålene er av interesse.
Hans Rustad: "Når mediene går over til å ha noen underliggende temaer som farger alt som sies og skrives, snakker vi ikke lenger om journalistikk. Da snakker vi om noe som minner om propaganda.
Propaganda påvirker mennesker, gjør dem "skjeve" i hodet. Mennesker uten gangsyn kan forledes til å delta i eller starte kriger."
Hvordan skjer egentlig opionsdannelsen i et folk? Hvilke krefter, fora, instanser, møteplasser, arenaer, etc. er det som virker dannende på menneskers holdninger, meninger og politiske preferanser?
Media og journalister spiller en viss rolle, selvfølgelig. Men hvor stor? Jeg tror i alle fall at det er lett å overvurdere journalistenes betydning.
@Belisarius
For så vidt, men med tanke på hvor mye oppmerksomhet islam pådrar seg og at vi er så mange som vi er, så vil jeg snarere si at det er særdeles god motstandskraft.
Om vi for eksempel sammenligner med det som hendte i forrige århundre, så var det jo mange, mange flere som ble med i totalitære organisasjoner som NS, NKP eller AKP.
@Aesop,
Hitler var bare EN, men han kom sammen med folk som var mottakelig for budskapet hans.
Lenin, hvor representativ var han? Svært liten.
Så vær oppmerksom på blandingen av store retorikere og folk som har en klangbunn de kan spille på. I Norge er offerrollen svært farlig, det skaper en klangbunn "noen" kan spille på.
I opprørskriger regner vi den harde kjerne som ca 10% for å ha sirkus på gang.
NKP og AKP ble tatt alvorlig som trusler og bekjempet med alle tilgjengelige og lovelige/nesten lovlige midler (DNAs overvåkning) av DNA og LO.
Men blir disse gutta tatt alvorlig?
@Belisarius
Hvis du mener de norske konvertittene, særlig de mannlige, så bør de vurderes som en sikkerhetsrisiko, basert på tilsvarende erfaringer fra Tyskland.
Derimot tror jeg ikke at de har mer noe gjennomslagskraft som retorikere. Vi så hvordan det heldigvis gikk med Heian og Tvedt i sist valg. Norske konvertitter til islam vil ha enda dårligere gjennomslagskraft blant nordmenn enn selv disse.
Om det var den harde jihadistkjernen blant muslimene du siktet til, så anser jeg den for å være livsfarlig, både direkte og også som du er inne på, ved sin påvirkningskraft internt i de muslimske miljøene.
@Aesop, den harde jihadistkjerne, ofte blandet med kriminelle er definitivt en trussel.
Siden Haakon Lie er i graven, så får vi satse på at PST tar saken, og at advokat Lund lar vær å si noe. Han har sagt nok angående de hemmelige tjenester.
Konvertitter kan være enkeltvis farlige om de kommer sammen med de mest ekstreme.
Vi må også regne med at enkelte jihadister reiser ut til krigsteatrene og sloss, samt at de senere deltar her hjemme.
I opprørskriger regner vi den harde kjerne som ca 10% for å ha sirkus på gang.
Dette får meg til å tenke på et koranvers... (...underlig...)
008.065
YUSUFALI: O Prophet! rouse the Believers to the fight. If there are twenty amongst you, patient and persevering, they will vanquish two hundred: if a hundred, they will vanquish a thousand of the Unbelievers: for these are a people without understanding.
10% også her... Tilfeldig?
@Belisarius
Ja, jeg tror også at returnerende soldater vil søke til blant annet bikermiljø, slik de gjorde det etter Vietnamkrigen og at disse fortsette striden med musliske gjenger, bare nå i Europa.
Vi ser nå at Bandidos mister medlemmer i Danmark og Tyskland. De yngre skal angivelig ha ønsket å samarbeide med innvandrerbander mens de eldre går over til arvefienden Hells Angels, som i tur samarbeider med casuals, nasjonalister og de fikk også mange rekrutter nå i Danmark.
@SpacemanSpiff, det er neppe noen tilfeldighet med at 10% dukker opp. Det holder med en sterkt leder og 10% hard kjerne. I moderne tid har man forsket på dette for verifisere tallene. Men de har nok været godt kjent på det tidspunktet Koranen ble skrevet. Hvorvidt de har vært skrevet ned er en annen ting.
Romerne hadde et klart forhold til hvor mange mann i forskjellige avdelinger, maks 10 mann i laget og maks 40 i troppen. Dette har med hvor mye den vanlige menneskehjerne klarer å håndtere, det hadde de nok kommet frem til ved erfaringslæring. Den romerske hæren forvitrer jo etterhvert og var over mange år konsentrert om opprørsbekjempelse, så akkurat dette var det nok også erfaringslæring på. Denne kunnskapen var høyst sannsynlig tilgjengelig, selv om den var muntlig overført.
@Aesop, jeg oppfatter at du nå snakker om mulige motkrefter ift jihadisten, utenom de statlige organene?
Hvis ikke statens organer viser seg oppgaven voksen så vil det oppstå motkrefter som vil søke å bekjempe motstanderen - jihadistene. Det er vanskelig å se hvor disse vil oppstå her i Norge. Tror ikke forholdene er like de som er i København.
@Belisarius
Jeg vet ikke om jeg vil tenke på bikere som motstandskrefter, som sådann, men snarere som en maskulin subkultur som skiller seg fra resten av samfunnet, men samtidig kjenner tilhørighet gjennom oppvekst, familie og venner.
Så tror jeg at det er uhensiktsmessig å tenke på Norge isolert. Vi er en del av det som skjer i Euorpa ellers.