- Vær vennlig forlat kantinen

Peter Kadhammar både intervjuer og kommenterer Lars Vilks og situasjonen han befinner seg i. Til tross for at de går til kantinen i Sveriges Radio, Skafferiet, og spiser sammen er det en ugjennomtrengelig vegg mellom dem. Kadhammer beskriver Vilks utenfra, som om han er et merkelig vesen, en unormal, en galning.

Han sammenligner ham med Raskolnikov som også har en øks og bruker den til å drepe en gammel kone for å kjenne hvordan det føles å drepe et menneske.

Hvordan man kan få assosiasjoner til Raskolnikov av Lars Vilks’ situasjon, sier noe om en journalist/kommentator som er disconnected fra virkeligheten. Kadhammar mener Vilks er lykkelig over det som skjer! Han mener Vilks trives med oppmerksomheten, selv om det betyr at noen står ham etter livet.

Vilks har bevisst gjort et stunt, han forsøker å følge opp, hindre at det havarerer. Hans eneste løsning er å fortsette spillet, for at publikum muligens kan forstå hva det handler om.

Provokasjonen er i dette tilfellet inne i hodet på seeren. Hva om han hadde kalt hunden sin for Muhammed, eller Jesus? Han valgte seg i stedet noen små miniatyrer.

Det er Vilks som lever i sin samtid. Kadhammar gjør det ikke.

Heller ikke det offisielle Sverige. Midt under lunsjen kommer sikkerhetsansvarlige på SR bort til bordet: Vilks må ikke være i det åpne landskapet, blant de andre medarbeiderne.

Provokationen lyckades. I går torde Lars Vilks ha varit den mest omtalade konstnären i västvärlden.

En producent kom till vårt bord och sa att den säkerhetsansvarige på Sveriges Radio bad Vilks att lämna serveringen. Han var välkommen in i huset, bakom de låsta dörrarna.

Her tipper det over. Vilks er i SR-huset for å gjøre et intervju, men SR tør ikke la ham spise i kantinen. De reglene kan ikke Vilks finne seg i. Han burde gått.

Vilks är lycklig

kjetil.myopenid.com

Vilks er en ekte kunstner. Samfunnet har skjelden likt ekte kunstnere.
grace

@ kjetil :) – samfunnet pleier å like kunstnere etter at de dør…

Det er lite kunstnersjel og kunstnerforståelse i samfunnet.
Ekte kunstnere er alltid forut for sin tid, pga sine egenskaper til å lese, erfare og tolke trekk i tidsånden (som går vanlige folk hus fordi).

Idag finnes det knapt kunstnere i landet vårt, – vi har istedet fått en gjeng statsbetalte kultur”personligheter” med større el mindre talent innen ulike uttrykk… Og så slikker de hånden som gir dem mat.
kjetil.myopenid.com

@ grace:

nettopp! men det som er saa komisk, er jo at Vilks (ihvertfall i dette tilfellet) er en slik hypermoderne konseptkunstner (eller event?-kunstner) :”eventen er kunstverket”. Vurdert utifra dette hypermoderne kriteriet er jo vilks eksepsjonelt dyktig, det er ikke bare bare aa trampe mordtrusler opp av bakken. men den offentligheten som ellers varmt forsvarer moderne uforstaaelig kunst, spessielt naar “folks flest” ikke forstaar den, de beviser jo naa at de forstaar den ikke selv.
grace

@ kjetil :) – Vilks er kunstner fordi han evner å gi estetisk uttrykk til fundamentale sider i samfunnet.
Offentligheten, som “varmt forsvarer moderne uforståelig kunst” forsvarer ikke kunst, men mer el mindre overfladiske uttrykk, SOM IKKE RØRER VED DET BESTÅENDE. Og som ikke er jordskjelv for samfunnets sjelsliv, om jeg kan si det sånn.

Sann kunst vekker, åpenbarer, utfordrer.
Fordi kunstnere alltid er forut for sin tid.

Hos kunstnerne er – som Bergson sier – “sløret løftet”.
Slik at de, med sin kunstnersans – kan SE.
De fleste av oss ser ofte tjukk tåke, der kunstneren ser skarpe konturer.
Og om vi ser, evner vi ikke å gi synet estetisk uttrykk.

En kunstner er en tenker som ser, og evner å uttrykke dette.

Derfor trenger vi dem så inderlig. De gir OSS å se.

Og det gjelder all kunst.
Musikk, billed, skulptur, ballett, litteratur – you name it.
For meg er sann kunst en superviktig bestanddel i livet, – akkurat som Bibelen og intuisjonen.
Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å leve uten kunst, den er alarmklokke, multivitaminer og gave i ett.