Hvis strømprisen holder seg på dagens 44 øre per kWh vil staten håve inn 44 milliarder i skatt, moms og utbytte. Staten plasserer seg selv i en vinn-vinn-situasjon, mens kundene må blø for hver kuldedag.
Staten har innført en avregulering av markedet og sørger for selv å håve inn penger på det som er en nyliberalistisk politikk: man sitter med bukten og endene: magasinene tappes ned og strømmen eksporteres, prisen dikteres av tilbud og etterspørsel. Når vannivået synker og prisen stiger er det norske kunder som må betale, og staten må betale enda mer.
Hadde det vært en privat aktør som oppførte seg slik, ville det vært ramaskrik. Partiene og mediene ville skreket over seg om rovdyrkapitalisme. Når det er Ap-staten som driver åger, er det liksom på vegne av oss alle. Virkelig?
Modellen for strømmarkedet fungerer snarere som mønster på andre områder: Den blir normgivende for nye måter å skattlegge befolkningen på: folk må ha strøm, og de må bo. Sentralbanksjef Svei Gjedrem uttalte at boligmassen på 4.500 milliarder er et naturlig skatteobjekt.
Inntekts- og formueskatt har nådd et tak. Momsen kan heller ikke overstige 25 %.
Strømmarkedet blir et eksempel på hvor langt staten har gått foran i å oppløse alminnelig samfunnssolidaritet. Midt-Norge betaler strømpriser som aldri ville blitt akseptert i Oslo-gryta.
Samtig står to mobile gasskraftverk ubrukt i Aukra.
VG har en god leder om prissjokket på strøm, og sier det er partienes vettløse politikk som er årsaken til strømkrisen.
For staten og regjeringen er penger viktigst. Miljøpolitikk koster, den byrden velter man over på kundene. Slik får man i pose og sekk: man spiller miljø for galleriet, og lar kundene betale.
Hovedårsaken er de norske politikernes hysteriske skrekk for gasskraft. De har basert en vesentlig del av statens inntekter og statens velstad på eksport av gass. De går heller ikke av veien for å impoertere en del av denne energien tilbake til Norge i form av elektrisk strøm – med det energitap den lange transporten uunngåelig medfører. Men de samme politikerne vil ikke for sine bare liv tillate at norsk gass brennes til strøm i Norge.
De to mobile gasskraftverkene til 2,5 milliard kroner står ubrukt i Aukra, og de vil ikke bli brukt selv om kraftprisen går opp i 8 kroner kilowatten.
Reglene er nemlig utformet slik at de aldri kommer til å bli satt i produksjon.
Dobbeltmoral
En vesentlig del av Norges inntekter er altså basert på at andre land slipper ut CO2, mens vi selv ikke kan bruke litt av den gassen til å produsere den strømmen vi mangler.
Absurd
Nettopp på Aukra ligger det anlegget som håndterer gassen fra Ormen Lange, og forsyner Storbritannia med 20 prosent av landets kraftbehov. Bare en brøkdel av den gassen er nok til å løse kraftkrisen i Midt-Norge.
Men anlegget på Aukra bidrar i stedet til å forverre krisen, fordi det selv trenger store mengder strøm for å eksportere gassen – strøm som hentes fra regionens vannkraft.
Kraftkrisen er ikke noe som “bare skjer”. Det er noen som har villet det slik. Det er en blanding av NSBsk vanskjøtsel, omlegging til det marked der man likevel vil beholde monopolets fordeler, miljøpolitisk fasade, og total tilsidesettelse av alminnelig anstendighet og samfunnsolidaritet.
Dette er Det nye Norge.