Stairway to heaven

Hans Rustad

Den spanske kunstneren Eugenio Merino, har laget kunstverket Stairway to heaven, som nylig ble utstilt i Madrid. Det ble øyeblikkelig solgt for 50.000 euro. Men den israelske ambassadøren hadde ikke sans for skulpturen.

The artist says that ‘Stairway to Heaven’, which is exhibited in ARCO, is not anti-Semitic, but reflects the alliance of civilizations.

The Israeli Embassy in Madrid sent a statement stressing its rejection of works by the Catalan artist Eugenio Merino presented in the gallery’s booth at the fair in Madrid 2010. Specifically, it shows its revulsion over the piece entitled Stairway to Heaven, which showed three Christians (a Muslim, a priest and a Jew) praying atop one another.

The Israeli embassy believes that the work by Merino have “items offensive to Jews, Israelis, and probably others.” “Values such as freedom of expression or artistic freedom sometimes serve in the costume of prejudice, stereotypes or mere provocation for provocation”. It also states that something “offensive is no less hurtful for pretending to be an artistic work.” “We think this is one of those cases and declare that this kind of provocation is successful precisely because common sense can not leave them unanswered”.

In the same vein, he explained that religion is always “problem” and said he has tried to be as “respectful as possible”. “I accept their criticism, but they must accept my work,” said the artist, who considers that his piece is not “aggressive” because it has an “air of true religiosity.” “You always have an opinion or interpretation that can not control. What others think depends on many elements I can not control, such as where you lived.

A sculpture entitled Stairway to Heaven by Catalan Eugenio Merino offends Israelis and Jews

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • Per A

    Men, er ikke hele symbolikken snudd på hodet, slik at “kunstverket” rett og slett bare er en simpel politisk løgn?

  • Therion

    Et nytt eksempel på den populære påstand om at “all religion er like ille”?

    Man kunne muligens vise forståelse for en påstand om at “all religion er like u-sann”.

    Men når man ser de praktiske konsekvenser av de enkelte religioner, blir muligens bildet mere nyansert?

    Det er ikke så veldig mange kristne, buddhistiske eller jødiske selvmordsbombere på markedet.

    Nuff said.

  • Jon Eirik Lundberg

    Det er nesten så man ikke legger merke til Uzien med lysestaken i bakgrunnen. Men bare nesten. Eugenio Merino er “kunstner” på samme måte som visse norske lektorer er “undervisere”. Den totalitære politikken diffunderer inn i alt humanistisk og gjør det til sitt vrengebilde. Under andre omstendigheter ville Morino ikke latt en fint fungerende Uzi bli stående og la seg tildekke av støv på den måten.

    Saddam Hussein hadde også en forsmak for lamper montert på forgylte AK-47. Skjønt smak og smak. Totalitarister elsker kitch.

  • Therion

    Where Angels Fear to Thread…..

    http://debatt.sol.no/content/et-tankevekkende-kunstverk

    Publikum forstår nok “kunstverket” godt nok.

    Den jødisk-plutokratiske -ex-bolsjevikiske alliansen, som også andre har beflittet seg med å avsløre.

    Ellers er det bare å si at jeg er møkk lei av å se at chasidim betegnes som “ortodokse”

    For å bruke en elendig analogi. Chasidim er vel snarere det jødiske svar på pinsevenner.

  • Per A

    “Den ortodokse jøden, som troner øverst, representerer alliansen mellom USA og Israel: vår tids finansielle elite, som setter den politiske dagsorden og kontrollerer store og små begivenheter verden over, inkludert alle kriger (Vietnam, Afghanistan, Irak osv.) Han er Kissinger, han er Mossad, han er Madoff.”

    Vi må vel etter denne anmeldelsen kunne snakke om kunst med høy Goebbels-faktor, noe som det forresten lenge har vært et marked for i den pengesterke del av det europeiske småborgerskap.

    Når det forøvrig gjelder chasidim, så betrakter ihvertfall de jeg kjenner seg selv som ortodokse, i likhet med pinsevennene og alle andre rettroende:)

    Enda et slikt kunstverk:

    http://un-certaintimes.blogspot.com/2008/08/odd-nerdrum-mordet-p-andreas-baader.html

  • Therion

    @Per A

    Alle troende er rett-troende.

    Men jeg har en viss sans for chasidim. Selv om jeg ikke deler deres standpunkt.

    http://www.youtube.com/watch?v=qZa9N4TeEbA

    Det nærmeste man kan komme en rystende opplevelse i musikk.

    Borochou es’Adoschem.

  • Jon Eirik Lundberg

    Det er en annen måte å tolke verket på også. Sett at den midterste og nederste har det til felles at de ustanselig skal se seg selv som “ofre” for den øverste?

    Den midterste har de siste hundreårene utviklet store politiske grener, hvor det presteaktige og det biologiske og det autoritære går opp i en helt egen “treenighet”, med fatale konsekvenser der den vinner frem (forrige århundres Tyskland, Russland, Albania, osv. frem i vår tid). Denne midt-karakteren er vel strengt tatt patetisk nok til både å undertrykke ham under og samtidig se seg selv som offer for den øverste. Kanskje han ved å få den nederste til å se seg selv som offer (for seg), gjør ham til offer (og seg selv til herre). Og det herre-aktige ved seg dekker han ved hjelp av en påstått undertrykkelse av ham ovenfra; faktisk kan han si til den nederste at vekten er så tung på grunn av den øverste.

    “Jeg som undertrykker deg er selv undertrykt, og belastningen jeg påfører deg skyldes ham”.

    Denne dobbeltrollen virker kjent. Man ser den daglig i de mekaniske demoniseringene av gruppene “muslimer” (1.3 mrd identiske personer) og “israelvenner” (de åndeløse, hatefulle og uinformerte massene i Vesten). De to stereotypiene er strengt tatt én og den samme, bare med motsatte fortegn.

    De to rekvisittene ved siden av skulpturen forteller at de to øverste religionene er sjelløse. Neonkorset viser at kristendommen er forvandlet til en kiosk (velg fritt på alle hyller og betal før du går). Lysestaken holdes oppe av krig. En rekvisitt for den nederste mangler, så skulpturen må foregi å være hans synsmåte: Resentimentet og hatet og uskylden som gjør de to er “legitime”.

    Budskapet er: “Resentiment og hat er legitimt”. Som modellert etter Nietzsches beskrivelse av kristendommen.

    Det er helt klart han i midten som kommer heldigst ut. For en kirke som er en kiosk er ikke farlig, bare verdiløs (bokstavelig talt). Mens lysestaken med geværet er en trussel på livet eller en “farligere fiende”. Så den undertykte nederst burde rette sin aggressjon mot ham, sin “indirekte” undertrykker, i stedte for den nærmeste, som bare er et middel for den andre. “Den egentlige”, som konspirasjonstanken baserer seg på.

    Det er lenge siden resentimentet hos de gudløse kristne ble utstilt. Hele forrige århundre var nesten én lang oppvisning, fra “heller gratis brød enn ytringsfrihet” via 2. VK til den tredje verdens “ingenious people should rule the land” og “menneskerettigheter er vestlig imperialisme”.

    Han i midten ordner de to andre i sitt vante skjema som Thesis og Antithesis. Dermed ender han selv i rollen som den historiske nødvendigheten, Synthesis; Verdens-frelseren, Den Tredje Vei.

    Kunstneren må å være denne midterste resentiment-karakteren fordi han både idoliserer den nederste (hans tro er ubesmittet av krig og kommers) og samtidig plasserer dette “det beste” og “ekte” lavere enn hans egen påståtte nihilisme. Som krystallisering av en nåværende ideologisk mainstream-mentalitet (eller “tidsånd”) treffer verket egentlig veldig presist.

    En beslektet form for “cunning” som den skulpturen beskriver (om så ufrivillig) finner man omtalt i Czeslaw Milosz’ bitter-kyniske dikt “Child of Europe” fra 1974.

  • Therion

    Til alle sammen

    La oss konstatere at dette makkverket er enda en påstand om at: Der Jud ist immer schuld.

    Jamen sa jeg Heil & Sæl.