Stortingets visepresident Akhtar Chaudry fra SV, vil at Politiets Sikkerhetstjeneste skal gripe inn når folk trues i nettdebatter. Hvordan det skal skje, sier han ikke noe om.
Chaudry, som er partiets justispolitiske talsmann, sier at PST må beskytte samfunnsdebattanter. Hvis han mener fysisk må PST mangedoble budsjettet.
Nylig anmeldte Antirasistisk Senter det de oppfattet som drapstrusler mot deres kommunikasjonsrådgiver Rime Berglund Steen. I nettruslene het det blant annet «måtte dere råtne i helvete ... DAU VEKK» og «måtte de gutta som prøvde å skyte krekar velge deg neste gang».
Chaudry sier til Klassekampen at privatpersoner som deltar i en samfunnsdebatt, bør få lik beskyttelse som myndighetspersoner mot trusler og sjikane.- Dersom mandatet ikke er til stede, må vi utvide det. Alle som bidrar til å utvikle demokratiet vårt, må få den beskyttelse de trenger, sier han.
Chaudry tilhører et parti som er mot Datalagringsdirektivet. Å spore opp de som fremsetter trusler uten datalogger er en umulig oppgave.
Ønsker Chaudry et samfunn der folk blir oppsporet for følelsesutbrudd, som det som oftest er? Utspillet virker ubetenksomt. Det eneste som kan løse problemet er forhåndsmoderering.

Har ikkje Antirasistisk Senter førehandsmoderering?
Dersom A.S. har førehandsmoderering, og dersom det er slik at det som A.S. tolka som trugsmål ikkje vart godkjend, men i staden meld til politet, så aukar det truverdet til A.S.
Men dersom A.S. har førehandsmoderering og la ut noko som dei oppfatta som trugsmål, for så etterpå å gå til politiet, så ser det rart ut.
Men, generelet: mange gonger verkar det som om det har høg status å få såkalla trugsmål imot seg: Arbeidarpartiet hadde i førre stortingsperiode ei som meinte at ho hadde få mordtrugslar på grunn av at ho argumentertet for ny ekteskapslov. Samstundes – eller rettare sagt lenge etterpå - kom biskopen på Møre ut og sa at han hadde fått trugsmål for å ha motsett syn. Kvifor hadde han ikkje gått til politiet? Fordi, som han sa, at folk kvar dag i dette landet mottek trugsmål. Med andre ord stilte han indirekte spørsmål ved den måten andre hadde handtert det å få trugsmål.
Så, «ubetenksomt»? Ja, kanskje. Men også ein del av ein maktkamp. Ei slags sverting av motstandaren/motstanden.