Pat Condell om rettssaken mot Geert Wilders

straffesaken som er er nesten religiøs i sin intensitet, fordi, la oss si det rett ut: Dette er ikke noe annet enn en kjettersak. De kan ikke gjendrive Wilders' påstander, så de har i stedet tydd til en form for billig rettslig triks vi ville ha forventet fra folk som Mugabe for å få sin motstander til å holde kjeft. De har beskyldt ham for å være splittende og provoserende, og ja, noen kan ganger kan sannheten være splittende og provoserende hvis den har vært undertrykt lenge nok og er blitt tilstrekkelig tabu, noe som helt klart har skjedd i Nederland, for ifølge påtalemyndigheten spiller det ikke engang noen rolle om det han sier er sant; det som betyr noe er at det er ulovlig.

Vel, når sannheten er lovstridig er det noe alvorlig galt med loven, for hvis sannheten ikke er noe forsvar, finnes det intet forsvar, og loven har ingen foranking, dermed vil den drive dit hvor den politiske formålstjenlighetens vind blåser, og denne uken blåse den rett inn i et lyssky rettslokale i Amsterdam hvor rettferdigheten nå vil måtte kjempe for livet uten det oksygen av sannhet som holder den i live. Dette er desperat taktikk fra desperate personer som har viklet seg inn i slikt et nett av relativistisk skyldfølelse at de ikke er i stand til å erkjenne sannheten, langt mindre forholde seg til den. De er som om de ville være rede til å kutte av seg hånden for ikke å bli oppdaget mens de klør seg i ræva offentlig.

Det som gjør det enda verre, er at de klamrer seg til noe som ikke engang finnes. Den multikulturelle boblen sprakk for lenge siden, da Pim Fortuyn ble myrdet, da Theo van Gogh ble myrdet, begge for den forbrytelsen det er å uttrykke en oppfatning i det som liksom skal være et av verdens ledende liberale demokratier. Det var da det nederlandske folket og alle andre i Europa kom ansikt til ansikt med multikulturalismen, hva den egentlig er og hva den egentlig betyr. På overflaten høres det ut som et hyggelig ord som bringer tankene hen på et slags regnbuesamfunn av gjensidig berikende kulturelle perspektiver, og hva kunne vel være bedre enn dét? Men det er slett ikke hva det er, og det var heller aldri meningen. Hvis de fra første stund hadde snakket sant om hva det egentlig er, nemlig islamisering, vet de at de aldri ville ha sluppet unna med det.

Men folk begynner å innse at islam faktisk er det de får, og det er alt de får, og det er grunnen til at Frihetspartiet leder på meningsmålingene i Nederland etter å ha vokst fra ingenting på noen få år. Og det er grunnen til at den herskende klassen er så desperat etter å ødelegge Wilders før neste valg, for de vet at hans synspunkter er tilstrekkelig populære til å endre saker og ting, til å bringe den multikulturelle løgnen til opphør og gi det nederlandske folket landet sitt tilbake, og det er grunnen til at han er under tiltale. Kan jeg si det?

Kanskje burde vi ikke være altfor overrasket over at det er gått så langt. Tross alt har de en tendens til å rotte seg sammen mot de populære politikerne i Nederland. Var det kanskje ikke slik Pim Fortuyn ble myrdet? En venstrevridd galning tok samfunnsinstitusjonene og pressen på alvor idet de sa at han var en fare for samfunnet ved å gå imot islamiseringen, og drepte ham for det. Dagen etter var alle folkene som hadde bakvasket ham plutselig hans beste venner. De var sjokkerte. Hvordan kunne noe slikt ha skjedd?

Men de visste alle hvordan det skjedde. Hele verden vet hvordan det skjedde. Og hvis det ikke hadde skjedd, ville ikke denne rettssaken ha funnet sted i dag fordi islam ikke ville ha vært det problemet det er i dag, og kanskje Amsterdam fortsatt ville ha vært en av verdens favorittbyer og ikke et sted hvor homofile kvier seg for å gå ut av redsel for å bli banket opp av muslimske ungdomsgjenger. Nederlands herskende klasse har vist at den er rede til å nedverdige seg til hva som helst, til og med å underminere selve hjørnesteinen i vestlig sivilisasjon, nemlig ytringsfriheten, for å tekkes en råtten ideologi som ikke bare er død, men hvis lik nå begynner å stinke.

Og dere kjenner den stanken godt. Det er den stramme blandingen av diktatur og feighet som vi alle har stiftet deprimerende godt kjennskap med. Her i Storbritannia vet vi bestemt alt om den. Vi har hatt med den å gjøre i 12 år. Og vi har ikke glemt de skammelige hendelsene på denne tiden ifjor da Wilders ble nektet innreise i Storbritannia fordi vår regjering lot seg true og herse med av en håndfull storkjeftede muslimer som satte seg fore å kvele ytringsfriheten i et fritt land og fikk lov til å gjøre det, fordi i motsatt fall kunne de ha blitt krenket. Å, Gud forby. Hvorfor i helvete skulle ikke muslimer bli krenket? Hva er de for noe egentlig, babyer?

Ingen bryr seg en dritt om hvor krenket resten av oss er over at vår kultur blir undertrykket av en aggressiv religiøs totalitarisme og at vi blir beordret om å holde kjeft om det. Og det er grunnen til at denne rettssaken ikke bare handler om Nederland. Den rammer oss alle sammen. Det nederlandske folket nyter velfortjent anerkjennelse for sin toleranse og fordomsfrihet, de samme kvalitetene som mange vil hevde opprinnelig fikk dem inn i denne knipen. Så de har kommet noe lenger på veien mot multikulturell underkastelse enn de fleste andre land, men det er en vei vi alle går langs i Vesten, og hvis vi fortsetter med det vil vi alle havne ved det samme ulykksalige veiskillet i en annen rettssal i et annet land. Det er kun et tidsspørsmål.

Redsel for ytringsfrihet er et symptom på et dypt nevrotisk og uærlig samfunn, hvilket er akkurat det vi befinner oss i nå. Over hele den vestlige verden er det den samme historien. Vi har regjeringer og politistyrker som kryper for islam mens de sløser bort våre borgerrettigheter på grunn av islam. Vi har massemedia som ikke engang kan bruke ordet "islam" i forbindelse med terrorisme enda de to tingene ikke kunne ha vært mer intimt forbundet om de var siamesiske tvillinger. Likevel er de mer enn villige til å brennemerke Wilders som en høyreekstrem politiker med den formen for ubesværet bakvaskelse som kalles journalistikk nå for tiden, særlig i det ynkelige BBC som til og med har vært for politisk korrekt til å bekrefte at denne rettssaken finner sted.

Den som ikke er sint og skamfull over det som skjer fortjener ikke å leve i et fritt samfunn. Rettssaken har allerede plettet Nederlands historie like mye som mccarthyismen gjorde med den amerikanske, og det kommer bare til å bli enda verre, for ikke bare har de uhederlige dommerne nektet Wilders de vitnene han trenger for å forsvare seg, de har også forvisset seg om at rettssaken vil falle sammen med valgkampen for å gjøre det så vanskelig som mulig for ham å tale sin sak for folket. Mannen er en helt, ikke en forbryter, og det er på tide at vi andre står frem og sier det høyt og tydelig, for det er for mye som står på spill til å fortsette å være høflig, og det er for mye som står på spill til å fortsette å være redd. Den intellektuelle terrorismen må opphøre. Våre medfødte rettigheter blir med vilje solgt av folk som ikke har eiendomsretten til dem, og vi er nå på nippet til å etterlate våre barn og barnebarn et samfunn som vi ikke ville ønske å bli født inn i. Det kan ikke bli mer umoralsk eller feigt enn det.

På engelsk har vi et uttrykk, vet dere: nederlandsk mot. Det er egentlig ikke mot i det hele tatt. Det er den typen mot du får når du har drukket litt for mye alkohol. Vel, nå finnes det et nytt uttrykk: nederlandsk rettferdighet. Det er egentlig ikke rettferdighet i det hele tatt. Det er den typen rettferdighet du oppnår når du har fått en overdose av kulturrelativisme og ryggraden din er blitt helt borte. Skam på Nederland. Skam på vestlige media for ikke å ha tatt høylydt til motmæle mot dette skjendige angrepet på vår grunnleggende frihet. Og skam og atter skam på de uhederlige dommerne i Amsterdam. Var det noe mer? Å ja, fred. Det ville ha vært fint, ikke sant?»